Airthings-gründeren skal hjelpe bankene å gjøre over 1000 milliarder i banklån grønnere

Airthings-gründer Erlend Bolle er tilbake med ny startup etter drøyt et år i «stealth mode».

Nå skal han og medgründerne Børge Astrup og Alexander Sagen i Netto hjelpe banker med det grønne skiftet – eller som navnet på selskapet antyder – å nå netto nullutslipp innen 2050.

Da Bolle i desember 2023 forlot radonmålerselskapet han startet i 2008 hadde han fullført den komplette gründerreisen fra liten startup til børsnotert selskap.

Underveis lærte han seg mye om eiendom, og etter hvert begynte en ny ide å vokse frem.

– Vårt fokus var jo luftkvalitet, men vi så at energibruk i næringsbygg var veldig mye høyere enn det burde ha vært. Det fantes et stort sparepotensial der, uten at det skjedde noe særlig, forteller Erlend Bolle da BankShift møter ham og medgründer Astrup.

– Kongstanken vår var å lage noe som akselerer det grønne skiftet innen eiendom, fortsetter Bolle, som er daglig leder i Netto.

Byttet til å bygge for banker

For å lykkes fant de ut at det var smartere å sikte seg inn på en helt annet bransje.

– Det vi gjør nå er å bygge å en software for banker, men målet er fortsatt at næringseiendom skal bli grønnere, sier Børge Astrup, som er kommersielt ansvarlig i Netto.

Han har bakgrunn fra både Mamut og Visma, tok softwareselskapet Puzzel gjennom skaleringsfasen til PE-fondsalg og ledet snuoperasjonen i børsselskapet Techstep for noen år siden.

Tredjemann Sagen kommer i likhet med Bolle fra Airthings. Der var han ansvarlig for programvareutvikling og drift, noe han også skal være i Netto.

Gigantisk utlånsbolk

Logikken i planene til Netto er større enn hva man først kanskje tror. Lån er en essensiell del i eiendomsvirksomhet. Hvor kommer pengene fra? I all hovedsak banker.

SSB-statistikk publisert hos Finans Norge viser at lån til eiendom er det desidert største kakestykket i bedriftsmarkedet til norske banker. Kategorien «Omsetning og drift av fast eiendom» står for utlån på 934 milliarder kroner, mens «Utvikling av byggeprosjekter» er på 171 milliarder. Det vil si cirka 1100 milliarder kroner.

Riktignok er utlån til bolig i privatmarkedet en enda større bolk i bankenes utlånsporteføljer, men utslipp fra eneboliger og leiligheter ikke like komplekse og det vil ta lenger tid før noe skjer på det området. Dermed har Netto valgt å prioritere næringseiendom.

Under fire prosent er grønne

– Vet du hvor stor andel av disse lånene som er grønne? spør Bolle retorisk før han selv gir svaret:

– Mellom tre og fire prosent. Det betyr at det er 96 prosent som gjenstår om de en gang skal være nær å nå sine grønne mål. Det er disse lånene vi skal hjelpe dem med.

Ifølge Bolle, kan Nettos rolle best beskrives som en digital energirådgiver til banker. I plattformen til selskapet vil banken finne ut om næringseiendomslåntakerne kvalifiserer til grønne lån. Hvis ikke, kan den finne ut hvilke investeringstiltak som er de mest effektive for å gjøre om «brune» lån til «grønne».

– Utfordringen for bankene når EUs klimakrav slår til med full kraft, er at de må begynne å drive en netto null-strategi for sine kunder. Det er i utlånsporteføljen bankene må få til en endring. Bankvirksomhet i seg selv fører ikke til gigantiske utslipp, sier Bolle.

Det siste bekreftes av det svenske ESG-analyseselskapet Sustainax. I et intervju med BankShift nylig, uttalte senioranalytiker Dag Messelt: «Man kan nesten si at en middels stor sparebank kan ignorere scope 1 og 2, om den har 3.» Med andre ord, å få kontroll over finansierte klimagassutslipp er vesentlig viktigere enn bankens egne. 

