Regjeringen foreslo å opprette et statlig koinvesteringsfond for Nord-Norge allerede i 2017, etter at det hadde vist seg vanskelig å hente inn tilstrekkelig privat kapital til et nytt såkornfond i Nord-Norge.

Staten gikk inn med 132,3 millioner kroner i fondet som skal investere i selskaper i Nordland, Troms og Finnmark. De statlige pengene skal investeres på like vilkår, sammen med private aktive investorer, som selv skal velge ut og følge opp investeringene. Til sammen ville det da være snakk om minst 264 millioner kroner inn i nordnorske bedrifter.

Så langt har fondet investert i tre selskaper siden oppstart i januar 2019 og er nå i ferd med å gjøre sin fjerde. Til sammen har fondet sammen med private investorer, koinvestert i underkant av 30 millioner kroner.

Savner sexy startups i nord

Andreas Nilsen er investor og leder av co-working-spacet FLOW i Tromsø. Han forteller at det er færre oppstartsbedrifter i Nord-Norge enn tidligere.

– Hvis man fjerner de store industriene som eiendom, fiske og turisme, er det ikke så veldig mye igjen. Reiseliv har fått en stor boom i de siste årene, mange ser muligheter der, sier han.

Nilsen forteller at tallene på oppstartsbedrifter i Troms ligger på om lag 5-600.

– Men jeg savner mer «sexy» startups, om man kan si det, slik man ser i Trondheim og Oslo.

Nilsen sitter selv i et investornettverk Fyrin (Funding young companies and research in Northern Norway) som er prekvalifisert av koinvesteringfondet. Han forteller at de har fire-fem caser de nå ser på.

– Det er ikke så mye når man tenker på at vi skal representere hele Nord-Norge, forteller han.

Nilsen jobber nå med et nytt prosjekt, Startup North, som har som mål å få flere gründerbasete arbeidsplasser - i den nordligste landsdelen.

– Det er fantastisk at det finnes tiltak som koinvesteringsfondet, men problemet ligger to steg bak, ikke på pengesiden, men på case-siden, forklarer han og legger til:

– Det er bra at det kommer penger, men det finnes privat kapital her oppe. Det vi sliter med er nok aktuelle caser. Vi er en langstrakt landsdel med lite folk, og vi skulle gjerne sett at det var flere som satset.

Ønsker mer breddegründing

Nilsen sammenligner startup-bransjen med idretten.

– På samme måte som vi trenger breddeidrettene for å bygge toppidretten, trenger vi bredde-gründing.

Han mener tiltakene bør komme mye før.

– De har lagt ned gründer-studiet i Tromsø, og det er utrolig trist. Det ville vært perfekt timing nå å få inn gründer-studiet igjen, slik at vi kunne bygget flere selskaper her. De som ønsker å starte et selskap nå må få mer inspirasjon og motivasjon.

Nilsen gikk selv på gründer-studiet i Tromsø, som var en toårig mastergrad, som en av de første elevene i 2008.

– Da brukte vi mastertiden på å lage en bedrift, og da vi var ferdige, hadde vi skapt tre arbeidsplasser og lønn. Da er det mer attraktivt å starte for seg selv.

Han etterlyser også mentorer heller enn kapital.

– Det er tre ting gründere i nord trenger. Det er kunnskap, kapital og kjennskap/nettverk. Og kapitalen finnes. Men mange synes det er vanskelig å starte opp alene uten nettverk og nok kunnskap.

15 aktive investorer

Ola Smeby og Johan Bøe Bjørkevoll er ansvarlige for fondet i Innovasjon Norge.

Smeby forteller at det i tillegg til de investerte kronene, er satt av penger til oppfølging.

– Vi kan investere mellom to og 20 millioner over tid i et enkelt selskap, sier han.

Smeby forteller videre at fondet allerede har prekvalifisert 15 aktive investorer og fått god respons fra selskaper.

– Men det er ikke alle bedrifter som passer. De må være mindre enn syv år etter første kommersielle salg og ha et innovativt grensesnitt.

– Er det mangel på selskaper i nord?

– Det er færre. Men det er også fordi det er færre mennesker i hele Finnmark enn det er i en middels stor by på Østlandet. I tillegg er det en annerledes næringsstruktur der, det er mer tradisjonelle ressursbaserte sektorer.

Han påpeker at de likevel ser flere unge, innovative selskaper i landsdelen.

– Men det avhenger også av at vi har investorer med oss. I tillegg er det begrenset med midler, så det er viktig at det er et godt case vi velger.

Tror på ketchup-effekt

Smeby forklarer at det er de private investorene som må komme med casene det eventuelt skal investeres i.

– Investorene kommer til oss med selskaper de har tro på, hvor de ønsker å gå inn, og spør om vi kan koinvestere.

Investorene kan være lokalisert hvor som helst i landet, og Smeby har tro på at det vil komme flere investeringer etter hvert.

– Det vil nok bli en ketchup-effekt etter hvert. Det er mye som rører seg i nord og Innovasjon Norge har kontorer både i Vadsø, Alta, Tromsø og Bodø, så selskapene vet at vi er der.

Nå skal koinvesteringsfondet bli en del av Investinor som følge av omrokkeringen i virkemiddelapparatet.

– Det ser vi frem til. Akkurat nå venter vi bare på det å trykkes på knappen, og vi flyttes dit. Og det blir også veldig positivt for selskapene, som får bli del av den sterke interessesfæren til Investinor.

Han legger til at det kan bli endringer i strukturen etter flyttingen.

– Vi er et fond og tar ikke aktive roller i selskapet, men det skal investorene gjøre. Men mye kan endre seg når vi nå blir en del av Investinor.