Amerikanske pensjonsfond har gjort det lenge - Nå skal også britiske investere mer i venture og startups

Storbritannias regjering har annonsert en plan for å kanalisere 75 milliarder pund, om lag 1000 milliarder kroner, av pensjonsfondenes forvaltningskapital inn i oppstartsselskaper. 

Finansminister Jeremy Hunt skal ha overbevist ni store pensjonsforvaltere om å investere minst fem prosent av kapitalen i britiske startups og VC-fond innen 2030. 

Avtalen angår fond der både arbeidsgivere og arbeidstakere bidrar regelmessig.

– Avtalen vil frigjøre kapital fra privat sektor, ikke gjennom subsidier, men ved å øke støtten til gründere og investorer som tar risiko for å skape langsiktig verdi, sier Hunt. 

Det melder Sifted. 

Hunt anslår at hans reformer kan frigjøre ytterligere 75 milliarder pund til investering i hurtigvoksende selskaper i Storbritannia innen 2030. Til sammenligning hentet britiske tech-selskaper inn 24 milliarder pund i 2022. 

Fra under en til 20 prosent i venture

I dag investerer britiske pensjonskasser under en prosent av kapitalen i oppstartsselskaper. Det blekner i forhold til forvaltere i USA. 

Yale Endowment, som forvalter det enorme fondet til til Yale Universitet har historisk hatt 20 prosent i venture-investeringer. Avkastningen av fondet de siste 20 årene har vært 11,3 prosent i snitt per år.

Lokale amerikanske krav om «definerte ytelser» setter amerikanske pensjonskasser under et sterkt press for å øke forvaltningskapitalen. Dette har bidratt til å skyve dem inn i mer risikable aktivaklasser som for eksempel venture. 

Ingen incitamenter fra myndighetene i Norge

Før lå det klare begrensninger på hva norske livselskap kunne investere i. Det gjør det ikke lenger. 

Med Solvens II ble det i stedet innført et «prudent person»-prinsipp som innebærer at selskapenes investeringer og risiko kun begrenses av deres til en hver tid gjeldende solvenskapasitet.

Christer Drevsjø er administrerende direktør i Pensjonskasseforeningen. Han forteller at pensjonskassene i Norge i varierende grad investerer i unoterte aksjer og i selskaper i tidlig fase (såkorn), men at det ikke føres overordnet statistikk på dette. 

– Regelverket i Norge er ikke til hinder for investering i startups, sier han. – Og det er absolutt noen av medlemmene våre som har venture som en del av investeringsstrategien og er gode på slike investeringer.

Det som derimot kan oppstå som en problematikk, er at det stilles kapital- og soliditetskrav til Pensjonskassene. Disse kravene gjør at det må stå mer kapital bak en investering i en startup enn det må i mindre risikable investeringer som statsgjeld og slike ting. 

– Det forutsettes nokså høye soliditetskrav til såkorninvesteringer, så selv om slike investeringer ikke aktivt hindres gjennom regelverket, kan man kan vel si at det heller ikke finnes noe incitament som bidrar til at kapitalen flyter inn i oppstartselskaper, sier Drevsjø.

MP Pensjon fortsatt aktive

Norske pensjonskasser investerer forvaltningskapitalen, som i 2022 ifølge SSB var på 455 milliarder kroner, nokså konservativt. 

Pensjonskassen for meieri-ansatte, MP Pensjon, er et hederlig unntak. Bare i år har MP Pensjon deltatt i flere startup-emisjoner, blant annet smartlåsselskapet Defigo, flytbatteriutvikleren Bryte og mat- og logistikkselskapet Dagens.  

I årsrapporten heter det at MP Pensjon hadde en forvaltningskapital på 25,4 milliarder kroner ved utgangen av 2022, en nedgang på 3,7 prosent fra året før.

Gitt et mål om at fem prosent av forvaltningskapitalen til pensjonskassene kanaliseres inn mot startups også i Norge, ville det utgjøre 22 milliarder kroner, altså mer enn en dobling fra nivået i 2022, da det ble investert 18 milliarder kroner direkte i startups.

Finans Norge ville styrke såkornsfondene

Tone Meldalen i Finans Norge løfter frem en annen utfordring med regelverket hvor «djevelen» må sies å sitte gjemt i detaljene. 

I en sak som gjaldt føring av forvaltningskostnader i fond, hvor Finanstilsynet ikke aksepterte at suksesshonorar kunne trekkes fra i avkastningen, men stilte krav om at disse kostnadene måtte forhåndsprises og altså «bruttoføres», argumenterte Finans Norge for at det ville begrense selskapenes adgang til å investere i såkornsfond.