Frode Aagedal, Scott Basgaard og Morten Hauan i Intoto foran elva i Kvinesdal.

De ble gründere da ekstremværet herjet med den lille bygda: Storbyinvestorene digger startupen som varsler om neste storflom

De løser problemet som de færreste på tørr asfalt i byen tenker mye på, men selskapet fra lille Liknes har likevel fått noen av de heteste investorene i Oslo og Stavanger på laget.

Publisert Sist oppdatert

Når det ene ekstremværet etter det andre har skapt store ødeleggelser og tatt mange menneskeliv i Europa denne sommeren, tenker kvindølene tilbake på den dramatiske desemberdagen i 2015 da elva Litleåna fosset seg raskt større i løpet av få timer. På kort tid ble store deler av Liknes sentrum overflommet.

- Det lignet på det som har skjedd i Europa denne sommeren. Ingen hadde forespeilet seg at det skulle bli så galt, sier gründer Frode Aagedal i Intoto om ekstremværet «Synne» sine herjinger for seks år siden.

Farevarselet den gangen var basert på data for Kvina, den i utgangspunktet største elva gjennom Kvinesdal. Der hadde man én sensor som datagrunnlag for at det kom til å bli forholdsvis høy vannføring. Men det var altså den mindre elva Litleåna som skulle bli størst den dagen.

- Spørsmålet alle stiller seg i en slik situasjon er om det vil synke eller stige den neste timen. Det er helt kritisk viktig å vite, men ingen kunne svare. Da begynte hodene våre å spinne. Her var det et alvorlig problem som vi kunne løse, forteller Aagedal.

Sammen med sambygdingene Scott Basgaard og Morten Hauan gründet han selskapet Intoto, en plattform for vanndata. Med mer enn 40 sensorer plassert langs elvene Litleåna og Kvina varsler de utviklingen i vannstanden langt mer nøyaktig og lokalt enn tradisjonelle modeller gjør.

Ekstremværet "Synne" herjet i Kvinesdal 6. desember 2015.

Investorer fra byene

Oppmerksomheten har etter hvert vokst seg stor, og før sommeren klippet statsråd Kjell Inge Ropstad snoren på det som nå har status som «Norges smarteste vassdrag».

Til tross for at Liknes i Kvinesdal ligger forholdsvis langt utenfor allfarvei for de tyngste kapitalmiljøene i landet, har den lille startupen hentet kapital fra flere kjente tech-investorer i de store byene.

Det siste året har de fått penger fra blant andre Sprettert-nettverket med Christian Rokseth, Magnus Jepson, Erik Algård og Halvor Øgreid i Stavanger, Nordic Green Capital/Oxidane, Validé, Rolf Einar Ahlqvist, og ikke minst Trond Riiber Knudsen og hans TRK Group.

- Det er en fordel å ha opplevd en slik flom for å skjønne hva som skal til for å løse dette problemet. For investorene var det en styrke at vi var fra kraftkommunen Kvinesdal og en flomrammet bygd, og ikke fra Oslo.

Gründer og COO Morten Hauan lar statsråd Kjell Inge Ropstad koble vannslangen som markerte den offisielle lanseringen av det nye verktøyet til Intoto.

Software og hardware

Intoto beskriver seg selv først og fremst som et data-selskap, men som designer hardware for å samle inn data. Enhetene består av flere komponenter, hvor dataloggeren er utviklet fra «bunnen av».

- Det er ikke noe poeng å lage sensorer selv eller solceller til å drive enhetene, men vi så at det ikke var gode nok produkter på markedet innenfor dette med datalogging.

Aagedal viser til at de kjører en «Tesla»-strategi, der systemet hele tiden kan oppgraderes og forbedres. Dessuten har Intoto vært opptatt av at systemet skal fungere med alle mobilaktører og uavhengig av mobilnett, siden det ikke er uvanlig at mobilnett faller ut i en flomsituasjon.

Allerede nå kan Intoto varsle kommende endringer i vannstanden mer nøyaktig enn for eksempel NVE, og slik gi innbyggere og næringsliv beskjed tidlig ved en storflom. Systemet vil imidlertid bare bli bedre og bedre, ifølge Aagedal, etter hvert som de sitter på stadig mer data om hvordan vassdraget oppfører seg.

Plattformen viser hvordan utviklingen i vannstanden har vært og kommer til å bli den nærmeste tiden.

Private og offentlige kunder

Blant de betalende kundene er offentlige aktører som er opptatt av å beskytte befolkningen mot vannmassene, men også større bedrifter som ønsker å flomsikre produksjon og lager. Gjennom piloten i Kvinesdal har Intoto nå samarbeid med kommunene Kvinesdal, Flekkefjord, Lund og Kristiansand, Statsforvalteren i Agder, Sira-Kvina kraftselskap, fiskeoppdretteren MOWI og vindusprodusenten NorDan og andre som har nytte av å få eksakte vanndata som gjør at man kan forutse en flom i god tid før den skjer.

- Vi vet at det ikke blir mindre ekstremvær i årene som kommer, og interessen fra norske kommuner og beredskapsmyndigheter for vår teknologiplattform er stor. I løpet av de neste årene skal vi derfor plassere ut flere hundre sensorer i andre norske vassdrag, og vi planlegger for at de åtte arbeidsplassene vi har skapt i Kvinesdal i løpet av få år skal bli mange flere, sier Aagedal om den videre utviklingen.

Ambisjonene er absolutt internasjonale, men i første omgang sikter gründerne seg inn på det norske markedet, der det med mer enn 4000 elver og 160 definerte flomsoner er mer enn nok å ta av.

Ny runde venter

Intoto har ingen planer om å flytte hovedkontoret fra Kvinesdal, selv om de nå vil ansette flere som jobber remote andre steder i landet. Blant annet oppretter de nå et avdelingskontor i Tønsberg, ledet av en nyansatt salgssjef.

I tillegg til investorkapital og penger fra egen lomme har selskapet fått rundt fem millioner kroner i støtte fra blant annet Innovasjon Norge. Denne høsten skal gründerne hente inntil 10 millioner kroner til en verdivurdering pre-money på 35 millioner kroner. I tillegg jobber de med å sikre ny støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, der de allerede har et forprosjekt

Fordelen med å satse først fra Norge er at landet er langt fremme med åpen vann-, kart- og værdata som integreres i plattformen. Utenlandssatsingen vil komme når de har sett at teknologien fungerer i her.

- Det er ingen tvil om at vi kan rigge dette for global vekst. Det vil fungere like bra i en elv i Norge som i en kanal eller vassdrag i Europa. Men alt må virke godt her, før vi kan skalere det opp. Vårt mål er å være igang med internasjonaliseringen innen 18 måneder, eller før hvis vi får rom til å skru opp tempoet ytterligere.