Regjeringen vil endre loven for å sikre internett til alle
For å sikre at alle husstander og bedrifter får rett til grunnleggende bredbåndstjenester, vil regjeringen pålegge leverandører leveringsplikt.
Det nye forslaget, som innebærer at myndighetene kan pålegge en eller flere tilbydere av bredbånd leveringsplikt, er nå sendt ut på høring med frist 3. desember.
– Gode bredbåndstjenester er viktig for å skape vekst og levende lokalsamfunn i hele landet. Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fortsatt områder i distriktene som er helt uten et tilfredsstillende tilbud, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Fra før har leverandører av telefontjenester leveringsplikt, og det er denne lovhjemmelen regjeringen ønsker å utvide. Forslaget er en oppfølging av EUs nye ekomregelverk, som ble vedtatt 11. desember 2018. Det pålegger medlemsstatene å sørge for at alle forbrukere skal ha "rimelig tilgang til bredbånd med tilstrekkelig hastighet til å kunne bruke et fastsatt minimumsett av tjenester" fra årsskiftet 2020/21, ifølge høringsbrevet.
Forslaget som er sendt på høring skisserer to løsninger, der leverandører plikter til å levere enten 10 eller 20 megabit per sekund nedstrøms og 2 megabit per sekund oppstrøms.
– Bredbånd er en viktig del av et moderne samfunn, og begge de foreslåtte bredbåndshastighetene vil dekke et grunnleggende behov for husstandene og sikre en rett til bredbåndstjenester. Dette er ikke minst viktig når Telenor nå har varslet at kobbernettet skal fases ut, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup i meldingen.
I høringsnotatet er det skissert flere forslag til hvordan leveringsplikten kan finansieres, deriblant ved bruk av offentlige midler, ved å dele nettokostnadene mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, eller ved en kombinasjon de to. Hvilken modell som velges vil bli avgjort etter høringen, skriver regjeringen.
– Det er svært gledelig at alle skal sikres bredbånd. Etter vårt syn vil dette løfte grunnfjellet i kommunikasjonen uavhengig av geografi og teknologi, sier direktør for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Elisabeth Aarsæther, i en egen pressemelding.