Jørgen Skogmo jobber som luftambulansekoordinator ved 113-sentralen Oslo universitetssykehus Ullevål. For tre år siden fikk han ideen om å implementere video i 113-samtalene.

Han brukte fritiden på å bygge tjenesten, og i sommer har piloten vært i bruk på flere store AMK-sentraler rundt om i landet.

– Tanken var hele tiden å lage dette gratis, og tilby det «free of charge» til alle 16 AMK-sentralene i Norge, forteller han.

Nasjonal dugnad

– Siden nødmeldetjenesten på 60-tallet har vi alltid bare hatt bare hatt lyd. Og det kan være spesielt utfordrende på blant annet hjertestans, i tillegg til at det er vanskelig for menigmann å vurdere; kritisk skade eller ikke? sier Skogmo.

Etter å ha utviklet løsningen tok han i 2018 med seg ideen til den ideelle stiftelsen Norsk Luftambulanse, som drifter helikopterberedskapen i det norske helsevesenet. De står også bak appen Hjelp 113 .

– Jeg så for meg å integrere løsningen i 113-appen, og ha det som en ekstrafunksjon der, sånn at folk slipper å forholde seg til nye ting hele tiden.

Videoløsningen er todelt, og fungerer både i og utenfor 113-appen.

– Vi har mulighet til å sende sms til hvilken som helst telefon, hvor man godkjenner tilgang til kamera. I 113-appen ligger det latent som en del av godkjenningen når du laster ned appen.

Luftambulansen hadde selv lekt med tanken om å få video implementert. Nå hadde Skogmo en gylden mulighet, og arbeidet med en demoversjon startet.

– Vi gjorde løsningen til en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv». Tanken var hele tiden å lage dette gratis, og tilby det «free of charge» til alle 16 AMK-sentralene i Norge. Og det var også arbeidsgruppa i SRVL positive til.

Tusenvis av videosamtaler i sommer

Men selv om Skogmo hadde en fot innenfor hos AMK i Oslo, måtte mange godkjennelser til før løsningen kunne testes, deriblant fra Helsedepartementet, som var godt kjent med prosjektet.

– Det er ikke bare bare å implementere et nytt system på Norges største AMK. Det er mange godkjennelser som må på plass.

Planen er at løsningen over tid skulle inn i alle AMK-sentraler, og alle legevaktsentralene i Norge.

– Det er snakk om over 100 sentraler. Så det er selvfølgelig gøy for min del, men mest av alt utrolig viktig.

– Hvordan planlegger du å videreutvikle og vedlikeholde løsningen?

– Systemutviklere hos NLA Solutions jobber sammen med meg om det. Drift er det HDO (Helseforetakenes driftsorganisasjon) som overtar. Løsningen vi har laget er veldig lett å migrere inn i en fremtidig totalløsning for AMK. Det er et stort prosjekt på gang som skal se på en «totalpakke» for alle AMK-sentralene.

Tusenvis av videosamtaler på to måneder

Gjennom sommeren har Skogmo og Norsk Luftambulanse kjørt pilot på løsningen. Sammen med AMK Oslo har Bergen, Bodø og Namsos fått teste tjenesten, i tillegg til et godt knippe legevaktsentraler.

– Nå er vi på tampen av prosjektet, og bare AMK Oslo alene har hatt over 2000 videosamtaler ved nødsituasjoner.

– Hva får du på video som du ikke får på en vanlig telefonsamtale?

– Du kan tenke deg en lege på et akuttmottak, og be han ta bind for øynene og likevel praktisere. Det er slik nødsamtaler foregår, forteller han.

Redder liv

– Ofte ser vi at selv om vi veileder over telefon hvordan innringerne skal utøve hjerte-lunge-redning, kommer ambulansen frem, og da viser det seg at de kanskje trykker på feil sted, ikke har lagt vedkommende på et hardt underlag eller ikke trykker hardt nok. Da er kvaliteten på hjelpen før ambulansen kommer ganske meningsløs. Nå har vi muligheten til å være der med dem, instruere, og vi får visuell feeback. På hjertestans kan det være avgjørende for å redde liv, sier Skogmo.

Han forteller at han har uendelig med eksempler på samtaler hvor videotilgangen har reddet liv, bare under den korte pilotperioden.

– Vi fikk inn en telefon fra et treningssenter i Oslo. En person løp på mølla og falt plutselig i bakken. Han hadde kramper. Da vi satt på video, så vi med en gang at dette var hjertestans, og vi fikk en personlig trener til å starte HRL, samtidig som vi instruerte dem om hvordan de skulle bruke hjertestarter. Kvaliteten på HLRen var så god at vedkommende fikk egen hjerterytme før ambulansen kom. Hvis vi ikke hadde sett på video at det var snakk om hjertestans kunne situasjonen vært en helt annen. Da kjenner man at nakkehårene reiser seg.

