Norske småsparere investerer fortsatt friskt i flere av de risikable kampanjene innen folkefinansiering. Selskapet bak insulin-sprayen Insulife lukket nettopp en runde på Folkeinvest på 25 millioner kroner.

Den relativt korte historien om Insulife starter med forretningsmannen og startup-investor og serie-gründer Petter Bjørnstad som etter en aktiv karriere i Norge flyttet til Florida etter finanskrisen.

Nylig kom han over et selskap med en spennende teknologi for absorpsjon av medikamenter gjennom huden. Bjørnstad så et stort potensial for diabetikere som må stikke seg med nåler flere ganger om dagen.

Insulife ble stiftet på en avtale med Transdermal Delivery Solutions Corporation (TDSC) om salgslisens for teknologien i Europa. Etter hvert ble avtalen reforhandlet til at Insulife fikk de globale rettighetene for insulin mot at TDSC fikk 30 prosent av Insulife-aksjene. I fremtiden kan det også bli aktuelt med oppgjør i cash avhengig av milepæler.

Samlet teamet

Bjørnstad trengte noen med bransjeerfaring. Han ringte Åge Nærdal som har jobbet med legemidler i 42 år. Tidligere var han administrerende direktør i GSK Norge. De siste årene har han vært selvstendig konsulent, blant annet for et psoriasis-medikament, og så har han vært assosiert partner i PR-byrået First House.

Tredjemann på teamet, Christian Theiste, har ikke bakgrunn fra legemiddelbransjen, men har jobbet i flere oppstart-selskaper innen IT, karbonfangst og utnyttelse og solenergi.

Selskapet har også knyttet til seg den erfarne tidligere medisinske direktøren i GSK, legen Olav Flaten (76) i en 50 prosent stilling.

I styret sitter det en rekke prominente og erfarne folk med lang fartstid både fra legemiddelbransjen og globalt næringslivet.

Mange risikoelementer

– Det er mange risikoelementer i utvikling av et nytt legemiddel. Men insulin har vært brukt i 100 år. Så det er ingen risiko for å oppdage bivirkninger slik det kan være med nye molekyler. Det vi må bevise, er hva som skjer når det sprayes på huden, i absorpsjonsfasen, sier daglig leder Åge Nærdal.

Han mener den finansielle risikoen alltid vil være der, men at den betydelig del er redusert nå som pengene for den første kliniske studien er sikret.

– Men det er klart at det er mange risikoelementer som ligger der fortsatt, sier han.

– Produktet skal jo godkjennes og testes ut i folk, og dataene må være så gode at de blir godkjent i ulike land.

På spørsmål om hvor vanlig det er å gå til folkefinansiering med et såpass ferskt biotekselskap, svarer Nærdal at det er helt uvanlig. Men, forklarer han, i dagens investeringsklima har det ikke vært enkelt å finne profesjonelle investorer som har vært villige til å ta sjansen. Og det er umulig å gå til en norsk investeringsbank for å få hjelp til å hente (låne) 25 millioner kroner. Det er for lavt til at de vil jobbe med det.

– Vi tenkte at vi kunne gjøre det på en annen måte. De fleste kjenner noen som har diabetes, og fordi det er så vanlig, ville det være relevant å gå til folket. Så var vi også overbevist om at appellen med spray og at produktet har gode kvaliteter ved romtemperatur ville være enkel å formidle og oppleves som positiv, som igjen ville løfte interessen.

– Du er ikke redd for å selge «håp og drømmer» til diabetikere og pårørende?

– Folkeinvest har formidlet veldig tydelig at man ikke skal satse mer enn man kan tape. Og vi har formidlet tydelig hva vi vet om risikoen og at det må gjennomføres kliniske studier. Når så mange er kommet inn som eiere, spres også denne risikoen på veldig mange i stedet for to–tre stykker som ville vært alternativet.

