Regjeringen legger opp til «delvis deltakelse» i EUs milliard-program

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen legger opp til en «delvis deltakelse» i programmet InvestEU i perioden 2021 til 2027, skrives det i en pressemelding.

Programmet kan gi næringslivet tilgang til lån, garantier og egenkapital fra blant andre Den europeiske investeringsbanken og Det europeiske investeringsfondet, i en størrelsesorden som ikke tilbys i Norge i dag.

– Det er en sentral del av innsatsen for Europas grønne giv, styrkingen av kapitalmarkedet i tidlige faser og utvikling av industrien i Europa. Dette er viktig når vi skal skape de nye grønne arbeidsplassene, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

EUs ambisjon er å utløse offentlige og private investeringer for 372 milliarder euro.

Eventuell norsk deltakelse i programmet vil besluttes nærmere i statsbudsjettet for 2022. Nærings- og fiskeridepartementet vil nå utrede hvilke virkemidler Norge bør ta del i, og legge dette frem for Stortinget i statsbudsjettet for 2022.

Erstatter 13 tidligere programmer

InvestEU avløser låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidler fra 13 tidligere programmer, og skal supplere virkemidler fra øvrige programmer som regjeringen foreslår deltakelse i (se liste nederst i artikkelen).

– Programsamarbeidet i EU gir Norge tilgang til viktig forskning, infrastruktur og teknologi som vi vanskelig kan utvikle alene. InvestEU er hovedvirkemiddelet for å skape næringsutvikling og nye jobber fra denne innsatsen også i Norge, sier Nybø i pressemeldingen.

EØS-avtalen sikrer Norges mulighet til å delta i virkemidlene under InvestEU, på like vilkår som medlemsstatene.

Den endelige utformingen av virkemidlene og dermed også hvilke økonomiske forpliktelser en norsk deltakelse vil innebære, er ikke endelig klar fra EUs side, opplyser regjeringen.

Det er ventet at dette vil bli avklart sommeren 2021 med implementering av virkemidlene fra slutten av 2021 eller tidlig i 2022.

Regjeringen ønsker norsk deltakelse i følgende EU-programmer:

  • EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa
  • EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+
  • EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor, Kreativt Europa
  • EUs romprogram
  • EUs helseprogram EU4Health
  • EUs ordning for sivil beredskap (UCPM)
  • Det europeiske forsvarsfondet (EDF)
  • Digitalt Europa (Digital)
  • Delen om sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) i Det europeiske sosialfondet+ (ESF+)
  • Deler av programmet for det indre marked
  • Finansieringsprogrammet InvestEU