«Å skape nytt næringsliv krever at staten og næringslivet jobber sammen»

Både grundere og aktiv næringspolitikk er i vinden om dagen. På NRK Debatten sist uke (torsdag 31.oktober) problematiserte Fredrik Solvang at det brukes for mange nyord som er forvirrende. 

Ordet risikoavlastning irriterte Solvang mest. Næringspolitikk er komplisert, og en forklaring på ord og uttrykk er særs velkomment. Jeg mener at både risikoavlastning og risikodeling er nyttige ord, og begge deler er viktige for å kunne skape og utvikle nye vellykkede selskaper

Den særnorske rikdommen

Selv var jeg invitert til NRK Debatten for å debattere statens rolle i grønn omstilling sammen med Næringsminister Cecilie Myrseth, samfunnsøkonom Ragnar Torvik og investor Øystein Stray Spetalen. Vi kom et stykke på vei, men etter sendingen satt nok mange igjen med et inntrykk av at statlige virkemidler og risikoavlastning er noe nytt og særnorsk. Det er feil.

Vår rikdom er derimot både ny og særnorsk. Men er Norges rikdom blitt en hemsko for innovasjon og nyskaping? Realiteten er at vi sakker akterut på den globale innovasjonsindeksen. Alle våre naboland er på topp ti listen, mens vi falt ned på 21 plass i årets kåring. 

Det haster med å stimulere til nye vekstbedrifter. Vi står i en omstillingstid hvor vår konkurransekraft er utfordret. Folk blir eldre. Vi trenger nye inntektsstrømmer, og disse skal skapes også av entreprenører og innovatører. Derfor er det viktig at vi evner å kanalisere både intellektuell kapital og investeringer til oppbygging av fremtidens lønnsomme næringer. 

Utdanne Norge om viktigheten av tidligfase risikokapital

For å klargjøre, Nysnø Klimainvesteringer, som jeg representerer, gir ikke subsidier. Ei heller risikoavlastning. Vi investerer i klimateknologiselskaper. Investeringene blir gjort på kommersielt grunnlag sammen med private investorer. 

For tidligfase-selskaper som har demonstrert forretningsideen sin, er kostnadene ofte høyere enn inntektene. De kan ikke låne penger i banken, og det er også alt for tidlig å hente kapital på børsen. Men å bygge sten på sten tar for lang tid. Det er nettopp i denne fasen selskapene trenger egenkapital fra investorer som er villige til å satse på fremtidig utvikling av selskapet.

Jeg mener det er vårt felles ansvar å utdanne Norge om viktigheten av tidligfase risikokapital. Et konkurransedyktig Norge trenger økt kapitaltilgang til norske tidlig fase selskaper. Her må vi følge med i timen og sikre at vi har en kapital verdikjede som også har nok risikovilje til å fremme våre vekstselskaper. Nedsiden er stor, men oppsiden desto støtte. 

Risikokapital til klimateknologi er det dessverre lite av i Norge sett opp mot andre sammenliknbare land. I 2018 kom NOU’en Kapital i omstillingens tid. Kapitaltilgangsutvalget, ledet av Aksel Mjøs, konkluderte at egenkapital til lovende tidligfaseselskaper er mangelfull. 

Utvalget anbefalte derfor statlige satsinger for å bidra til å mobilisere mer privat kapital. Siden har det vært en rekke undersøkelser som er i tråd med Mjøs-utvalget, for eksempel Menon Economics sin Kapitaltilgang til norsk klimateknologi, Oslo Economics og Abelia sitt Omstillingsbarometer for 2024 og nå nylig i Stortingsmeldingen om Grundere og oppstartsbedrifter. 

Det er derfor Nysnø er opprettet. For å bedre kapitaltilgangen til tidligfase klimateknologi og for å tilby en risikodeling med private investorer. Risikodele, altså ikke risikoavlaste. Når Nysnø investerer på samme tid og til like vilkår som private deler vi både nedsiden og oppsiden. På den måten opptrer vi på samme måte som andre kommersielle investorer

Andre vekstfremmende virkemidler 

Næringsministeren har en rekke verktøy i vesken sin. De søknadsbaserte virkemidlene omfatter bla. Innovasjon Norge. De skal fremme næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping i Norge og det er mulig å søke på en rekke ulike tilskudd og lån. 

Derfor er det, som ministeren understrekte på Debatten, praktisk å omtale de forskjellige ordningene som risikoavlastende tiltak. Jeg synes det er et effektivt ord – hvis en setter seg inn i det!

Eksfin er også et viktig redskap i Myrseth sin veske. De tilbyr statlige lån og garantier til norske eksportbedrifter. Alle land har statlige ordninger for risikoavlastning og risikodeling. Faktisk gjør mange land mye mer enn Norge. 

Store subsidier i EU, Kina og USA

• I Frankrike får batterifabrikken Verkor nesten 5 milliarder kroner i grønne lån fra et konsortium bestående av statlige og private banker med en salig blanding av risikodeling og avlastning. 
• I Tyskland utvikles det nå et hydrogen rørnettverk hvor EU kommisjonen gir 36 milliarder kroner i støtte. 
• Kina har subsidiert strategiske næringer i mange år og dominerer nå nær sagt alle grønne verdikjeder. 
• USA har reagert på dette ved å etablere blant annet subsidiepakken Inflation reduction Act (IRA). 

I ideelle markeder flyter arbeidskraft, kapital og naturressurser raskt til de områdene der de gir størst nytte og høyest avkastning. Samfunnsøkonomer har i tiår argumentert for en global karbonpris og støttet fri handel som veien til økt effektivitet og bærekraft. 

Jeg skulle ønske Torvik og hans meningsfeller hadde fått større gjennomslag - at vi klarte å etablere slike ideelle markeder hvor de effektive markedskreftene kunne få virke fullt ut. 

Dessverre skjer det motsatte. De geopolitiske spenningene øker. Kina bryter internasjonale handelsavtaler og USA blir stadig mer proteksjonistisk. Sikkerhetspolitikk, energi-, klima- og næringspolitikk smelter sammen, mens land og allianser fokuserer på å sikre sine egne interesser. 

Norske selskaper i verdensmesterskap

Lille Norge, i det nordvestlige hjørnet av Europa, er helt avhengig av samarbeid med andre og tilgang til EU sitt indre marked. 

Tilbake til Debatten - jeg har stor respekt for Spetalens finansielle teft og numeriske klisterhjerne. Men når han i beste sendetid viser til at gode selskaper klarer å hente kapital på børsen og dermed avfeier at det er behov for statlige virkemidler, ser han ikke hele bildet. 

Scatec trekkes frem som det ultimate eksempelet på et selskap som har klart seg helt alene og han utelater at Scatec bla. har nytt godt av statlige garanter fra Eksfin. Eksfin har bidratt med garantier på mer enn åtte milliarder kroner. På kommersielle betingelser uten å tape en krone. 

Dette har vært viktig for Scatecs internasjonale ekspansjon og er et kjempegodt eksempel på hvordan statlig virkemidler og private kapital kan spille sammen.

Fornuftig strukturert, og med proffe aktører, er statlig risikoavlastning og risikodeling ikke tilkarringsvirksomhet, men helt nødvendige ingredienser for å skape morgendagens næringsliv i Norge og for å nå klimamålene.