Norge såvidt over laveste score

Og det er mye å hente. Datakvaliteten på hvordan finansierte klimagassutslipp måles defineres gjerne med en score definert av PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials). Det er en organisasjon som blant annet veileder finansindustrien på scope 3-rapportering. Scoren for datakvalitet går fra en skala på 1-5, der 1 er best. Bolle og Astrup anslår at norske banker i dag såvidt ligger over den aller laveste scoren på 5

Dette er de røde flaggene ESG-analytikeren ser etter hos bankene

– Om sluttmålet er lavere utslipp, er det logisk å begynne med de delene som koster mest eller bruker mest. Siden næringseiendom utgjør en så stor del av utlånene, har vi valgt det største problemet først. Det vil gjøre det lettere å få innpass hos bankene, sier Bolle.

Datadrevet gevinst for alle

Selv om eiendomsbransjen ikke primært er blivende kunder til Netto, mener Bolle at tjenesten selskapet tilbyr banker vil være vel så interessant for dem som driver med næringseiendom.

– Tidligere fikk man lån basert på leieinntekter. Nå dreier det seg over mot krav til utslipp og at man har data som viser at et bygg tilfredsstiller visse krav. Grønne lån er en veldig datadrevet virksomhet, sier Astrup.

– Det påvirker både banker og låntakere. Næringseiendom er en høyt belånt bransje. Nye krav vil bare gjøre lånene dyrere, hvis klimaavtrykket ikke blir bedre. Og for bankenes del vil det over tid bli vanskeligere å låne penger i markedet, hvis avtrykket til porteføljen ikke kan dokumenteres og blir tilstrekkelig lavt. Vi gir dem et verktøy slik at de kan vise til forbedringene, fortsetter Bolle.

Ifølge Netto-sjefen er det faktisk slik at bankene kan komme en god bit på vei bare gjennom å kreve at næringseiendom dokumenterer faktiske utslipp, i stedet for å bruke estimater.

Utenfør bankenes kjernevirksomhet

Insentivet for eiendomsselskapene til å bidra med data, i tillegg til at Netto beregner om et bygg kvalifiserer til et grønt lån, er de får presentert en vel til å bli grønn hvis lånet ikke er det.

 – Er ikke dette noe mange banker skulle kunne lage selv?

– Jeg tror vi har snakket stort sett med det som er av banker i Norge, og vi har enda ikke blitt fortalt at dette er noe de skal gjøre selv, Tvert imot, vi har blitt møtt med veldig stor interesse. Det gjelder også fra eiendomssiden, sier Astrup.

Første kunde er på plass

Tross at Bolle, Astrup og Sagen bestemte seg for å gå «all in» så sent som august i fjor, er plattformen klar og den første bankkunden var sikret allerede før sommeren. Bolle regner med at den banken skal følges av flere i løpet av kort tid.

Netto-sjefen utelukker ikke at selskapet til og med kan ha fått sin første utenlandske kunde på kroken allerede før nyttår.

Veileder fra Finans Norge stopper banker i å rapportere kundenes totale klimautslipp

– Vi er et norsk selskap, men vi har ikke bygget et norsk produkt. I bunn ligger jo EU-regulering som vil være lik over hele Europa, det har vi lagt til rette for når vi har bygget plattformen. Vi må selvfølgelig gjøre tilpasninger i hvordan vi henter inn data og alle banker følger ikke den samme standarden for grønne lån, men det ikke noe som stopper oss fra å gå internasjonalt med en gang, sier Bolle.

Skynder seg sakte

– Så dere går for rask skalering i stedet for å bygge stein på stein?

– Jeg lærte en gang at det heter at vi skal skynde oss sakte, humrer Astrup.

– Vi må bevise overfor bankene at dette gir verdi, når det er på plass vet vi jo at den innsikten har en snøballeffekt, sier Bolle.

– Hvordan er det med penger? Vil det være behov for å gå ut å hente kapital?

– Vi har klart oss med egne midler så langt. Nå skal vi satse så mye som vi føler at vi trenger for å levere det vi skal ha som ambisjon for året, sier Bolle.

De er enige om at Netto har en stor fordel i den situasjonen de befinner seg i nå. At alle tre gründerne har vært med på å bygge og skalere selskaper tidligere.

– Vi vet hva som må til for å lykkes … sier Astrup.

– … og vi vet at vi er en liten puslespillbrikke i et stort rapporteringssystem. Men akkurat den lille brikken skal vi sørge for å vi er best på, avslutter Bolle.