Når to personer bor og eier hus sammen, deler de på regningen på for eksempel strøm, forsikringer og boliglån. 

Disse regningene blir bare sendt til én av personene. Det er også bare én person som kan stå som hovedlåntaker på et boliglån. 

Finans Norge gjorde en kartlegging blant sine medlemsbedrifter i 2019. Undersøkelsen viste store kjønnsforskjeller. 

Syv av ti av hovedlåntakerne var menn. Menn er med klar overvekt dermed husets «banksjef». 

Han kan motta og betale ut regninger og endre rammelån uten at den andre parten, som oftest da kvinnen, må signere på eller får varsel om dette. 

– Kvinner må ikke tilsidesettes i sin egen økonomi. De må ha muligheten til å beskytte sine interesser. I dag er det ikke sånn. I dag er det én som har ansvaret. Hvis vi skal få to til å ta ansvaret, så må vi faktisk kreve at to tar ansvaret, sier Cecilie Wian, rådgiver i konsulentselskapet Bouvet i Bergen. 

Foreslår bedrift-regler for private

I dag er det slik at den andre parten har full tilgang til felles kontoer og felles lån via nettbanken, men man får altså ikke varsling eller krav om at to må underskrive hvis det gjøres endringer. 

 Wian trekker frem at det ikke er mulig å bruke et selskaps penger uten signering av flere, og mener det burde gjøres på den måten også for privatmarkedet. 

Hun innledet og debatterte temaet under arrangementet «Hvordan kan teknologien fremme likestilling?» under Arendalsuka. 

Konserndirektør Privatmarked Maria Ervik Løvold i DNB mener det vil bli tungvint for kundene om banken krever dobbel signering, men DNB vil endre noe - de vil innføre varsling av den andre parten når den ene parten gjør endringer i rammelån. 

Wian mener nå-situasjonen, der menn er klart oftere hovedlåntaker, må endres. 

– Det er det som kalles potensial for forbedring.  De som er opptatt av å sørge for å ha en god økonomisk fremtid, mangler støtte i banksystemet i dag. 

– Mange spennende forretningsmuligheter

Stine B. Neteland har akkurat begynt i stillingen som operasjonell leder og leder for utvikling i Frendegruppen. Hun kommer fra rollen som daglig leder i Stacc X der hun har bistått banker med utvikling av digitale tjenester. Hun har også lang erfaring fra Evry, og har jobbet aktivt med mangfold i tech-bransjen i blant annet Oda-nettverket. 

Neteland forklarer hvordan banknæringen jobber med likestilling: 

– Vi jobber aktivt med å fremme likestilling og sørge for tilgang til gode teknologiske løsninger. Vi utdanner, opplyser og informerer. Det er en del av vårt samfunnsansvar, sier Neteland. 

Hun understreker at teknologi spiller en sentral rolle i å legge til rette for likestilling i bransjen. 

Neteland trekker særlig frem rådgiverne i de lokale sparebankene som viktige aktører i dette arbeidet. At de har gode verktøy for å gi gode råd er viktig. 

Neteland etterlyser nye tech-løsninger for å fremme likestillingen på feltet. 

– Det finnes mange spennende forretningsmuligheter i bransjen for de som griper dem. De som for eksempel løser utfordringene innen familieøkonomi, har stort potensial, sier Neteland. 

Åpner for lovendring 

Maria Aasen-Svendsrud, som sitter i Finanskomiteen for Arbeiderpartiet, åpnet sitt innlegg med å si at hun er skilt - og styrer økonomien selv. 

– Det har kommet opp et veldig viktig politisk innspill. Når det gjelder økonomisk likestilling og økonomisk frihet, så er det virkelig et av de stegene vi har å gå i Norge - for å bli enda mer likestilte og sørge for at folk har de samme rettighetene. Jeg synes det er veldig interessant og har lyst til å diskutere det videre. Jeg tror at her skal vi lytte til fagfolkene, vi skal lytte til banknæringen og vi skal lytte til kvinnene som sier det ikke er godt nok slik det er i dag. Dersom behovet er en lovendring så kommer nok det til å skape en del friksjon og bli en del folk som synes det blir litt tungvint, men hvilken likestillingskamp har ikke begynt på den måten der?

– Jeg er ikke redd for debatten, og tar den gjerne videre.