Astrid Skreosen, gründer av ASAP Norway.
Astrid Skreosen, gründer av ASAP Norway.

Coronakrisen stoppet storavtale på laken til Israel: Så ringte Helse Sør-Øst og ville ha gründeren til å gjøre noe helt annet

Nå skal Asap Norway produsere 400.000 smittefrakker - i første omgang.

Publisert Sist oppdatert

Astrid Skreosen er gründeren bak Asap Norway. Selskapet har utviklet neste generasjons høyabsorberende engangslaken til kunder som WHO. Hun skulle akkurat til å sende av gårde en stor levering fra fabrikken i Skien til Israel, da alt ble satt på vent på grunn av coronakrisen.

Like etter, 12. mars, ringte Helse Sør-Øst og spurte om ikke hun kunne produsere smittefrakker fordi det var stor mangel på helseutstyr i forbindelse med viruset.

– Jeg svarte nei, fordi dette har vi aldri gjort før. Så gikk det enda en uke og krisen eskalerte. Da tenkte jeg: Vil vi ikke lage frakker eller kan vi ikke?

Hun tok en prat med teamet og fikk deres støtte til å sette i gang.

– Vi landet på at vi kan hvis vi vil, sier Skreosen.

5,1 millioner frakker, takk

Neste morgen fikk hun hjelp til å lage mal på frakkene ut ifra det miljøvennlige råvaremateriale de hadde på lager. Syv dager senere, 19. mars møtte ledelsen fra sykehuset opp for å se på og godkjenne resultatet.

– De tok en titt på malene og sa det var veldig bra. Så ba de oss om å sende et tilbud. Jeg spurte; hvor mange frakker trenger dere? Da svarte de; 5,1 millioner frakker dette året.

– Da gikk vi hjem og begynte å regne på det skikkelig, sier Skreosen.

Nå har gründeren sammen med teamet, landet en avtale om å produsere 400.000 frakker, med opsjon på 200.000 til, på syv måneder. De setter hun opp en egen produksjonslinje og har kjøpt inn utstyr til tre millioner kroner.

Frakkene skal ikke sys med en vanlig symaskin, men smeltes sammen med ultralyd for å unngå smitte gjennom søm.

Produksjonen blir i Skien, men nå har de leid nabobygget og setter opp produksjonen i et eget prosjekt. De skal ansette to personer til i produksjonen i løpet av en ukes tid og planlegger å ha 45 personer om dagen fordelt på tre skift som skal pakke, sannsynligvis, syv dager i uka.

– Vi allierte oss med et bemanningsselskap og har all arbeidskraft vi trenger.

Skreosen presiserer at dette hadde hun aldri sagt ja til, hadde de ikke hatt en fabrikk fra før av.

– Jeg kunne aldri sagt ja til dette, hadde vi ikke hatt kontroll på produksjonen fra før av. Vi hadde jo fabrikken og råvarene, så vi kunne hive oss rundt.

Startet med laken

Skreosen åpnet dørene til fabrikken i Skien i 2012. Hun fikk ideen til lakenet da hun jobbet som hjelpepleier på fødeavdelingen på sykehuset. Skreosen ble frustrert over at det tok så lang tid til å re opp sengene etter en fødsel. Ikke minst fordi sykehuslakene ikke beskyttet madrass og seng skikkelig.

De klarte ikke å absorbere all væske under fødselen. Mye søl førte til ekstraarbeid og at mye materiale måtte kastes. Alt sølet ga Astrid ideen til det superabsorberende fødelakenet.

– Jeg så for meg et produkt som kunne løse problemene med søl, lekkasjer og å holde sengen ren. Jeg så ikke for meg en fabrikk hvor vi skulle masseprodusere laken og eksportere dem over hele verden.

Etter å ha fått støtte fra Innovasjon Norge satte hun i gang og begynte å planlegge sin egen fabrikk. Hun inngikk forskningssamarbeid med Sintef og oppsøkte potensielle kunder; sykehus, gravferdsbyråer, industri og beredskapsbransjen, alle som kunne ha bruk for et laken som var både absorberende og varmeisolerende.

Sammen med sin medgründer hentet hun inn 30 millioner kroner fra Sparebank 1 Telemark, Innovasjon Norge og flere kjente lokale investorer. I april 2012 åpnet fabrikken.

– Den dagen vi begynte å produsere laken, hadde jeg fem sykehus som ventet på å få teste dem. Vi tjente den første millionen i løpet av et par måneder.

Internasjonalt laken

Lakenet ble patentert og eksportert internasjonalt også.

– I dag har vi sykehuskunder i mange land; Polen, Tyskland, Sveits, Danmark, Finland, England, Sverige, Midt-Østen. Nylig gjorde vi en avtale med WHO.

– Hvordan er det å være gründer?

– Det å bygge opp en bedrift er som å styre en seilskute. Profilering, støtteordninger, prøveperioder – alt det er vind i seilene. Men i kjølen må det ligge kunnskap og en evne til å ta beslutninger om når du skal dreie bi og når du skal seile videre.

Hun forklarer at enhver seilbåt også må ha et anker, og at du som gründer må være godt forankret hos for eksempel bank og investorer. Du jobber ikke med dem hver dag, men de skal gi deg god støtte hele veien. Familien er også et viktig anker.

Powered by Labrador CMS