Airmont-sjefen vridde og vendte på det i et helt år. Så valgte han å gå

Karl-Magnus Haugen hadde i mange år jobbet med internasjonal forskning på kjernekraft og sikkerhet ved Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden. Sist i rollen som ansvarlig for et internasjonalt forskningsprogram på brensel- og materialteknologi, i regi av OECD - med sine 20 medlemsland. 

Så kom forespørselen om å lede Airmont fra den samme Østfold-byen, et helt nytt selskap bak sensorer til forebygging av pipebrann, blant flere formål. 

Den opprinnelige ideen tilhørte kommunens brannsjef, Ole Christian Torgalsbøen. Hans utgangspunkt var antakelser om at omtrent halvparten av alle feiinger var unødvendige. 

– Det var på én måte et litt vanskelig valg å ta, men samtidig lett, sier Haugen om eget karrierebytte på nyåret i 2020. 

På samme tid foregikk det store endringer ved IFE, forteller han. De hadde stengt ned forskningsreaktorer, noe som tvang instituttet til å skifte fokus fra atomforskning til nye områder som fornybar energi og batteriteknologi. 

– Hele forskningsprogrammet ble snudd opp ned, og etter en lang tid med et internasjonalt fokus, kunne jeg her rette fokuset mitt hjem igjen, være med å bygge opp noe helt nytt som virkelig hadde verdi, sier han. 

– Har vært mye vanskeligere enn vi hadde sett for oss 

Airmont kom seg inn i varmen og teller i dag et tyvetalls kundeforhold med norske kommuner. I fjor startet også arbeidet med å etablere seg i USA. 

Likevel annonserte Haugen nylig sin avgang som Airmont-sjef, og da Shifter tok kontakt, inviterte han umiddelbart til en prat om utfordringer knyttet til forholdet mellom startups og offentlig innovasjon.

– Jeg angrer definitivt ikke, og jeg er glad jeg gjorde dette. Vi har fått til mye mer enn hva vi først så for oss at dette skulle bli, sier han. 

– Samtidig har markedsbiten vært mye vanskeligere enn vi hadde sett for oss.

Haugen utdyper:

– Å levere en løsning som dette inn mot det offentlige, innebærer omstilling og endring av arbeidsprosesser. Det er noe helt nytt. Vi leverer ikke bare en løsning som er bedre enn det som allerede eksisterer. Dette er noe ingen kjenner fra før. Ingen i verden har en tilsvarende løsning, noe som gjør det enda vanskeligere.

– En iboende bekymring

I Norge er det offentlige deres eneste kunde, fordi feiing og tilsyn er lovregulert som en offentlig tjeneste overfor innbyggerne, forteller han. 

Til sammenligning står Storbritannia og USA i motsatt ende. Her er det ifølge Haugen huseiernes ansvar, med forsikring involvert. 

– Her hjemme må du argumentere og overbevise om et effektiviseringspotensial og alle de ulike verdiene ved å ta i bruk dette, sier Haugen. 

– Men det kommer ikke uten motstand. Mange har en iboende bekymring knyttet til det å skulle jobbe på en annen måte, og da tar avgjørelsene lang tid.

Som sikkert med det meste av ny teknologi, tenker han. 

– Det er alltid en gruppe som er fremoverlente og ivrige etter å teste, og så er det en gruppe som er mer skeptiske og ikke skal begi seg i kast med noe før det er gjennomprøvd og brukt i minst ti år. 

Haugen mener Airmont har lykkes med å bli kjent og etablere tillit i bransjen, og mange kommuner ønsker å teste løsningen og gi tilbakemeldinger underveis. 

– Men så kommer man til en fase der det er naturlig å gå fra prosjekt til å selge dette i større volum. Ta det inn som en naturlig del av driften, og da blir det knyttet opp mot de kommunale budsjettene, og de vedtas kun en gang i året. 

– Da tar alt veldig lang tid. 

– Blir nok ikke pushet i like stor grad

«Alt dette» skjer tross selskapets resultater, data på tvers av alle sensorer, som nå har bevist at Airmont kan effektivisere tjenesten med 50 prosent, ifølge Haugen. 

Det reelle behovet er mye lavere enn det som gjennomføres manuelt i dag. 

– Dette vil samtidig være helt nødvendig da fremtidens brann- og redningsvesen står ovenfor betydelige utfordringer blant annet knyttet til å håndtere store demografiske endringer og en nullvisjon hva gjelder tap av menneskeliv i boligbrann, sier han.

Haugen vil helst trå litt forsiktig, men sier det likevel: 

– Det offentlige blir nok ikke pushet i like stor grad på effektivisering som man blir i privat sektor. Det er mange som snakker om at man har en offentlig administrasjon i Norge som er stor, tung og kostbar, men faktisk å effektivisere den, er en stor samfunnsutfordring.

Han mener det gjerne, og greit nok, er helsesektoren som får mest fokus når det er snakk om effektivisering. 

– Det innebærer jo å jobbe på en annen måte, bygge hele budsjettet annerledes, og bruke mindre ressurser på noe, sier Haugen. 

– Å ta i bruk teknologi, kan bety å gjøre det i stedet for noe annet, og i noen tilfeller kan det innebære å nedbemanne.

– En tankeprosess som har pågått i et års tid

Styret så seg i fjor nødt til å skalere ned. Med støtte fra lokale investorer som Grimsrud og Kynningsrud, er målet nå «drift med så lave kostnader som mulig», forteller Haugen. 

Parallelt med denne prosessen, valgte han selv å gå. 

– Sånn som det er nå, vil det bli mindre utvikling og mer salgsarbeid, og da er ikke jeg den beste ressursen for selskapet. Jeg har mer å bidra med i et selskap som er i en litt annen fase, sier Haugen. 

Det tok likevel lang tid å komme til den erkjennelsen. 

– Du har jo det konkurranseinstinktet, da ... Du vil jo gjerne lykkes, så dette er en tankeprosess som har pågått i et års tid. Du vrir og vender og leter etter de rette tiltakene. 

– Hva kunne dere ha gjort annerledes?

– Mye av kostnadene har vært på hardware-utvikling og produksjon. Vi kunne kanskje ha kjøpt lavere volum i starten, brukt mindre penger i en tidlig fase, sier han og legger til: 

– Jeg syns likevel vi har fått til mye bra på produktsiden i 2024, så jeg kan med god samvittighet rette blikket mot noe annet nå.

Det er foreløpig ikke landet en ny arvtaker, og selv er Haugen åpen for nye muligheter. 

– Jeg ønsker å fortsette med å bidra til innovasjon, men kanskje helst i privat sektor, sier han.