IP og PATENT
Færre kvinner søker patenter
– Norge kan gå glipp av viktig innovasjon og potensielt nye produkter og tjenester, sier avdelingsdirektør Elisabet Mæland Fosse i Patentstyret.
Tidligere i år kom sjefen i Patentstyret, Katrine Myhre, med et hjertesukk i Shifters spalter. Hun ba norske virksomheter ta i bruk immaterielle rettigheter (IP) for å sikre investeringer, kvalitetssikre ideene sine - og styrke konkurranseposisjoner og inntjeningspotensial.
Ifølge statistikk fra Det europeiske patentkontoret (EPO) sank antallet norske patentsøknader i fjor.
Nye tall fra Patentstyret viser nå at kun 4,9 prosent av oppfinnerne som søkte norske patenter i fjor, var kvinner.
Det er det laveste nivået siden 2011, opplyser Patentstyret i en pressemelding.
– Det er bekymringsfullt at vi i stedet for en økning i antall kvinnelige oppfinnere, ser en langvarig nedgang i Norge, sier avdelingsdirektør Elisabet Mæland Fosse i Patentstyret.
– Patentering er en viktig motor i norsk innovasjon, og tallene fra 2022 viser at Norge kan gå glipp av viktig innovasjon og potensielt nye produkter og tjenester.
Til sammenligning ble den høyeste andelen kvinnelige oppfinnere i patentsøknader notert i 2015/2016. Da lå tallet på godt over syv prosent.
Statistikk fra utenlandske patentorganisasjoner viser høyere andeler av kvinnelige oppfinnere enn utviklingen vi ser i Norge.
En oversikt fra WIPO (World Intellectual Property Organization) viser at andelen kvinnelige oppfinnere i patentsøknader i 2021 lå på 16,5 prosent globalt. Tall fra EPO viser at andelen kvinnelige oppfinnere har økt jevnt og trutt, og i 2019 var den på omtrent 13 prosent.
I Danmark, Sverige og Island ligger kvinne-andelene nærmere europeisk nivå.
