Den ene har laget et bittelite helikopter som soldater kan bruke til å se rundt hushjørner eller over bakketopper. Den andre en ekstremt energigjerrig minisensor som kan måle temperatur og bevegelser i lang tid uten å skifte batteri.

Nylig var Petter Muren i Prox Dynamics og Erik Færevaag i Disruptive Technologies innom Shifters podcast for å fortelle om produktutviklingen i to av landets råeste teknologiselskaper de senere årene. Og et av deres viktigste råd var noe de færreste forbinder med avansert høyteknologi - nemlig evnen og viljen til å ta beslutninger som er "sånn cirka".

– Det er en del beslutninger du må ta der og da, litt på hælen. Det gjør at du kommer videre, og til sammen får til noe du kanskje ikke hadde fått til hvis du gjorde det på en mer omstendelig måte, eller analyserte deg helt ned, sier Muren.

Erfaringsbasert

Prox Dynamics ble solgt til amerikanske FLIR Systems for 1,1 milliarder kroner i 2016.

Overvåkningsdronen veier 14 gram og er stappfullt av høyteknologi, blant annet et kamera som live-streamer video tilbake til soldatene og styringssystemer som gjør at det tåler røffe værforhold.

Muren beskriver hvordan han brukte egen erfaring til å ta raske valg basert på magefølelsen. Kunnskapen og dataene han hadde fra tidligere prosjekter gjorde at han traff godt.

– Det var ikke 100 prosent riktig, men det var ganske riktig, sier Muren.

80 prosent godt nok

Myren viser til hvordan han kunne ha regnet i uker og måneder på hvordan et rotorblad skulle sett ut, men at tempoet i utviklingen da ville gått sakte. Han forteller hvordan Prox laget et foreløpig rotorblad som "så ut" slik Muren selv tenkte et rotorblad burde se ut.

– Det var antagelig bare en 80 prosent løsning, men godt nok til at vi fikk testet ut rotorbladet neste dag og ikke om to uker eller en måned. Slik kom vi videre med andre deler av produktet.

Så kan man heller optimalisere produktet i neste omgang igjen.

Teip-biter gjør jobben

En annen «cirka-beslutning» kan være å sette sammen to deler med en tape-bit i stedet for å konstruere en skrueforbindelse.

– Det er bra nok der og da, og på det første produktet vi leverte til det engelske forsvaret brukte vi teip-biter på det endelige produktet. Til fortvilelse for noen av mine mekanikkingeniører som likte at det skulle være perfekt, men produktet fungerte aldeles utmerket. Teip veide også mye mindre enn en skrue, så det viste seg å være en bedre beslutning også.

Et steg mot målet

Disruptive Technologies hentet 85 millioner kroner fra blant andre Nysnø-fondet tidligere i år, og startet i våres ordinær produksjon av sensorene sine.

Erik Færevaag i Disruptive Technologies mener gründere må våge å ta "cirka-beslutninger" for å komme seg raskt ut i markedet. Han viser til hvordan det er enormt mange muligheter når du skal lage noe helt nytt, og sammenligner det med den kreative øvelsen en artist må gjennom på veien til en ny låt.

– Du må ta noen valg og få ting i riktig retning. Presisjon på retning er ikke nødvendigvis så viktig til å begynne med, det viktigste er å ha et felles mål å jobbe mot, sier Færevaag.

Skaff deg erfaring

Siden de nevnte cirka-beslutningene gjerne er basert på erfaring, har de også et annet råd til de som går med tanker om å starte noe.

– Sørg for å jobbe mange år som utviklingsingeniør i mange forskjellige disipliner og retninger, for å skaffe deg ordentlig god bredderfaring og kontaktnettverk. Da mener jeg sannsynligheten for å lykkes vil være adskillig bedre, sier Muren.

Han får støtte fra Færevaag også der.

– Jeg har akkurat det samme punktet: Begynn å jobbe! Få deg breddeerfaring. Vær med i en startup eller i et lite selskap, hvor det er en lidenskap for å få ting til. Ja, gjør kanskje dette flere ganger.

Få med deg folk

Færevaag viser til at det ikke handler om bare kunnskapen du får, men også om folkene du møter. Noen av de flinkeste blir dessuten kanskje også med videre i selskapet du selv senere starter.

– Jeg tror dette er en fantastisk måte å øke sannsynligheten for å få til et bra selskap og et godt produkt. Det handler også om lederskap og prosjektgjennomføring. Du får et mer bevisst forhold til dette enn hvis du kommer rett fra studiene.

Muren understreker at han synes det er spennende med folk som tør å ta sjansen og satse.

– Hvis du er ung og rett fra skolen, og har et brennende ønske om å prøve deg likevel. Da ligger det i kortene at du bør være smart nok til å få med deg folk som tidligere har gjort noe innen det du vil løse. Ikke tro at du kan gjøre alt selv.

"Seeing is believing"

Muren har et tips som han selv bruker konsekvent.

– Visualiser det du skal gjøre. Bygg en modell av det du har tenkt å lage - i isopor, balsa, eller hva nå det måtte være. I vårt tilfelle lagde vi et helt helikopter-kit med en sigareske og noe vi spikket ut av skumplater. Det har enormt effektivt for å få med seg folk, og skape interesse både utad og internt i teamet, sier Muren.

Færevaag forteller at de gjorde det samme i Disruptive Engineering.

– Vi laget en tenkt sensor på størrelse med et frimerke, uten at det var noe teknologi inne i «sensoren» før den første demoen. Det har noe med å ta og føle på, «seeing is believing».

— "Hardware is hard" sies det, er det mulig å skape en vellykket hardwarebedrift uten å være teknolog?

— Svaret er ja, men jeg tror det er en fordel å være teknolog, sier Muren.

Ifølge Prox-gründeren handler det om å kunne se fremover i tid, kunne vurdere farten og muligheten i den teknologiske utviklingen, og hva som kan bli tilgjengelig til å bruke i ditt produkt den kommende tiden.