Anton Nytorp, leder Coop X

Coop: Fem trender som påvirker dagligvarekjedene

Og slik skal Coop møte dem.

Publisert Sist oppdatert

– Vi er fastlåst i en tradisjonell måte å tenke på markedet på. Vi ser på Norgesgruppen og Rema som konkurrenter, men vi har mange andre mindre aktører som gjør seg gjeldende.

For eksempel som «Normal», som tok 1,2 milliarder fra hygiene- og kosmetikk-markedet.

Det er ikke nødvendigvis bare store Amazon som kommer, men også små aktører som tar lønnsomme nisjer, sier Anton Nytorp, leder av Coop X.

Coop X er en avdeling i Coop som ble opprettet i mars 2018. Målet er å skape digitale løsninger som skal forbedre kundeopplevelsen og som gjør Coop i stand til å møte nåtiden og fremtiden på en bedre måte.

Et eksempel på hva avdelingen har bidratt til å utvikle, er den døgnåpne og betjeningsløse Extra-butikken på Majorstuen.

– Vi har også en app med nesten en million månedlige brukere. Skal vi ta den til neste nivå, så må vi øke vår endringshastighet, vi må få opp produktledelse-struktur og vi må bry oss om våre digitale produkter på en helt annen måte enn tidligere. Det å forvalte og å utvikle et produkt er relativt nytt for oss, innrømmer Nytorp.

Coop X er organisert etter tre hovedstolper:

1. Ansvaret for etablerte produkter som medlemsappen og web-siden til Coop.

2. Utvikle nye produkter, hvor man er mer utforskende. Eksempel: Døgnåpen butikk. Kan vi utvikle det som et konsept for mer grisgrendte strøk, hvor det kanskje ikke er et grunnlag for en tradisjonell butikk. Skal alle våre butikker i Oslo sentrum være døgnåpne, spør Nytorp?

3. Avansert analyse. Vi har et team som skal utforske våre store datamengder og hvordan vi kan utnytte dem til for eksempel bedre personalisering og bedre butikk-layout. Det er et stort potensial i vår data, og med en lavmargins-business med store volum, kan små forandringer få store konsekvenser. Hvis vi eksempelvis klarer å fjerne de ti dårligste kampanjene i butikk, så vil vi spare mange millioner kroner, sier Nytorp.

Utfordringer i dagligvarebransjen

— Hvilke utfordringer sliter dagligvarebransjen med?

—Finne noe som differensierer butikkene. Alt handler om lav pris. Hele dagligvaremarkedet har lavpris-fokus og er ganske lite differensiert. Folk opplever ikke så stor forskjell. Det å finne differensiatorer, og spesifikke grunner for å handle ett eller et annet sted, tror jeg blir viktig, sier Nytorp.

Han forteller at dagligvarebransjen må henge med på kundens forventinger.

—I dag har kundene mye større forventinger enn vi klarerer å levere på. Å henge med på dette vil være en stor utfordring for store aktører som oss. Vi har mye gammel teknologi, og klarer vi ikke å utvikle ting raskt, vil vi falle bakpå. Hvis vi skal klare det digitale skiftet, må vi også hente inn digital kompetanse, og det er ikke så lett.

Der har Kolonial.no et gigantforsprang. De er en tech-aktør, men vi må også bli det. Hvordan skal vi klare det digitale skiftet, hvordan få inn og utvikle ny kompetanse og hvordan bygge en kultur rundt dette som ikke er fastlåst i gamle metoder, er utfordringer for hele dagligvarebransjen, sier Nytrop

—Som alle andre, har vi vært flinke på å jobbe med konsulentselskaper. I fremtiden må vi ta et større eierskap til løsningene selv, vi må ha en god kjerne som er inhouse, og vi må bli et teknologiselskap. Det tror jeg alle må, sier han.

De viktigste trendene som påvirker dagligvarebransjen:

1. Brukeropplevelse blir viktigere. Det er kanskje en klisje, men kundene sammenligner oss med de beste digitale tjenestene i markedet, som Netflix.

2. Bransjeglidning. Folk handler ikke varene «der man skal». Man kjøper sko på xxl, shampo på Normal og sminke på nett. Konkurransen er mer diffus.

3. Bærekraft og økologi. Dette er mattrender som har kommet fortere enn vi har trodd. Der ligger Coop godt an, men denne type konsumenttrender skjer raskere og kraftigere.

4. Kunder er mer «educated». Kundene har mer innsikt og bryr seg om hvor produktene kommer fra. De gjør også research i forkant av innkjøpet. Det er få som kjøper en robotgressklipper hos oss uten å ha gjort research.

5. Netthandel i alle former. Det påvirker oss og brukeropplevelsen kunder blir vant til. Det gjelder alt fra Maxgodis og Kolonial til Blush og Bli Vakker.no . Vi har stort non-food-sortiment, så vi merker dette godt.

Folk vil ikke lage maten selv

Sigmund Festøy er daglig leder i markedsrådgivningsselskapet Plot.

Sigmund Festøy er daglig leder i markedsrådgivningsselskapet Plot, og han mener bransjens største utfordring er at folk i mindre grad ønsker å lage maten selv.

– Fra mandag til fredag vil man lage mindre mat selv. Det løses ved å kjøpe mat de kan spise ute, eller ta med mat hjem. Den største utfordringen er å komme kundene i møte på det, samt gjøre det enda enklere å lage maten selv, sier Festøy.

Han forteller at nettmatbutikken Kolonial.no er et svar på det å enklere få maten hjem, mens matkassene er et svar på å gjøre det enklere å lage spennende middager i hverdagen.

– Dagligvarekjedene har fått opp farten etter konkurransen fra Kolonial og matkassene. Innovasjonstakten har økt. Vi har flere eksempler på selvskanning. Vi har ubemannede butikker og de fysiske butikkene er generelt mer ivrige, sier han.

Men han understreker samtidig at dagligvarekjedene er utfordret rent forretningsmessig.

– De har en årlig vekst på én prosent, mens lønningene vokser med to prosent. Vi kjøper mer mat ute. Totalt øker serveringsmarkedet med 7-8 prosent i året. I tillegg kjøper vi mer take away. Og vi har vi fått nye tjenester som Foodora.

Ifølge Festøy er den grunnleggende utfordringen er at det ikke er et mål i seg selv å handle mat.

– Man kan se for seg at man i fremtiden ikke trenger å handle mat, i hvert fall ikke fra mandag til fredag, fordi det er jo ikke et mål i seg selv. Det er kun en nødvendig innsats for å spise bra, sier han.

Han mener folk heller vil bruke tid på å trene, være sammen med barna eller gjøre andre ting enn å handle.

– I Norge har vi historisk hatt en lav andel som spiser ut og en lav andel som får maten levert hjem. Nå er det vekst i både det å spise ute og å få maten levert hjem.