Distriktshjelp

Han legger til at det også i rurale strøk kan være svært viktig.

– Der bor folk gjerne langt unna sentralen. Med video på natten kan man mye raskere se om det er grunn til å sende ut ambulanse, om det er nødvendig å dra på legevakt, man kan se på sår og utslett, noe som gjør det lettere å vurdere.

Og Skogmo forteller at de ansatte på AMK er godt fornøyde med verktøyet.

– Den samme tilbakemeldingen kommer fra alle. «Dere må ikke finne på å skru av det». Jeg tror mange ser nytten i det nå som de faktisk vet at det går an.

– I mine øyne er dette et godt eksempel på samarbeid i privat og offentlig sektor.

– Men du tok ikke betalt?

– Dette er gjort på ideell basis. Men for meg var det viktigst å lage et verktøy som reddet flere liv, og som gjorde jobben for mine kolleger lettere.

De 10 millionene

Nylig kom det frem at det ikke alt har vært fredfullt rundt prosjektet til Skogmo og Norsk Luftambulanse. For mens de hadde laget en ferdig løsning, og startet samarbeidet med Helsedirektoratet, hadde flere fått samme idé. Dokumenter Nettavisen har fått tilgang til, viser at prosjektet har skapt bråk med helsevesenet i Vestre Viken.

Klinikk for prehospitale tjenester fikk i juni i fjor tildelt 10 millioner kroner fra Innovasjon Norge i en innovasjonskontrakt for å utvikle en tilsvarende løsning.

Skogmo hadde på dette tidspunktet en funksjonell versjon, mens Vestre Viken ennå ikke hadde knyttet seg til et selskap.

To måneder før Vestre Viken fikk tildelt millionene, hadde også Skogmo vært i kontakt med Innovasjon Norge for å be om veiledning, og hadde et møte med de i april.

– Mens vi hadde sittet og bare gjort vår greie i stillhet, gikk de ganske raskt ut i media. Jeg ble veldig slått i bakken av det. Men vi bestemte oss bare for å ta på skylappene og jobbe videre, sier Skogmo.

Konflikten

Shifter får opplyst at Vestre Viken tar sikte på å ha sin løsning klar i 2022. Foretaket skal ikke bruke Skogmos teknologi, men jobber med en egen pilot. Vestre Viken følte seg kuppet, går det frem i dokumentene Nettavisen har hentet ut.

En direktør i Vestre Viken skriver følgende i et bekymringsbrev til sine overordnede:

«For VV (Vestre Viken, journ. anm.) sin del kan vi komme opp i en situasjon der det vil bli stilt spørsmål om vi har «lurt» Innovasjon Norge og fått tildelt midler på feil grunnlag. Om denne uheldige historien kommer ut i det offentlige rom, ser jeg at det kan være en risiko at det vil bli stilt spørsmål om årsaken til at helseforetakene ikke har samarbeidet om dette prosjektet og bruk av offentlige midler».

Ikke til vurdering

Selv om løsningen Vestre Viken jobber med er tilnærmet lik den eksisterende, mener prosjektleder Hans-Christian S. Platou at den vil være bedre.

– Vi har som mål at vår løsning skal fungere på de nye systemene som nå snart skal inn i alle AMK-sentraler, det gjør ikke den piloten, ifølge Platou.

– Vurderte dere noen gang å kjøpe Luftambulansens løsning og bygge videre på den?

– En innovasjonskontrakt er en offentlig anskaffelse. Løsningen til Luftambulansen er ikke gjort som en offentlig anskaffelse, men heller på oppdraget fra departementet. Vi er nødt til å følge regelverket for offentlige anskaffelser.

Ikke teknisk vanskelig

– 2022 er lenge til, når det allerede finnes en løsning som er i bruk?

– Vi har lyst til å komme i gang med pilotering og testing før det. Vi har fått beskjed om at det å lage en lik løsning som Luftambulansens, er noe vi kan starte med mye tidligere, som deling av bilder. Så kommer de tingene som er mer avanserte etter hvert.

Ifølge Platou har at Vestre Viken ingen planer om å bruke Luftambulansens videoløsning.

– Nei, vi skal bruke vår egen løsning. Vi har fått beskjed om at selskapet vi inngår kontrakt med kan lage en løsning ganske raskt. Vi har blitt fortalt at løsningen Luftambulansen har, ikke er teknisk utfordrende, og vi kan ha den oppe å gå i god tid før 2022.