– Jeg synes jo Bergen er litt sidrumpet i næringslivet. De har noen fantastiske lønnsomme industrier som fisk, shipping og alt som har med olje og offshore å gjøre. Men hvis du ser på tech-sektoren i Bergen så er den ganske tynn, sier Henrik Hatlebrekke. 

Han er utflyttet bergenser og har kontor i Møllergaten i Oslo. Herfra investerer han i oppstartsselskaper sammen med Kjetil Holmefjord. Investeringsselskapet deres Sondo har investert i et 30-talls oppstartsselskaper - men ingen fra Bergen. 

I Shifters siste podcast kritiserer han ikke kapitalmiljøet i Bergen direkte. Han forteller at han forstår hvorfor det investeres som det gjør. 

– Hvorfor skal de egentlig gidde å begynne å surre rundt med software og annet mas, spør Hatlebrekke lettere retorisk. 

Samtidig antyder han at de bransjene som er store i Bergen i dag, ikke nødvendigvis kommer til å være det i fremtiden.

– Får mer gehør i Stavanger

– Når vi snakker med selskaper og investorer, så får vi mer gehør i Stavanger. Tenk på gründerne i oljenæringen - det å skape noe fra ingenting og å ta risiko. Mens i Bergen så er det fantastiske shippingselskaper som har eksistert i 15 generasjoner, som tikker og går dritbra. Det er ikke nødvendigvis overførbart til det å bygge et techselskap som skal bli stort på under ti år. 

– Denne diskusjonen har jeg hatt med Erlend Waaler i Startuplab i Bergen. Hans oppfatning er at det har vært for få tech-suksesser i Bergen. Da får du ikke den snøballeffekten du har fått med for eksempel Oda og Cognite her i Oslo. Folk som har vært med på noe stort og spennende, og starter noe nytt, sier Hatlebrekke. 

 – Vi må tørre å stille det litt vonde spørsmålet om hvorfor det ikke er noen suksesser. Det tror jeg i stor grad handler om tilgang på kapital og alternativene for dette, sier Hatlebrekke. 

Han trekker frem flere investormiljøet i Bergen som investerer i oppstartsselskaper, som Momentum, Farvatn, og Henrik Lie-Nilsen i Tripod. I tillegg viser han tidligere gründere, som blant andre Voisey-gründer Erlend Hausken, som investerer. Voisey ble kjøpt opp av Snap. 

– Det er sårt selvfølgelig

Hatlebrekke synes det er leit det ikke har blitt noen investeringer i Bergen ennå. 

– Det er sårt selvfølgelig, men vi leter jo på. Uten at det har vært intensjonen og planen, har det blitt mye Oslo. Men også noe Stavanger og Trondheim, samt norske gründere som sitter i utlandet, som i Berlin, København og i Canada. 

Shifter har snakket med flere aktører tett på innovasjon og kapital i Bergen. om hvordan de vil beskrive ståa for kapitalmarkedet mellom de syv fjell. 

– En stor del av formuen i Bergen stammer fra «gamle» penger, fra tradisjonell industri og arv. Vi ser at disse investorene ikke investerer, eller investerer relativt lite, i utvikling av nye næringer og gründerskap, sier Bram Timmermans, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole. 

Han ønsker se en endring i hvordan penger blir brukt: 

– Jeg vil heller se investeringer i utvikling av næringslivet enn investeringer i flere fotballbaner, sier Timmermans. 

– Oslo eller utlandet mer attraktivt 

Han trekker frem tre momenter som kjennetegner kapitalmiljøet i Norges nest største by, i tillegg til de «gamle» pengene:

• Oppstartsmiljøet i Bergen er ungt og det finnes derfor få suksesshistorier og liten grad av «resirkulering av entreprenørskap». Altså at tidligere gründere investerer i nye selskaper. 
• Det er forholdsvis få etablerte bedrifter som investerer i oppstartsbedrifter gjennom CVC-investeringer (corporate venture capital). Dette er ikke bare en viktig kilde til finansiering, men også til kompetanse og legitimitet for gründerbedrifter.
•  Bergen har tilgang til statlige finansieringsmidler og enkelte aktører som primært investerer i tidligfase, men det er store hull i finansieringen til skalering.

