nLink er en av de norske startupene som har fått midler fra Horizon2020, i samarbeid med europeiske forskningsmiljøer. Her med Jørn Nilsson (f.v.), Tom Asle Henninge, Håvard Halvorsen og Halvor Gregusson. Foto: nLink
nLink er en av de norske startupene som har fått midler fra Horizon2020, i samarbeid med europeiske forskningsmiljøer. Her med Jørn Nilsson (f.v.), Tom Asle Henninge, Håvard Halvorsen og Halvor Gregusson. Foto: nLink

Norske miljøer har hentet 4,6 milliarder kroner fra EUs gigantpott for nytenkning

Publisert Sist oppdatert

Flere aktører som lykkes med store søknader.

Flere fremgangsrike norske startups har fått støtte fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, det siste året. Blant andre robot-gründerne i nLink, som automatiserer boringen i betong i nye bygg. Gründere fra Sogndal og Oslo samarbeider med noen av de tyngste aktørene i den europeiske byggebransjen, for å skape roboter som skal ta over for håndverkere, spesielt på de tunge og helsemessig krevende delene av arbeidet. Den norske startupen er med i et konsortium av storheter som Fraunhofer, Technische Universität München (TUM) og Tecnalia, der nLink står for robotdelen av prosjektet.

Nå viser en ny opptelling at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer gjør det markant bedre enn tidigere i konkurransen om EU-forskningsmidler. Regjeringen har satt som mål at norske forskere skal hente ut to prosent av totalbudsjettet i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Ved siste måling lå andelen på 1,91 prosent. I juni lå andelen norske forskere hentet hjem på 1,81 prosent, viser en pressemelding fra Forskningsrådet.

Nærmer seg målet

-- Målrettet jobbing over lang tid gir resultater. Regjeringens ambisjon er at vi skal nå en returandel på 2,0 prosent, og vi ligger tett opp til det målet. Spesielt gledelig er at det er flere aktører som har lykkes med store søknader. Det er bare å gratulere, mener kunnskapsminister Henrik Asheim i pressemeldingen

Norsk andel måles ut av andelen av de konkurranseutsatte søknadene som tilfaller norske aktører. Utgangspunktet for målingen er i søknader, ikke finansierte prosjekter. Dette gir de mest oppdaterte tallene, men også noen kjente, men små målefeil. Nye målinger kommer tre ganger i året fra Europakommisjonens database over søknader til rammeprogrammet.

-- Vi har intensivert arbeidet med å mobilisere forskningssøknader til EU ytterligere de siste årene for å få mer igjen gjennom EU-forskningssamarbeidet. Forskningsrådet jobber sammen med institusjonene for å få fram sterke søknader. Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing. Det er vi veldig glade for, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i pressemeldingen.

Kvaliteten på søknadene opp

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning inneholder en opptrappingsplan for stimuleringstiltak for norsk deltakelse i H2020 og regjeringen har lagt frem en egen strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Det er særlig et mål å øke vårt gjennomslag i det europeiske forskningsrådet, ERC.

-- De nyeste målingene viser at vi er på riktig vei. Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Da må vi sørge for at kvaliteten på innsendte søknader blir forbedret, antall søknader med norsk deltakelse går opp, og at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter, sier Henrik Asheim.

Powered by Labrador CMS