Bak Db-suksessen: – Ingen kan diktere en kultur, men gründeren kan leve den ut

– Sorry, det er litt lyd her, sier Truls Brataas over telefon. 

Han tilbringer alltid ukens første timer på kafé for å planlegge de neste, og der er han nå, en tidlig morgen, gjør et av flere intervjuer i desember.

Db Journey hentet nylig penger fra luksus-konsernet til Europas rikeste mann og trykket for alvor på knappen som skal ta de norske ryggsekkene ut i verden.

LVMH Luxury Ventures Fund er en del av franske Bernard Arnaults lukuskonglomerat, og de kjøpte seg ifølge E24 inn som minoritetsaksjonær til en ukjent sum.

Konsernet står bak merker som Louis Vuitton, Dior, Tiffany og Moët & Chandon.

Dette intervjuet måtte gründeren opprinnelig utsette.

«Lucia-feiring», sto det. Først på skolen, og så i barnehagen, forklarer han nå.

– Får du med deg alt?

– Så mye som mulig, ja. Det å bruke tid sammen med barna mine er ekstremt verdifullt for meg, så det har jeg verken lyst til å miste eller ofre.

– Putter du mobilen i en boks?

– Jeg ser hvem som ringer, og hvis det kan vente, så tar jeg den i hvert fall ikke. Men alt dette er lettere for meg å si nå. Det har vært heftig.

Det er mange som har spurt ham underveis, om det går an å kombinere entreprenørskap med et småbarnsliv, og det gjør det jo, svarer i så fall Brataas.

– Jeg vil bare ikke anbefale noen å starte et selskap i den første fasen med små barn.

De første produktene til Db Journey, den gang Douchebags, ble lansert i 2012. 

Det første barnet hans kom til verden fire år senere.

– Jeg gikk på en ganske stor smell i denne perioden, sier han. 

– Jeg satt selv som administrerende direktør, og det var hele tiden veldig mange ting som bare ikke kunne vente. Samtidig skulle jeg være pappa til en baby med melkeallergi, som våknet gjennom hele natten, og vi bodde i en liten leilighet.

– Jeg brant ut. Det gikk rett og slett ikke.

– Det er utrolig mange som har tatt kontakt og vært interessert

Selskapet fikk ved årsskiftet på plass en ny administrerende direktør i Richard Collier, og prosessen som endte i en avtale med LVMH før jul, startet kort tid etter.

Den finansielle rådgiveren som var engasjert i dette arbeidet, hadde sjeldent mottatt en så lang interesse-liste med «cold leads», forteller Brataas.

– Det er utrolig mange som har tatt kontakt og vært interessert i dette selskapet i løpet av reisen vår, men vi endte opp med å gå mot en veldig selektiv liste. Vi ville finne én spesialist innenfor akkurat den kategorien vi jobber i.

Etter dialoger med et fåtall, innledet Db Journey eksklusive samtaler med LVMH etter sommerferien. 

– Det har i lang tid vært en drøm å komme hit. Vi har gledet oss til å bli klare for å ta dette neste steget.

– Syr du helst prototyper eller leder en finansieringsprosess lik denne?

– Jeg liker å bruke både min venstre og høyre hjernehalvdel, og dette snakket veldig til den strukturerte delen. Samtidig blir den kreative delen veldig gira av tanken på hvordan vi sammen kan skape verdi. Jeg elsker å lære nye ting, forstå dypere hvordan ting fungerer, og en slik prosess har jeg lenge vært nysgjerrig på.

– Og så kom konkurranseinnstinktet mitt frem underveis, da.

– Jeg hadde jo blitt skuffet hvis dette ikke ledet helt frem. Det gjør man jo uansett når man har investert mye tid i noe, men nå når det ble akkurat slik jeg hadde drømt om, føles det veldig tilfredsstillende.

Fra «hype» til klassiker 

I dag kommer nesten femti prosent av all omsetning fra eksport. Nå er planen å vokse denne andelen ytterligere. 

Fjorårets resultat viser likevel inntekter på 370 millioner kroner, og akkurat nå er Brooklyn det største området de selger mest produkter i, forteller Brataas.

Hva som ligger bak denne veksten uten ekstern drahjelp, er ifølge gründeren et tusenkronerspørsmål.

– Hadde man klart å svare rent matematisk på noe sånt, hadde vi jo virkelig knekt koden. 

– Prøv likevel. 

– Det er mange faktorer som spiller inn. Men vi har hele veien jobbet dypt inn mot brukerundersøkelser. Vi må forstå hvordan vi kan få det vi lager til å være mest mulig funksjonelt.

