Det er som en moderne utgave av disse historiene om hvordan enkelte matvarer ble funnet opp ved tilfeldigheter. Østerrikske Andi Pfaffhuber var i ferd med å fullføre en doktorgrad i geofysikk fra Universitetet i Bremen da han forelsket seg i en norsk kvinne. Han flyttet til Norge, og jobbet den første tiden som selvstendig konsulent, før han etter hvert begynte hos Norges Geotekniske Institutt - en institusjon han som geofysiker visste fint lite om. Tross "geo" i begge fag, er det yrkesmessig to ulike verdener.

Oppdagelsen

Det ble etter hvert klart at han fikk mer bruk for sin doktorgrad enn han hadde trodd. Den geofysiske metoden med å bruke elektromagnetisk skanning av undergrunnen var godt kjent innen gruveindustrien, der den ble brukt til å kartlegge mulige mineralforekomster. I Danmark hadde den i tillegg blitt benyttet til å kartlegge grunnvann. Men blant geoteknikere som kartlegger om grunnforholdene er trygge, var teknikken ukjent. Den rådende metoden der i gården var å gjøre kostbare og tidkrevende boringer og sonderinger for å vurdere faren for skred.

Pfaffhuber var, med sin tunge geofysiske bakgrunn, forbløffet over at ingen hadde tenkt at geofysikken kunne gjøre jobben lettere og etter hvert mer effektiv. Han tok derfor initiativ til å utvikle en ny teknikk.

De første testene

Det begynte med at de i 2010 testet metoden i Aurland, nærmere bestemt på Stampa, et av de store ustabile fjellpartiene i Norge. De fløy over området med helikopter mens de scannet fjellet. Det viste seg å være en innertier, og nettstedet Forskning.no var blant de som sammenlignet teknologien med Supermanns røntgensyn. Ekspertene kunne jo fly over og "se tvers gjennom fast fjell", og slik vurdere skredfaren.

Da NGI fikk oppdraget med å undersøke grunnforholdene foran et nytt, prestisjetungt veiprosjekt mellom Kløfta og Kongsvinger i 2013, bestemte de seg for å prøve metoden igjen. Utbyggerne fryktet forekomster av lunefull kvikkleire, noe som opp gjennom tidene har ført til flere dramatiske skred her til lands.

– Ingen hadde brukt denne helikoptermetoden i et veiprosjekt før, og spørsmålet var om det kunne fungere, forteller Andi Pfaffhuber, som den gang var avdelingsleder i NGI.

Kuttet kostnader

Det viste seg at også dette ble vellykket. Den elektromagnetiske skanningen gjorde at man raskt kunne få oversikt over et større område, og derfor ta færre grunnprøver enn det man ellers måtte ha gjort, med tilsvarende reduserte kostnader.

Resultatene var såpass oppsiktsvekkende at det kom inn nye bestillinger fra Vegvesenet, Bane NOR og det statlige veiselskapet Nye Veier.

– Utbyggerne får et beslutningsgrunnlag tidlig i prosessen, før de har brukt masse penger på undersøkelser. I stedet for mange hundre boringer, holder det med en håndfull i tidlig fase, forteller Pfaffhuber.

Blant annet skal Nye Veier ha spart opptil 30 prosent av kostnadene på nye E6 mellom Kvithammar og Åsen.

Bruddet

Det som begynte som en kjærlighetshistorie mellom Norge og Østerrike, er nå blitt en historie der Pfaffhuber og flere kolleger har brutt ut av NGI for å starte et eget selskap, Emerald Geomodelling (kortversjon EmeraldGeo). Riktignok er de og instituttet fortsatt «gode venner», illustrert gjennom at den tidligere arbeidsgiveren eier rundt 25 prosent av det nye selskapet. Men gründerne bygger nå prosjektet videre utenfor NGIs trygge favn, nærmere bestemt på StartupLab i Oslo.