– Disse momentene bidrar til et relativt svakt finansieringsøkosystem. Ettersom geografi også spiller en rolle for finansiering av gründerbedrifter, betyr dette at Oslo eller utlandet vil fremstå som et mer attraktivt sted for vekstorienterte gründerbedrifter, og når bedrifter kommer i skaleringsfase, sier Timmermans. 

– Hva må Bergen gjøre? 

– Det er ganske opplagt. Det må være et velfungerende økosystem og bedre muligheter for gründerbedrifter til å hente kapital i markedet. Dette vil imidlertidig ikke være spesielt lett, spesielt ikke med den nåværende skattepolitikken. 

Mangler opp mot 400 millioner 

Connect Vest, VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap og Finance Innovation er initiativtakere til et nytt tidligfasefond i Vestland. 

Gøril Selvik er leder i Connect Vest og styreleder for Tidligfase Vestland Management AS. 

 – Investinor peker på at det mangler 200 til 400 millioner kroner i året i risikokapital i pre- og såkornfasen her i regionen. Så det er virkelig et problem verdt å løse, som flere gode krefter nå gyver løs på, sier Selvik. 

Hun håper Bergen kan få til noe av det samme som man har fått til rundt Startuplab i Oslo der seriegründere kommer tilbake som investorer, og bidrar i utviklingen av nye selskaper. 

– Dette inspirerer oss. Vi ønsker at flere suksessfulle gründere kobles mot unge og lovende. Vi ser at flere og relevante personer er opptatt av dette nå, og at det materialiserer seg i konkrete investeringer i oppstartsselskaper, sier Selvik. 

Hun håper ulike aktører vil jobbe sammen om å få til dette. 

– Her har vi fortsatt mye ugjort, men dette arbeidet vil stå sterkere når vi samler oss enda mer på tvers av alle aktørene - som vi liker å se på som avdelinger i det store konsernet AS Vestland, sier Selvik. 

– Mangler erfarne techgründere

Erlend Waaler leder Startuplab i Bergen og feiret nettopp fem år på Vestlandet. I løpet av de årene har de investert i ti selskaper fra Bergen. 

– Ettersom få tech-gründere har lykkes med å bygge hovedkontor i Bergen, mangler vi både erfarne techgründere og kapital som forstår tech-bransjen, sier Waaler. 

Trass i at det kanskje mangler noen store techselskaper med hovedsete i byen, har han merket en positiv utvikling i kapitalmarkedet i Bergen i løpet av de fem årene.  

Waaler viser til corporate venture-aktører som GC Rieber Growit, Grieg Kapital og Eviny Ventures, i tillegg til venture capital-fond som Momentum, Sarsia, Startuplab og Farvatn. 

– Det er betydelig mer kapital tilgjengelig nå enn for fem år siden. Samtidig ser vi at mange av disse investerer også mye utenfor regionen, sier Waaler. 

– Hva tenker du må bedres? 

– Akkurat nå er jeg mer bekymret for tilgangen til gode gründere med en tydelig plan og validering enn tilgangen til kapitalen. Næringslivet går så bra at det er mye enklere og tryggere å motta lønn fra industrien enn å starte eget selskap. 

– Heldigvis ser vi i Startuplab at flere av de suksessfulle gründerne som Erlend Hausken, Roger Holthe Olsen, Kristian Solheim og Lasse Smedsvik kommer tilbake for å starte egne selskaper eller bidra til at andre lykkes. Da bygger vi økosystem. Vi må skape suksesser lokalt. Da skaper vi nye investorer og nye seriegründere som vi vet har lettere for å skape suksess og hente kapital, sier Waaler.