Defigo henter nye millioner til digitale døråpnere: Står på terskelen til det amerikanske markedet
Store omveltninger i det norske oppstartsselskapet Defigo, som leverer digitale porttelefoner. Nå rigger de for internasjonal vekst og storemisjon.
Det har snart gått tre år siden Joachim Stray sluttet som sjef for Avinors satsing på fjerntårnteknologi, for å jobbe på heltid med gründerprosjektet Defigo, som han startet sammen med Kristoffer Kirkvold i 2014.
Proptech-selskapet lager digitale løsninger for adgangskontroll til bolig- og næringsbygg, og har fått god respons i markedet. I 2018 kom Idekapital inn på eiersiden gjennom en emisjon på fem millioner kroner, og i vår fulgte investeringsselskapet opp med ytterligere fem.
Nå skyter venturekapitalistene nok en gang inn penger, denne gangen seks millioner kroner. Den industrielle aktøren Stor-Oslo Eiendom deltar også i emisjonen. De går, etter det Shifter erfarer, inn med én million kroner og har opsjon på ytterligere én. Investoren inngår også et «strategisk partnerskap», som blant annet innebærer at Defigos løsning skal installeres på flere av Stor-Oslo Eiendoms bygg.
– Idekapital er pengebingen vår. De sa det da de gikk inn første gang: «de pengene du trenger, får du av oss, ikke tenk på det». De har vært en helt fantastisk investor, sier Stray.
Storemisjon og USA
Pengene som kom i vår, kan ifølge gründeren kalles «coronapenger». For året har vært tøft, med lite investeringsvilje i markedet.
Likevel ligger selskapet an til å omsette for omtrent tre ganger mer enn i fjor, drøyt 10 millioner kroner. Den nye emisjonen kan også sorteres under kategorien «arbeidskapital », mener Stray, men vektlegger at det lenge har vært et mål for selskapet å få inn en industriell partner av det kaliberet de nå har fått.
– Vi snakket med mange, og landet på Stor-Oslo Eiendom. De forstår problemstillingen best, er store nok, men ikke for store. De skal blant annet gi oss råd på utvikling av forretningsmodeller, sier han.
– Hva er situasjonen i selskapet akkurat nå?
– Vi har hatt utfordringer med salget etter corona. Vi solgte like mye i januar og februar som i hele fjor. Så kom håndbrekket. Det blir treganger'n i forhold til i fjor, men vi hadde planlagt for mye, mye mer. Spørsmålet var om vi skulle gå på sparebluss eller kjøre på videre. Da sa Idekapital at vi kjører på.
Storrunde på gang
Selv om året har vært tøft, står altså ingenting på ambisjonene: Til våren planlegger selskapet en større emisjon på mellom 30 og 50 millioner kroner.
– Da skal vi virkelig trykke på gassen, og gjøre det internasjonalt, sier Stray.
Første stopp er USA. Allerede har Defigo etablert base i Denver, Colorado. De har ifølge selskapet også inngått en avtale med en stor aktør i Texas.
– Potensialet er milliarder på milliarder, mener Stray.
Et nødvendig onde
Ferden ut i verden, går imidlertid uten ham ved roret. Gründeren har bedt styret om å finne en ny sjef.
– Jeg er ikke veldig opptatt av lederdelen av det, det er ikke det jeg brenner for, sier Stray, som kan skilte med en rekke toppjobber i store konsern gjennom karrieren, som HP, Siemens Business Service, NetClient og KrediNor.
– Jeg synes det er moro å jobbe med produkt og kunder, og har aldri vært opptatt av å lede andre. Det har vært en nødvendig onde for meg, siden jeg startet selskapet. Nå har vi kommet dit at vi kan ansette noen til å gjøre den jobben, sier han, og forteller at lederskiftet skjer på hans initiativ.
– Er du redd for å gi slipp?
– Det er noe jeg tenker på. Men hvis Defigo skal bli noe ordentlig, trenger vi noen andre. Det er det beste for selskapet, og en konsekvens av det, er at jeg mister litt kontroll. Sønnen min er 15 og gjør ting på sin egen måte også. Og det er ikke nødvendigvis noe dårligere enn hva jeg hadde bestemt.
Jobben med å finne Strays erstatter er godt i gang, og ifølge gründeren har de «fått sykt mange bra søkere, seriøse folk».
– Er du fornøyd med utviklingen selskapet har hatt under din ledelse?
– Jeg er aldri fornøyd med noen ting. Alt kan bli bedre. Men jeg tror ikke du finner noe annet selskap som kan utvikle det vi har gjort, med så lite ressurser. 100 dårlige ansatte erstatter ikke én god, det er sikkert. Og i konteksten av corona, synes jeg vi har gjort det bra, selv om jeg gjerne skulle hatt 100-gangern eller 1000-gangern.