Blir tvunget til å legge ned Lykkepromille-app 

Dette er sak nummer sju i Shifters serie om drikkekultur i gründerverdenen. Se alle her.

Techtopp Yngvar Ugland i DNB fortalte nylig i Shifter at han bruker en app for å sjekke at han ligger på såkalt lykkepromille-nivå når han drikker alkohol. 

Nå skal appen legges ned. 

– Appen skal driftes i en måned til, deretter blir den faset ut når det kommer nye oppdateringer. Vi har fått halvering av budsjettene våre fra Helsedirektoratet og da har vi ikke råd til å fortsette å drifte appen, sier prosjektleder for Lykkepromille-prosjektet Anette Sivertstøl. 

Hun er ansatt i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim og har det nasjonale ansvaret for prosjektet. 

Regjeringen har halvert midler til rusforebygging blant studenter - som igjen fører til at Lykkepromille-prosjektet skjæres til beinet. 

90 prosent av oss drikker alkohol og 15 prosent har et risikofylt forbruk av alkohol, viser tall fra Folkehelseinstituttet. 

Shifter har de siste ukene hatt en serie om drikkekultur blant gründere og innovatører. 

Appen Lykkepromille ble utviklet for å hjelpe studenter til å holde seg på «lykkepromille», særlig under fadderukene. Men appen kunne brukes av alle - gratis. 

Yngvar Ugland er en av dem som har brukt appen. 

Han har følgende reaksjon på at appen nå blir lagt ned: 

– Er det open source? Noen må jo drive dette videre. 

Appen ble utviklet i samarbeid med fagmilijøer innen rus (se fakta). Sivertstøl forteller at det var Apphuset som utviklet og driftet appen på oppdrag fra samskipnaden. 

– Vi synes det er veldig synd at appen nå ikke lenger vil være tilgjengelig for de som ønsker å bruke den, sier Sivertstøl. 

Ugland utfordrer ølbryggeri 

– Kanskje bryggeribransjen burde ta eierskap til en app som Lykkepromille, jamfør hva de uttalte i intervjuet med meg, sier Ugland. 

Ølbryggeriet Ringnes har tidligere intervjuet Ugland da han valgte å ta et hvitt år. I innholdsmarkeringsføring-saken på deres nettside uttaler Ringnes at de «heier på alle som vil ha et mer bevisst forhold til eget alkoholinntak». 

Ringnes har som mål at ti prosent av ølet de produserer skal være alkoholfritt - innen 2025. Per 2023 var det seks prosent alkoholfritt. 

– Vi har akkurat inngått et samarbeid med en annen partner for å jobbe med å synliggjøre alkoholfritt øl som et godt og alternativ, så vi kommer til å bruke ressursene våre på det partnerskapet i tiden fremover,  men vi heier på prosjektet, sier kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes. 

Redusert støtte 

– Tross reduksjon i budsjettet fra 2022, er det likevel bevilget over 22 millioner kroner til tilskuddsordningen for studenter - psykisk helse og rusmiddelbruk i 2023 og 2024. Det betyr at et tjuetalls prosjekter, inkludert Lykkepromillen, fremdeles er innvilget støtte til viktige tiltak og god arbeid på dette feltet, sier statssektretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartmentet. 

– Tatt i betraktning hva alkoholskader koster samfunnet, hvorfor velger ikke myndighetene å beholde eller øke bevilgninger til forebygging? 

– Norge har en restriktiv og helhetlig alkoholpolitikk, der målet er å begrense bruk og skadevirkninger av alkohol. Vi har tatt i bruk de virkemidlene som er regnet for å være mest effektive for å begrense alkoholbruken, og som treffer bredt i befolkningen. Det vil si bevillingssystemet. vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene. Dette er virkemidler som kan suppleres av andre tiltak rettet mot ulike målgrupper, slik som tilskuddsordningen for studenter - psykisk helse og rusmiddelbruk, sier Bjørkholt. 

Endring: 22.februar ble svar fra Helse - og omsorgsdepartementet lagt inn i saken.