Norske gründere kaprer EU-millioner for å skape roboten som kan ta over byggeplassens farligste jobber

Gründere fra Sogndal og Oslo skal samarbeide med noen av de tyngste aktørene i den europeiske byggebransjen, for å skape robotene som skal ta over for håndverkerne.

NLink har fått stor oppmerksomhet for roboten “Drilly”. Den automatiserer boringen av hull i betongtak på ny bygg, der det skal festes elektronikk og annet utstyr – en jobb som tar både tid og krefter for et menneske, og dessuten bidrar til helseplager. Selskapet tjener allerede penger på boreroboten, og har interessenter i flere verdenshjørner. Nå får robotgründerne et nytt oppsving.

Sammen med europeiske gigantinstitusjoner og selskaper skal de utvikle en ny type byggeplassrobot som skal montere fasadeelementer på store bygg.

– Jeg kan ikke gå nærmere inn på detaljene per i dag, da noe prosjektplanlegging gjenstår, men dette blir noe verden ikke har sett før, sier gründer Konrad Fagertun i nLink, som er lokalisert delvis i Sogndal og delvis på StartupLab i Oslo.

Millioner til vekst

Den norske startupen er med i et konsortium av storheter som Fraunhofer, Technische Universität München (TUM) og Tecnalia, der nLink står for robotdelen av prosjektet. Også andre teknologibedrifter, arkitekter og entreprenører bringer med seg nødvendig ekspertise. EU har bevilget opp mot 40 millioner kroner til prosjektet, og nLink vil få en solid porsjon av kaka.

­­– Utviklingen i forbindelse med EU-prosjektet vil kreve mer personell, slik at det ikke går på bekostning av fremdriften til boreroboten vi allerede har, påpeker Fagertun.

EU-prosjektet går over to år, og er en del av Horizon 2020-programmet. I dag er de bare en håndfull ansatte. Fagertun spår at selskapet nå vil doble seg innen ganske kort tid, både med tanke på dette prosjektet og boreroboten.

Løser sikkerhetsrisiko

Fagertun holder kortene forholdsvis tett til brystet, og det vil først etter hvert bli aktuelt å se tegninger av den nye roboten.

Han forteller at roboten vil løse et enormt sikkerhetsproblem. Fundamentet og rammen til bygget, med søyler, gulv og tak vil stå ferdig.

– Roboten skal montere fasadeelementer som vegger, vinduer og andre flater. Det utgjør gjerne et enormt areal. I dag er det stor risiko knyttet til denne typen arbeid, sier Fagertun.

Arbeidsulykker der arbeidere faller utenfor kanten av bygget eller kommer i klem, skjer relativt hyppig.

– Høres ut som en figur som blir ganske så mye større enn lille “Drilly”?

– Ja, det blir større og den kan tolerere større ting.

Gjenbruk

Selv om roboten nLink nå skal utvikle er av en helt annen dimensjon enn boreroboten selskapet allerede har skapt, handler det om å bruke mye av den samme teknologen. Det aller viktigste i den eksisterende roboten er softwaren som posisjonerer roboten. Mye av den avanserte programmeringskoden kan brukes raskt om igjen.

– Vi har gjort veldig mye allerede før prosjektet har begynt. Vi begynner ikke på null, men er et godt stykke på vei. Det er viktig for oss og prosjektet, sier Fagertun.

Han peker på hvordan det er haugevis av selskaper som jobber bare med software, mens det er færre som jobber i skjæringspunktet mellom software og hardware, der nLink er. Dessuten har erfaringen fra byggeplass, og utfordringene den første roboten har møtt der, gjort nLink til en attraktiv samarbeidspartner, til forskjell fra de som har sittet mest på kontoret, ifølge Fagertun.