Advokatene Remi Dramstad i Selmer og Stig Nordal i Sands tror startup-Norge er i ferd med å samle seg om en bransjestandard hva gjelder betingelser i tidlig fase.

Betingelsene gründere bør forvente i et moderne «term sheet», og fellene du må unngå

Startup-Norge i ferd med å samle seg om en bransjestandard hva gjelder «term sheets», ifølge to ledende advokater på området. Her er de viktigste betingelsene, og spørsmålene gründere må stille.

Publisert

Nylig offentliggjorde byFounders, som første store, europeiske VC-fond, sitt «term sheet» for tidligfaseinvesteringer. Dokumentet beskriver de materielle vilkårene og betingelsene i en forretningsavtale, for eksempel en emisjon.

Hensikten er ifølge fondet selv å vise frem hva de mener med begrepet «gründervennlig», og samtidig bidra til å gi gründere bedre kort på hånden når de velger investor.

– Det er et poeng at det er god balanse mellom investor og gründer/selskapet. At de har en felles retning på prosjektet, at det ikke dukker opp ulike hensyn underveis. Grunnlaget er viktig. Bommer man der, og får inn feil investor og «terms», kan det være avgjørende for prosjektet, sier partner Stig Nordal i Sands Advokatfirma, som har spesialisert seg på oppstartsselskaper.

Han forteller at han har vært med på å restarte flere prosjekter der partene ikke har blitt enige om retningen.

– Da får man fort «lockup»-situasjoner, og man inntar posisjoner som er viktig for en selv, og ikke selskapet. Det er viktig å ha investorer i tidlig fase som forstår dette. Gode investorer «derisker» caset, sier han.

Nordal var blant annet instrumentell i utarbeidelsen av dokumentasjonen Startuplab bruker når deres fond investerer i selskaper.

Betingelsene i disse dokumentene er til forveksling lik de byFounders benytter, og Nordal mener oppstartsmiljøet, gründere så vel som investorer, nå er i ferd med å samle seg om en slags bransjestandard.

Han får støtte av kollega Remi Dramstad, advokat og partner i Selmer. Også han er tungt involvert i oppstarts-Norge, og har spesialkompetanse innen selskapsrett, transaksjoner og M&A, venturekapital og private equity.

– Alt i alt er dette et «snilt» term sheet, sier han om byFounders-dokumentet, og påpeker at det stort sett er på nivå med både Startuplab og Startuptools, og dermed underbygger oppfattelsen av en bransjestandard - for investeringer i helt tidlig fase.

Her er de viktigste betingelsene en gründer bør forvente i et «term sheet» på såkornsnivå, og noen sentrale spørsmål gründere og investorer bør stille seg:

  • PREFERANSERETTIGHETER:

En del investorer benytter preferanseaksjer/rettigheter på såkornsnivå, men de fleste gjør ikke dette i helt tidlig fase. Det kommer imidlertid helt an på prisingen, ettersom dette normalt brukes for å «forsvare» en litt frisk prising i tidlig fase. ByFounders gjør et poeng av å unngå slike: «Vi bryr oss mindre om beskyttelse fra nedsiden, fordi vi ikke tror at enhjørninger unnfanges gjennom kjekling med gründere om ting som likvidasjonspreferanser (...)».

Dramstad i Selmer påpeker imidlertid at preferanserettigheter «har en naturlig plass, men på riktig tidspunkt og riktig bruk.» For eksempel viser han til at mange startups opererer med relativt «frisk» prising også i tidlig fase, selv om de ikke tjener penger. Dette har for eksempel ofte sammenheng med hvilken utvanning gründerne kan tåle. ByFounders påpeker også i egne dokumenter at preferanseretter kan bli aktuelt i senere runder.

– Det handler ikke om kjipe og strenge terms. Det er normalt for å forsøke å «bridge» selskapets og investors verdiforventninger, sier Dramstad, og mener det samme i en viss grad gjelder antiutvanningsklausuler (anti dilution).