De fleste har satset relativt små beløp

Nærdal forteller at av de 776 nye eierne i Insulife, har de aller fleste kommet inn med 5.000 til 10.000 kroner, så er det en liten hale med investorer på noe høyere beløp, og to stykker som har gått inn med rundt en million hver.

– Er det realistisk at produktet skal være klart for brukere allerede i 2026?

– Ting kan ta lengre tid enn vi tror, men vi har en plan som ikke er urealistisk per nå. Samtidig har jeg jo hørt om tommelfingerregelen som sier at gründere bør gange både den nødvendige tiden og pengebehovet med Pi, eller 3,14. På den annen side så er insulin velkjent, så det er begrenset hvor mye som er nødvendig å dokumentere for å si at dette er trygt og effektivt.

– Når begynner du for alvor å bygge selskapet?

– Vi venter på en måte litt for å holde kostnadene nede. Planen er å ansatte medisinsk og regulatorisk kompetent personell kort tid etter de første resultatene fra de kliniske studiene foreligger tidlig neste år. I første omgang ansetter vi en CFO fordi planen er å gå på børs i løpet av 2023.

Nærdal har ikke testet produktet på seg selv, men mannen som utviklet det i USA har diabetes og har brukt det på seg. Det er også gjennomført en pilotstudie i Florida med fem friske personer hvor insulinet ble tatt opp i kroppen gjennom huden.

– Dette er bare antydninger på at her er en effekt. Så blir det spennende å se om effektene er konsistente fra dose til dose, og om effektene er like mellom personer.

– I emisjonsdokumentene på Folkeinvest skisseres det et regnestykke basert på at Insulife tar 12 prosent av det globale markedet for insulin på ti år. Hvor realistisk er det?

– Hvis vi selger produktet via en av de store legemiddelaktørene, så er det ikke så urealistisk. Og planen er å lisensiere dette til en av de globale.

– Men hvorfor har ikke et selskap som Novo Nordisk vist interesse for å finansiere dere?

– Vi har bevisst utsatt å føre en dialog med noen av de store til vi har dataene.

Nærdal forteller at teamet har gjort grundige analyser av markedet, og at så langt de har klart å dokumentere finnes det ikke noen andre som har den samme teknologien.

– Noen har insulinplaster med mikronåler, men helt nålefritt er det bare vi som er.

Caveat emptor - kjøperen advares

Det latinske juridiske uttrykket ble brukt i antikken til å antyde at kjøperen selv fikk stå for risikoen hvis produktet ikke skulle svare til forventningene.

Shifter sendte følgende spørsmål til Folkeinvests Amalie Holt:

• Det er ingen tvil om at risikoen er tydelig kommunisert i prospektet, men i hvilken grad er dere sikre på at folkeinvestorene er kompetente til å forstå denne risikoen?
• Hvilke krav stiller dere til risiko i selskapene som henter penger på plattformen? Går det en grense for hvor risikabel et prospekt kan være? Hvor går denne i så fall?
• Vil alle biotekselskaper som ønsker å hente kapital på Folkeinvest, få gjøre det?

Holt svarer i en epost til Shifter at Folkeinvest er opptatt av å formidle investeringstilbud til investorkunder på en klar, balansert og ikke villedende måte.

– Alle investeringstilbudene inneholder derfor blant annet risikobeskrivelser, og enhver investor må gjennomføre en lovpålagt hensiktsmessighetstest før tegning som har til hensikt å kartlegge om investoren har nødvendig forståelse for å tegne aksjer i unoterte selskaper. Investoren må også ved tegning aktivt bekrefte at vedkommende er innforstått med risiko før bekreftelse av tegningen.

Hun viser til at kravene de stiller til selskapene som plasserer emisjoner på plattformen

– Det hender fra tid til annen at vi avstår fra å inngå samarbeid med potensielle utstederkunder, og at vi terminerer samarbeid på bakgrunn av manglende oppfyllelse av våre krav, eller funn gjort under vår utøvelse av undersøkelsesplikten.