«Ansatte anklages for å stjele forretningshemmeligheter -
men handler det egentlig om at bedriftene ikke bryr seg før det er for sent?»

Forretningshemmeligheter er ofte den informasjonen og kunnskapen som er viktig for bedriften for å overleve. Nærmere bestemt informasjon som er hemmelig – og som av den grunn har kommersiell verdi og derfor skal holdes hemmelig av bedriften med rimelige tiltak. 

For noen uker siden inngikk en bedrift og en tidligere ansatt forlik like før de skulle møtes i retten. Anklagelsen handlet om å stjele verdifull informasjon fra bedriften. Tidligere i år var nok en bedrift og en tidligere arbeidstaker i lagmannsretten av samme årsak. Og i oktober er det duket for nok en tvist.

Dette er ikke de første rettsakene av dette slaget, og de vil definitivt ikke bli de siste. For norske domstoler er det tross alt snakk om kunnskap verdt flere millioner i erstatning.

Det kan virke som at det er lettest å se verdien av forretningshemmeligheter når «uhellet» først er ute. For å sitere forfatter Dag Evjenth: «Når jeg tenker etter, burde jeg tenkt før». Formålet med denne teksten er derfor å få bedrifter til å tenke litt før. 

Hva er mitt og hva er ditt? 

Vi i Patentstyret jobber mer og mer med forretningshemmeligheter, fordi det inngår i det vi kaller immaterielle rettigheter (IP), sammen med rettigheter til patent, varemerke og design. 

I vårt arbeid med å kartlegge norske bedrifters IP-behov, tyder mye på at de ikke vet, kan eller vil utnytte en av de viktigste kildene til konkurransefortrinn en virksomhet kan ha. Det samme viser undersøkelser gjort av IP-Norge og Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO).

De fleste saker om forretningshemmeligheter som havner i norske domstoler handler ikke om ansattes kyniske forsøk på å stjele med seg verdier fra sin tidligere arbeidsgiver. Kjernen i problemet handler kanskje om noe så kjedelig som rutiner og bevissthet. 

Manglende informasjon og bevisstgjøring overfor bedriften selv, og ansatte, fører til uklarhet om hva som er mitt eller ditt. Og når man ikke har kontroll på hjemmebane, blir det vanskeligere å holde styr på det som skjer utenfor. For der bidrar utviklingen av KI til at denne essensielle informasjonen lettere utnyttes av konkurrenter.

Det kan i tillegg være problematisk å slå fast innholdet i forretningshemmeligheter, og ikke minst når de har blitt skapt. Forretningshemmeligheter er organiske og lysskye vesener som vil utvikle seg med tiden fordi kunnskapen vokser med bedriften. Da det finnes svært få og lite tilgjengelige registre for å tidfeste innholdet i denne kunnskapen, må bedriftene selv stå for slik dokumentasjon.

Ikke gap over mer enn du kan svelge

Samtidig er det minst like viktig å påpeke at bedriften ikke er overbeskyttende, fordi prinsippet om at arbeidstaker skal være mobil etter endt arbeidsforhold er viktig i norsk rett. 

En undersøkelse gjort av Tekna hvor de analyserte over 1300 arbeidskontrakter viser at hele 1024 av kontraktene ser ut til å omfatte overdragelse av forretningshemmeligheter. Noe som virker en smule overbeskyttende igjen.

Med andre ord – det tyder på at bedriftene først feiler i å vite hva de de besitter av verdier, for så å hindre innovasjon ved å legge bånd på kreative sjeler i arbeidsmarkedet. 

Er rettssalen første og eneste stopp? 

Bedriftens manglende kontroll fører til tvil og uenighet om hva som faktisk er en forretningshemmelighet, og hva den ansatte oppfatter som sin egen kunnskap. Og når man først har havnet i denne skvisen, så finnes det få eller ingen mellomrettslige alternativer. Sakene må derfor rett til domstolen hvis partene ikke blir enige, noe som gjerne er en dyr og tidkrevende prosess.

For Norges små bedrifter med begrensede ressurser gjenstår det få muligheter til å håndheve disse hemmelige verdiene. Hvis de ikke når frem hos motparten, må de ta det direkte til retten, noe oppstartsbedrifter kanskje ikke kan, eller tar seg råd til. 

Tidligere kunne Næringslivets konkurranseutvalg (NKU) uttale seg om krenkelser av slike hemmeligheter, men etter den «nye» forretningshemmelighetsloven trådte i kraft i 2019 forsvant NKU sitt mandat til å gjøre dette.

Kanskje norsk næringsliv skal få tilbake en slik mulighet igjen? 

Prat med deres ansatte

En mellomrettslig instans vil ikke komme bedrifter til unnsetning med det første. I mellomtiden er det vårt ønske at dere skal tenke over dette: 

Det mest opplagte man kan gjøre er å begrense adgangen til forretningshemmeligheter med fysiske og digitale barrierer. 

Noe enklere, mer kostnadseffektivt og bærekraftig er en enkel samtale med ansatte før de slutter. Aller helst gjennom hele arbeidsforholdet også. Dette vil bidra til å gjøre dem bevisste på hva de kan og ikke kan ta med seg videre. Denne øvelsen tvinger også bedriften til å reflektere over hva de bør og ikke trenger å ta vare på (vinn-vinn, ikke sant?). 

God dokumentasjon over hva som er bedriftens forretningshemmeligheter er viktig. En form for register med digitalt fingeravtrykk kan kanskje bøte på problematikken. En slik løsning har Korea tilbudt siden 2010, med 188 509 registrerte saker i 2022. Kanskje Norge kan tilby noe lignende? 

IP-bransjen maser ofte om at 90 prosent av bedriftens eiendom er verdier som ikke kan tas og føles på. Forretningshemmeligheter er helt klart en del av disse verdiene. Mange er nok ikke klar over dette, eller så har de valgt å fokusere på andre ting. 

Jeg føler derfor jeg må mase litt til. Mye tyder på at forretningshemmeligheter kanskje har blitt en litt for godt gjemt hemmelighet. Nå er det på tide å oppdage den, igjen.