Shifters Investorundersøkelse DEL 1

53 norske startup-investorer om krisen, mulighetene og når de setter inn støtet

Samlet forvalter de titalls milliarder kroner. Her ser de etter muligheter nå.

Lise Fulland i StartupLab Ventures og Magne Uppman i Snö Ventures kommenterer.
Publisert Sist oppdatert

Sentralbankens punsjbolle ble brutalt revet bort fra det børsnoterte tech-markedet etter det som under pandemiårene nok var en nokså vill alene-hjemme-fest.

Nå er festen definitivt over, og 2022 ligger an til å gå inn i historiebøkene som et skikkelig «året derpå».

Kortversjonen

  • Shifter har gjennomført en undersøkelse med en rekke ledende norske startup-investorer som samlet forvalter flere titalls milliarder kroner.
  • Funnene i undersøkelsen blir presentert i en serie artikler denne høsten.
  • Del 1 (denne artikkelen) tar for seg hva investorene har tilgjengelig for nye investeringer og hvor de ser muligheter akkurat nå.
  • Del 2 og 3 tar for seg trendene som ligger bak investorenes investeringsstrategi og hvem de tror blir Norges neste enhjørning.

Spørsmålet er hva som skjer med startups nå og neste år.

Shifter har spurt 53 norske startup-investorer som samlet forvalter flere titalls milliarder kroner om hva de har i tørt krutt og hvor de ønsker å plassere det fremover.

Sentrale funn i undersøkelsen

  • Rundt halvparten i tørt krutt. Hvor stor andel av kapitalen som er tilgjengelig for nye investeringer varierer mye, men snittet er på 45 prosent. Jo større forvaltningskapitalen er, desto høyere andel tilgjengelig. Resten er tilgjengelig for oppfølging av selskaper i porteføljen og annet.

  • Jevnt og trutt. 83 prosent venter ikke på at markedet skal bunne ut før de trapper opp investeringene.

  • Eventyrlig avkastning. Over halvparten av investorene oppgir å ha mer enn 20 prosent årlig avkastning på forvaltningskapitalen siden oppstarten av fondet.

  • Interessert i SaaS og energi. 80 prosent av investorene oppgir at SaaS / programvare er et interessant tema for dem akkurat nå. Mens både energi / elektrifisering og grønn teknologi er interessant for over halvparten nå.

  • Prisingen er fornuftig. 60 prosent av investorene ser gode muligheter og tenker at flertallet av selskapene er nokså korrekt priset nå, mens resten synes det er ok, men at gode selskaper er dyre. Noen ganske få mener at det fortsatt er dyrt.

  • Flest optimister. Hver fjerde investor i undersøkelsen mener at det ser mørkt ut for kapitalmarkedet i 2023, mens hele 66 prosent tror det blir et normalår og litt svakere enn i 2022. Større fond er mest pessimistiske. Flertallet av forvaltere av mer enn en milliard kroner tror på kapitaltørke.

Sitter klar med mye penger

Et lyspunkt for startups på pengejakt er at det store flertallet av investorer kjører på nokså upåvirket av børsklimaet. Hele 80 prosent svarer at de ikke forsøker «å bunne markedet før de trapper opp investeringene».

Dessuten sitter investorene på mye tørt krutt. Samlet oppgir de å ha litt under halvparten av forvaltningskapitalen igjen til nye investeringer.

Det er ingen liten sum. Flere av de største fondene som oppgir å forvalte mer enn 10 milliarder kroner hver, er bare så vidt i gang med å plassere pengene. Et grovt overslag tilsier at minst 15 milliarder kroner skal skyves inn i startups i Norge og andre steder før disse investorene er fullt investert.

Frykter kapitaltørke

Samtidig er det ingen tvil om at en del av investorene ser med gru på det som foregår i finansmarkedene. Her går det et betydelig skille mellom forvaltere av små og store pengesekker.

Shifters investorundersøkelse

  • Shifter har tatt kontakt med en rekke startupinvestorer som har vært aktive i Norge de siste årene.
  • Vi vet hvem vi har sendt undersøkelsen til, men svarene er avgitt anonymt.
  • Undersøkelsen er gjennomført mellom 23. og 29. september 2022.
  • Mens halvparten av respondentene er investorer med mindre enn 100 millioner kroner i forvaltningskapital, er den andre halvparten spredt mellom 100 og over 10 milliarder kroner i forvaltningskapital.

  • Investorene går inn med alt fra 100.000 til over 500 millioner i typiske investeringsbeløp.

Mens engleinvestorer og mindre fond orientert mot veldig tidlig fase, stort sett oppgir at 2023 blir et ok eller normalt år, er de med over milliarden i forvaltningskapitalen mye mer pessimistiske. Over halvparten av dem av dem tror det går mot kapitaltørke.

Tilbake til normalen

Lise Fulland er investeringspartner i StartupLab Ventures.

– Vi skal investere i rundt 20 selskaper hvert år uavhengig av markedet og børsene, og vi har hentet kapital til å gjøre det, sier hun. – Vi er ikke interessert i å sitte og vente, men investerer i det som er.

