Investeringene øker, men fortsatt har norsk tech en rekke utfordringer, ifølge investorgeneral Rikke Eckhoff Høvding.

For noen år siden kunne det vel knapt vært noe bedre sted å møte lederen for interesseorganisasjonen for norske venture-investorer. Shifters sommerbåt har ligget til kais ved det som tradisjonelt har vært hjertet av norsk kapitalisme, Aker Brygge. Det er disse "gamle pengene" som Rikke Eckhoff Høvding og flere med henne ønsker finner veien inn i voksende norske tech-selskaper.

-- Det kreves mye tid og «lange», «tålmodige» penger for å investere i tech. Det er mye prøving og feiling, og som investor må du være med å støtte gründeren. Ikke alle norske investorer har godt nok internasjonalt nettverk, noe som er en utfordring når selskaper skal kommersialiseres og vokse internasjonalt. Her har venturefond en viktig rolle å spille, sier lederen for Norsk Venturekapitalforening.

Det som må til

De siste par årene har hun sett det hun beskriver som "en hel underskog" av nye selskaper. Den neste utfordringen er å få disse bedriftene til å vokse seg større og nå ut internasjonalt.

Sammen med NHO-organisasjonen Abelia lager bransjeforeningen nå en «scaleup»-rapport for å finne ut hvor skoen trykker. Det kan for eksempel være rekruttering av flinke folk, og hva som er til hinder for å hente internasjonal arbeidskraft og kompetanse til Norge -- enten det er rigide regler for arbeidsinnvandring eller opsjonsskatt.

-- Vi har veldig mange historier og mange vitnesbyrd, men vi har ikke en større undersøkelse som samler dette. Dette vil gjøre det lettere for oss å jobbe politisk med disse problemstillingene.

"Håpløs opsjonsbeskatning"

Hun vil gjøre det mer attraktivt å jobbe i norske oppstartsbedrifter -- ikke minst få en mer startupvennlig opsjonsskatt, med "rett skatt til rett tid". Ikke slik som nå, at de ansatte må betale skatt på opsjonsgevinster de ennå ikke har fått penger for, lenge før gevinsten realiseres.

-- Det er en utfordring å finne og beholde talent, både utviklere og folk med erfaring fra salg og markesføring innen tech. De er attraktive på arbeidsmarkedet, så ikke alltid like lett å lokke til vekstselskaper. Et problem som for øvrig forsterkes av en håpløs opsjonsbeskatning.

I fjor ble det endelig innført en ordning som letter situasjonen for en del startups, men den har sterke begrensninger i antall ansatte, alderen på selskapet og størrelsen på beløpet. Reaksjonene var sterke da regjeringen la frem ordningen, da det viste seg at den lenge varslede «gründervennlige opsjonsskatten» hadde blitt en skygge av seg selv.

-- Man er på gli, men det må jobbes videre. Det virker som alle unntatt Finansdepartementet er enige om at vi bør ha en utvidet ordning, sier NVCA-lederen.

Hun tror utfordringen er at det er vanskelig å si hvor mye dette vil koste staten dersom man utvider ordningen.

-- Selv om dette på sikt vil gi staten flere inntekter, når du får flere større selskap, er det en krevende øvelse å regne på, mener Eckhoff Høvding.

Om voksenopplæringen av politikere

-- Er det et problem at politikere kan for lite om tech og venture, og ikke ser hvilke utfordringer som må løses?

-- Mitt inntrykk er at de fleste politikere er nysgjerrige og kunnskapssøkende om tech, digitalisering og alt vi skal leve av i fremtiden, og som konsekvens av det også venturekapital. Men blant enkelte regjerer det en skepsis og manglende forståelse for at forskjellige typer finansaktører er viktig for å hente kapital til selskaper, bidra med å sette strategier for fremtidig utvikling, og sikre at de har tilstrekkelig med penger til å gjennomføre forskningsprosjekter, kommersialisering, nye fabrikker eller hva det skulle være. Det virker som om noen politikere tror at alle som driver med finans bare sitter i excel og teller egne penger. Det er jo helt høl i huet, mener hun.

-- Hvordan få dem til å forstå dette feltet bedre?

-- Hele bransjen må vise mer åpenhet. Da jeg jobbet som finansjournalist i London for ti år siden, skrev norske aviser knapt om venture i det hele tatt, og få aktører ønsket å uttale seg i pressen. Nå er det mye bedre, de stiller på intervjuer, holder foredrag både på bransje-eventer og universiteter, og blir med på møter på Stortinget og under Arendalsuka. Men vi kan nok intensivere innsatsen enda mer. Forklare bedre, og være oftere i andre aviser enn bare Shifter og Finansavisen, påpeker NVCA-lederen.

Noen sier "hæ"

-- Men hvilket bilde har folk flest av venturekapitalistene?

-- Jeg liker å tro at folk flest syns at det er spennende med folk som investerer i ny teknologi, tar risiko og satser. Men ordet «venturekapitalist» er det nok en del som er litt skeptisk til, det høres jo litt amerikansk og unorsk ut.

-- Hva sier venner og bekjente når du sier du jobber med interessene til venturekapitalister?

-- Noen sier selvfølgelig «hæ», en del sier «spennende - jeg har faktisk en ide til en ny dings» og en siste gruppe spør om jeg bare jobber med skatt. Svaret på det siste er nei - jeg jobber mest med å forklare hva et venturefond er, hvordan det fungerer og hvordan de er en del av den norske økonomien - og fremtidens økonomi ikke minst. Også litt skatt da.

Trenden snur

-- Du kaller det en underskog av startups, tenker du at vi klarer å opprettholde kvaliteten når det blir så mange?

-- I fjor gikk antallet investeringer i såkornssegmentet opp, mens ventureinvesteringer i norske selskap dalte. Det har jo vært en diskusjon i det norske venturemarkedet, om det er mangel på kapital eller mangel på god startups. Kanskje har begge leire litt rett. Det at kapitalen for eksempel har gått til Sverige, har gjort at nordiske startups foretrekker Stockholm fremfor Oslo. Men jeg tror trenden er i ferd med å snu.

Hun ser for seg et oppsving på den norske tech-scenen.

-- Kommer alle selskaper som er startet nå til å bli lokomotiver i den norske økonomien? Helt sikkert ikke. Men noen av dem kommer til å bli det.