  • VESENTLIGE BESLUTNINGER («MATERIAL DECISIONS») OG VETORETTIGHETER:

Her er det fortsatt noe ulik praksis. I byFounders' mal står det at investorene ved styret må godkjenne «noen få» avgjørelser; elementer som er avgjørende for selskapets utvikling. Advokatene stiller seg bak «short and sweet»-tankegangen, men påpeker at elementene som eventuelt forhandles inn her bør være konkret, uten rom for fortolkning som kan føre til konflikt senere.

– Jeg skjønner hensikten, men samtidig er det noe med å tørre å hoppe i det. Når man først tar en investering i så tidlig fase, med høy risiko, bør man gå linjen helt ut. Man må være såpass tett på caset som investor at man kan følge opp løpende, og at man da likevel får en reell innflytelse. En må oppfattes som en som vil selskapet det beste, sier Nordal.

Han mener gründere bør kunne forvente «vilkår som sikrer et fullt og helt handlingsrom».

– Investorene må ha selvtillit nok til at de ikke sikrer seg i alle bauger og kanter, og så går tilbake til kontoret og er tause. Har man en virkelig proff investor, er ikke dette noe problem. Det er når du kommer med strenge terms, at selskapene må tenke seg om. Da er fokuset feil. Fokuset bør være på forretningsmodellen og hvordan selskapet skal bygges fremover.

Advokatene anbefaler en kort liste, nærmere tre punkter enn 30. Dette gjelder gjerne ved kapitalforhøyelser, men kan også omhandle endring av antall styremedlemmer eller prosessen ved opphør av selskapet. Slike rettigheter bør ifølge Startuptools knytte seg til følgende tre forhold: noe som endrer forretningen fundamentalt, verdilekkasjer fra selskapet, eller noe som endrer investeringen grunnleggende.

  • NØKKELPERSONELL:

Investorer understreker gang på gang at det først og fremst er teamet de satser penger på. Dette bør reflekteres i betingelsene. ByFounders gjør det ved at aksjene til gründerteamet blir gradvis «gyldig», det vil si at aksjene gründerne har, kan selges gradvis (vesting) - maks én del i måneden over 48 måneder. Om en forlater selskapet før, skal de «ugyldige» aksjene selges til gjenværende gründere. Prisen avhenger om omstendighetene for avgangen er «god» eller «dårlig». Startuplab opererer med en lignende ordning, som også krever at gründeren blir værende i selskapet på full tid i tre år.

  • AKSJE- ELLER OPSJONSPROGRAM:

Et moderne «term sheet» bør legge til rette for at ansatte kan ta del i selskapets fremtidig vekst, gjennom et tilpasset aksje- eller opsjonsprogram. Dette bør innarbeides tidlig, fordi det blir vanskeligere etter hvert som flere eiere kommer inn. ByFounders foreslår å sette av 20 prosent av aksjene til dette formålet helt fra starten av.

Maktbalanse i bevegelse

– Om man blir forelagt strengere «terms» enn dette, synes jeg man må tenke seg nøye om. Av og til kan man være i en situasjon der man kan aksepterer ting, fordi det ikke har noen betydning uansett. Men da tenker jeg at man kan ta det ut i stedet, og heller basere avtalen på tillit, mener Nordal.

De to advokatene mener helt klart at maktbalansen innen tidligfase-investeringer har forskjøvet seg i Norge.

I senere runder, derimot, må man være forberedt på strengere betingelser. Det skyldes i stor grad at fondene med større penger har klokkeklare mandater fra sine eiere.

– Da ser man veldig strenge vilkår igjen. Der er nok behovet for stort handlingsrom mindre også, for da skal pengene gå til ytterligere vekst eller å utnytte en ny vertikal, så prosjektet har satt seg. Da er jeg mindre skeptisk til å godta en del ting, sier Nordal.