Advarer selskaper som vurderer regjeringens nye «startup-anbud»

I januar sparket moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i gang regjeringens nye initiativ for oppstartsbedrifter som vil ha offentlig sektor som kunde, StartOff.

Vinneren at det første anbudet under ordningen er nå kjent: AI-virksomheten Simplifai skal automatisere e-postarkiveringen for Arkivverket.

Kun tre dager etter at selskapet, som ble etablert i 2017, vant kontrakten, ble det kjøpt opp av det børsnoterte selskapet Elop.

Det er imidlertid ingen motsetning mellom børsnotert eller etablert eierskap i virksomheten, og ambisjonen om å få flere startups inn som leverandører til det offentlige gjennom denne ordningen, sier Astrup til Shifter.

– Med tanke på at Simplifai er et relativt nystartet selskap, og at Arkivverket er selskapets første offentlige kunde, mener vi at Simplifai er innenfor den leverandørmålgruppe som StartOff ordningen skal adressere. Det å bli kjøpt opp av et større selskap er ikke uvanlig for den type selskaper som er målgruppe for ordningen, slår han fast.

I en pressemelding beskriver også Simplifari og Elop kontrakten som døråpner til å tilby løsningen til et stort marked innenfor både offentlig og privat sektor.

Utelukker ikke de store

Kun tre av selskapene som var med i konkurransen, er kjent: Anzyz Technologies og Sannsyn, i tillegg til Simplifai. De øvrige søkerne vil Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) ikke offentliggjøre.

Regelverket for offentlige anskaffelser begrenser muligheten for å stenge selskaper som er definert utenfor målgruppen til StartOff, ute fra disse konkurransene.

Statsråden tror ikke at det vil ikke skape nevneverdige utfordringer.

– StartOff-ordningen skal hjelpe offentlige virksomheter med å utnytte mulighetene i eksisterende regelverk. Formålet er å gjennomføre prosesser som gjør det enkelt og attraktivt for mindre selskaper å delta i offentlige utviklingsprosjekter. Utlysningene blir derfor markedsført spesifikt mot start up-markedet, sier Astrup.

Han understreker at de ikke ønsker å utelukke innovative ideer, selv om de kommer fra større selskaper.

– Men målet er å åpne dører for oppstartsbedrifter og mindre selskaper.

Sikter mot overflødighet

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 600 milliarder kroner årlig, og intensjonen med StartOff er å sluse mer av disse pengene inn i oppstarts- og vekstbedrifter.

Interesseorganisasjonen IKT Norge støtter initiativet, men påpeker at det er viktig at å vurdere både om offentlig sektor er et positivt marked for selskapene det er snakk om, og oppfordrer til å lese kontraktene i ordningen med argusøyne.

– Utfordringene til startups (og andre) selskaper er fokus på det som både genererer likvide midler og driver selskapets forretningsplan videre. Det er absolutt ingen tvil om at offentlig sektor har mye penger - men også at det er svært krevende kunde og forholde seg til, advarer direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge, Fredrik Syversen, og beskriver dagens ordning som «bra, men ikke Nirvana.»

– Min oppfordring er grundig å vurdere om man har en langsiktig plan om å ha offentlig sektor som en kunde, da må man legge en strategi for dette og derigjennom bruke løsninger som Startoff som en del av denne strategien, sier han.

Syversen er spesielt engstelig for at det blir et voldsomt fokus på og ha med oppstartsselskaper i anbud - ikke på basis av kompetansen eller produktet og tjenesten som blir levert, men fordi det er en startup.

– Og der kommer vi til kjernen - utfordringen er at vi har en kultur i det offentlige for ikke å kjøpe fra små og eller unge bedrifter. Det viktigste Startoff-programmet kan bidra til, er en kultur som gjør at slike programmer blir overflødige, mener han.