– Samtidig er merkevaren vår helt unik. Det er vanskelig å finne en direkte konkurrent til hvordan vi har posisjonert oss.

Brataas viser til at Db Journey representerer en ny generasjon, ikke aldersbestemt, men mer et mindset, som tidligere har vært lite snakket til, spesielt innen det kreative og premium-segmentet.

– Autentisitet, hardt arbeid og en systematisk tilnærming har vært grunnleggende for vår reise, der vi hele tiden fokuserer på hva som skal til for å ta det neste steget. Dette handler om en retning og en utvikling, mer enn et konkret mål.

– Sekkene deres er overalt, og «mainstream» er sjeldent en god greie. Hvordan unngå å havne der? 

– Når noe blir mainstream, handler det om balansen mellom et solid produkt og merkevarebygging. Det må være noe funksjonelt og bra i bunn, ikke bare en «hype». Se på Apple, for eksempel. De lager så gode produkter at det ikke spiller noen rolle om «alle» bruker dem. Det samme gjelder Nike, som kombinerer produktinnovasjon med å være tro mot sine røtter. Den dagen de ikke lenger lager de beste løpeskoene, har de mistet det helt.

– Så mister man den autentisiteten, mister man også styrken i merkevaren. Du må tørre å gjøre din greie, og da kan det gå fra «hype» til klassiker.

– 15 år med sekk. Blir du aldri lei? 

– Akkurat nå lærer jeg utrolig mye, og internasjonaliseringen vi er midt inne i, føles spennende og unik. Det er nesten som å starte selskapet på nytt. Oppgavene er store og krevende, og alt annet enn «steady state». 

– En styrke for selskapet også, kanskje? 

– Lang historikk gir i hvert fall stabilitet og evnen til å se sammenhenger og muligheter som andre kanskje ikke ser. Men til syvende og sist handler alt om menneskene og kulturen. Et selskap er aldri bedre enn de som jobber der, og som gründer har man en unik mulighet til å forme og bygge denne kulturen.

– Jeg intervjuer fortsatt alle nye ansatte for å sikre denne drivkraften og viljen til å skape noe. Det er det viktigste jeg kan bidra med.

– Hva kjennetegner kulturen deres?

– Den er en varm «performance»-kultur. Vi bryr oss om hverandre, og vi prøver alltid å hjelpe hverandre til å bli bedre. Samtidig er det en sulten og internasjonal kultur, med mennesker som virkelig ønsker å skape noe.

– Så du kan ikke tre kultur over et team?

– Ingen kan diktere en kultur i et selskap. Den kommer innenfra. Men du kan være med som et eksempel og finne de rette personlighetene. Være med å vise hvordan man lever ut den kulturen.

– Hvordan vite at du har truffet blink før oppstart?

– Vi bruker mye tid på ansettelsesprosessene, med flere runder og mange involverte i hver rekruttering. Det kan friste å ansette raskt for å fylle stillingene, men vår grundige tilnærming har gitt resultater. Vi har lav «churn» blant ansatte, sier Brataas og forteller om 24 nasjonaliteter fordelt på 70 ansatte i Oslo og Stockholm. 

– Dette kan alle kopiere, uten å gråte, men på do, på kontoret, i et møte ... 

På hånden har Brataas tatovert en stjerne. Den er en del av et slags kontrollpanel, forteller han, foreviget som følge av de første årene som gründer og pappa i kombinasjon.

Å trykke der, aktiverer en pusteøvelse.

– Helt banalt, selvsagt, men når det står på som verst, glemmer man sånne grunnleggende ting, så det er en fin påminnelse.

– Er du redd for at skal skje igjen? 

– Ja. Men når du har vært gjennom det en gang før, kjenner du igjen tegnene. Kroppen sier så tydelig ifra om at du må roe ned, sier Brataas og deler rutinen han fremdeles følger i hektiske perioder:

Pust hver dag, løp hver uke - og dra på The Well en gang i kvartalet.

– Det er ikke så mye som skal til for min del. 

– Det er for eksempel vitenskapelig bevist at nervesystemet roer seg best hvis du tar et langt innpust, og så et lite innpust til, og så puster ut. Det er det samme som et hikst hos et gråtende barn. Kroppens egen måte å roe seg på.

– Og dette kan alle kopiere, uten å gråte, men på do, på kontoret, i et møte, eller hvor enn det skulle være.

– Når trykker du?

– Når det koker. Da sitter jeg typisk i litt for mange prosesser på en gang og har for mange beslutninger å ta på kort tid. Når du kjenner at du mister bakkekontakten, er det fint å lande i en god pust.