– NGIs hovedmål er ikke å tjene penger, men å øke kunnskap og forske på ting som kan bli tatt i bruk i industrien. De er ikke rigget for kommersiell butikk, påpeker Pfaffhuber.

Etter exiten fra NGI har de utviklet teknologien videre. Ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer har de automatisert og effektivisert jobben med å analysere dataene fra innsamlingen.

– For å komme frem til resultatene har det tidligere vært mye manuelt arbeid og tolkning. Det var både usikkert og arbeidskrevende. Nå gjør maskinlæringen det både mer effektivt og mer nøyaktig. Det vi leverer nå har mye bedre kvalitet enn det vi leverte før.

Millioninntekter etter to måneder

Potensielle kunder her i Norge er selvfølgelig de statlige infrastrukturgigantene, som Bane NOR, Vegvesenet og Nye Veier, men potensielt også NVE og kommuner som kartlegger kvikkleirefare. Bare siden oktober har de hatt inntekter på 3 millioner kroner.

Det er dessuten ikke bare løsmassetykkelse generelt og kvikkleire spesielt som kan avdekkes. Teknologien kan også avklare såkalte syredannende bergarter, som helsefarlig alunskifer. Den kan også oppdage eventuelle svakheter i fjellet som kan skape trøbbel under driving av tunneler.

Alt dette gjør at det potensielle markedet er mye større enn Norge, ifølge Pfaffhuber. Han viser til at 90 prosent av alle verdens infrastrukturprosjekter går over det opprinnelige budsjettet.

– En av de viktigste grunnene er at man ikke visste nok om grunnforholdene før man begynte å bygge.

Investorene

Nylig hentet Emerald Geomodelling 2,6 millioner kroner fra StartupLab og Akershus Teknologifond. De går offensivt til verks, og satser nå på markedene i Kina og USA.

Selskapet har allerede engasjert en salgsagent i Kina, og drar i april østover for å få en bedre forståelse av markedet og hvilke geotekniske utfordringer kineserne sliter med. Gründerne skal også ta stilling til om de skal etablere et eget Kina-kontor.

Internasjonalt har fjellandet Norge en høy stjerne innenfor tunnelteknologi. Pfaffhuber og teamet tror dette kan komme godt med.

Ikke minst er NGIs ekspertise anerkjent utover landets grenser.

Først ute

– Hvorfor kan ikke kineserne bare lage noe slikt selv?

– Vi er de eneste i Norge og mer eller mindre i hele verden som gjør akkurat det vi gjør. Geoteknikere vi møter kjenner ikke til denne metoden, og geofysikere tenker ikke på at den kan brukes i geotekniske undersøker. Det gir oss en fantastisk mulighet når vi er først ute, men vi må være raske, sterke og smarte for å beholde det teknologiske forspranget.

– Det unike er jo en styrke, men dere har også en tyngre jobb med å overbevise kundene når så få kjenner til produktet?

- Det hjelper oss mye at vi har caser å vise til. Flere i Norge, men også i Zambia, Bhutan og India. Men aller helst vil kundene ha et eksempel fra sitt eget land, da er det lettere å tro på ting.

Det nye startup-livet

Pfaffhuber innrømmer at livet som gründer er litt annerledes enn som avdelingsleder ved NGI.

– Det er krevende å være avdelingsleder, men dette er enda mer personlig. Avviker vi fra budsjettet, går det utover lønna. Følelsen av eierskap er en helt annen, og det er utrolig motiverende. Jeg tar meg selv i å våkne klokken tre om natten og tenke på pitchen. Det gjorde jeg definitivt ikke som avdelingsleder.

– Med den faglige bakgrunnen har dere vel en større sjanse for å lykkes enn en del andre gründere?

– Vi har bevist at teknologien fungerer, så nå må vi vise at vi kan få det til å skalere internasjonalt. Det verste som kan skje er at vi blir en liten bedrift som bare gjør dette i småskala. Risikoen for at vi feiler totalt er liten.