Hun forteller at investorene rundt StartupLabs porteføljeselskaper, som gjerne skal komme inn i senere faser, har fått merkbart bedre tid enn for ett år siden.

– Da gikk rundene veldig fort. Nå er det mer tilbake til normalen. Investorene er litt mer usikre på prisinger, og prosessene tar litt mer tid, men så blir man også bedre kjent, og det er bedre for begge parter, sier hun.

Fulland tror det er litt forskjell mellom fasene som selskapene befinner seg i.

– Det er grenser for hvor langt ned det kan gå i de tidligste fasene, sier hun.

Slik hun opplever markedet, er prisingen fornuftig.

– Jeg vil ikke kalle det en nedkjøling, men normalisering fra det litt overopphetede markedet vi så i fjor. De gode selskapene får hentet kapital, men noen må kanskje justere litt på rundene. Og det er ikke sikkert det er så negativt.

– Selskaper som har hentet store summer i fjor, skal nå levere på dette i et marked som har kjølnet. De er ikke home free akkurat, og må være nøye på å sikre at kapitalen strekker lenge nok.

Litt bekymret på lengre sikt

Snö-partner Magne Uppman synes ikke tidligfase er ekstremt påvirket av nedgangstidene så langt.

– Det er fortsatt en del aktivitet. Vi er nok litt tilbake til der det var før 2021, sier han og utdyper at det betyr runder på fornuftige priser og tidsforløp hvor man kan fordype seg i casene.

– I 2021 var det såpass mye kapital rundt omkring at mange runder gikk veldig fort og prisene ble presset opp. Det kunne gå noen få dager fra investoren traff gründerne til runden skulle lukkes. Nå er ting mer normalt, uten at jeg vi si det er snakk om noen tørke.

– Men strømmen av dårlige nyheter i verden fortsetter. Hvordan ser du på fremtiden?

– Det er helt avhengig av hvor lenge alt det negative som påvirker i dag, varer. På kort sikt ser ting greit ut. Jeg er litt mer bekymret for hva som kan skje dersom dette blir langvarig, sier han og peker på at mange selskaper i tidlig fase som har hentet penger, skal ha nye runder om rundt 18 til 24 måneder.

– Da beveger de seg inn i en senere fase av kapitalinnhenting, som nok er enda mer påvirket av børsuro og nedgangstider. Hvis dette ikke løser seg i løpet av et års tid, men vedvarer i to til tre år, er det veldig mange flere selskaper som kommer til å kjenne det på kroppen.

Her ser investorene etter muligheter nå

Undersøkelsen viser at over 80 prosent av investorene er interessert i SaaS nå. Kanskje ikke så rart etter som verdsettelsene er lavere enn på lang tid.

Samtidig er det rundt halvparten av investorene som leter aktivt blant selskaper innen klimatech og energi/elektrifisering. Også «grønne selskaper» har blitt billigere de siste årene, mens alt som har med overgangen til en mer elektrisk hverdag nyter godt av høye strømpriser.

Fulland har merket seg at det virker å være trøkk rundt selskaper som driver med alt av nett- og datasikkerhet.

– Det er et problem som må løses i en stadig mer digitalisert verden, sier hun.

Hun løfter også frem proptech hvor det er store systemiske problemer med lite digitalisering.

– Det er også en bransje som står for høye utslipp og har slike underliggende problemer.

En gamer i hvert hus og hver hytte

Også Uppman har merket seg at klimatech henter penger relativt greit for tiden. Snö er et generalistfond som først og fremst ser etter de riktige gründerne, men når det kommer til bransjer er de veldig interessert i gaming-relaterte selskaper.

– Vi tror at uansett hvor dårlig økonomien i verden er, vil det sitte folk i hvert hus og leilighet og bli dratt inn i et gamingunivers. Det har vi trodd lenge, og vi fortsetter å finne gode selskaper her, sier han.

Det gjelder også såkalt web 3.0-selskaper.

– Til tross for krypto-nedgang, så skjer det vanvittig mye rundt dette med desentralisert tankegang og teknologi.

Fortsatt mange gründere

– Den innflytelsesrike ventureinvestoren Bill Gurley påpekte nylig at det er i nedgangstider det er smart å starte nye bedrifter. Har dere merket noen endringer i gründeraktiviteten?

Fulland i StartupLab synes «dealflowen» er sterk.

– Vi fikk 180 søkere til akseleratoren, som er et kjempehøyt tall, selv om vi ikke har konkludert enda med hvem som kommer inn. Samtidig er kvaliteten ganske god. Det er mange gode søkere som angriper store underliggende samfunnsproblemer som bærekraft, ESG, psykisk helse og matsvinn og slike ting som ikke forsvinner på grunn av svingninger i finansmarkedene.

Nylig arrangerte StartupLab en rekrutteringsdag som samlet 250 deltagere som var nysgjerrige på å jobbe i en startup. Fulland tar det som et tegn på at krisen ikke rammer så alt for hardt.

– Vi ser kanskje bare en liten endring for tech-ingeniører. I dårlige tider er det kanskje noen som setter seg litt på gjerdet og heller tar en jobb i et stort selskap enn å satse på en startup.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Hvilken bransje jobber du i?*