2022

Bølgene nye og erfarne gründere bør surfe på i 2022

Bølgen av megasuksesser startet på gutterommet til en tech-savvy student med laptop og wifi, vil bli tatt igjen i 2022 av en enda større bølge av samarbeid mellom etablerte selskaper og startups, tror Anita Krohn Traaseth.

Vi er i starten av de sjette innovasjonsbølgen. Det vil endre mye på hvordan vi til nå har sett på hva en gründer og startup er.
Vi er i starten av de sjette innovasjonsbølgen. Det vil endre mye på hvordan vi til nå har sett på hva en gründer og startup er.
Publisert Sist oppdatert

2021 har sett stadig nye milepæler i det norske startup-miljøet. Mange nye har vokst frem. De første norske enhjørningene her til lands har sett dagens lys. Andre selskaper har gjort rekordhøye exits.

Ifølge Shifters lette analyse, med mange forbehold, var 2020 året det det var en boom i nye edtech-selskaper. 2021 var logistikk-gründerens år, mye drevet av koronapandemien.

Det er ingenting som tilsier at veksten vil avta. Flere vil starte på en gründerreise i 2020.

Men hva bringer 2022 og årene som kommer? Hvis man vil bli en suksessfull gründer i 2022 og årene etter, hva slags selskap bør man starte?

Hvilken trend bør man kastet seg over, for å ha størst suksess med en braksuksess av en gründerdebut?

Shifter har spurt styremedlem i European Innovation Council Advisory Board, Anita Krohn Traaseth. Hun er også styreleder i StartupNorway og tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Øker mulighetene for skalering og vekst

– De fleste av oss starter ikke egne selskap, vi jobber for andre, men heldigvis har det å starte nye selskap og egne arbeidsplasser fått høyere status i Norge de siste årene - og det trenger vi, sier Traaseth.

Traaseth sier at braksuksesser, de tar tid selv om de kan fremstå som «plutselige» når vi blir kjent med dem i mediene. Det er og har aldri vært enkelt å jobbe frem suksesser.

Oslo 2019829. 
Anita Krohn Traaseth slipper bok på Ashehoug i høst.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo 2019829. Anita Krohn Traaseth slipper bok på Ashehoug i høst. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Hun trekker likevel frem noen trender for neste år, som hun tror er lovende for gründere.

– Er selskapet teknologibasert (gjerne dyp-teknologi) og leverer tjenester eller produkter knyttet til EUs Green Deal eller FNs bærekraftsmål, som også forenkler vår hverdag, «alt som en tjeneste», da øker mulighetene for skalering og vekst, hvis det er målet.

Traaseth sier hun følger ekstra nøye på hva som skjer innenfor de store, fortsatt noe kommersielt umodne vekstområdene, som QuantumTech, Agritech, Femtech (MedTech), RenewableTech/Green Mobility, spesielt på infrastruktursiden.

– Her tror jeg det ligger mange potensielle suksesser fremover, som vil ta tid å utvikle kommersielt.

Blir ikke nødvendigvis «gutteroms-gründerens år»

Ifølge Traaseth er 2022 helt i starten av den såkalte «sjette innovasjonsbølgen», også kalt den grønne bølgen.

– I motsetning til den femte bølgen – der USA og Kina gikk foran og skapte verdens største teknologiselskaper basert på informasjonsteknologi, programvare og nettverk, handler den sjette bølgen om bærekraft, industriell omstilling, ressursproduktivitet, fornybar og grønn systemdesign, sier hun.

Den femte bølgen la på mange måter grunnlaget for hele startup-kulturen i dag. En ung mann (stort sett) utstyrt med en laptop og wifi la grunnlaget for det som skulle bli milliardselskaper få år (eller måneder) senere.

Den sjette bølgen vil i de fleste tilfeller være for komplisert å kaste seg over på egen hånd eller i et lite team, selv for en genierklært 18-åring på Stanford.

– Denne bølgen vil handle mer om selskaper som lager dype teknologier, i motsetning til oppstartsbedrifter, som bruker lett tilgjengelig teknologi og flere muliggjørende teknologier enn IKT, som for eksempel kvanteteknologi, bioteknologi, nanoteknologi, lavkarbonteknologi, kunstig intelligens, sier Traaseth.

Traaseth tror og håper 2022 blir et dyp-teknologisk år. Det er derimot ikke helt over og ut for den folkekjære startupen og gründeren, skal vi tro Traaseth.

– Jeg tror vi vil se et radikalt større fokus og samarbeid mellom oppstartsmiljøer og etablerte bedrifter, på tvers av næringer (og land), som vil skape helt nye selskaper som utvikler grensesprengende og unik teknologi - basert på kombinasjonen av bransjekompetanse, tung forskning og «know how».

– Det er bra, dette trenger vi for modernisering av etablert europeisk (tung)industri og posisjonering av Europa (derav Norge) som ledende i den sjette innovasjonsbølgen.

Powered by Labrador CMS