Dette betyr Trumps økonomiske politikk for norske gründere

Gründermiljøet vil merke at Donald Trump er tilbake i Det hvite hus, og om noen år kan konsekvensene bli betydelige. 

På kort sikt er rentene ventet å forbli på dagens nivå, eller kanskje til og med stige videre. Bakgrunnen for det er at Donald Trumps planer om betydelige handelsbarrierer mot andre land, han har luftet tanker om 10 prosent på alle varer og minst 60 prosent på varer fra Kina. 

Blir det innført, vil det uansett bidra til et høyere prisnivå, som gjør at sentralbankene vil vegre seg mot å gjennomføre annonserte rentekutt. 

Et enda tydeligere kutt med Kina, vil i seg selv legge press på prisene. Billige varer fra Kina har vært en del av historien om lav prisvekst på importvarer de siste 30 årene. Skulle inflasjonen komme tilbake, slik den gjorde på 70-tallet da man for tidlig erklærte kampen mot inflasjonen som vunnet, vil rentenivået øke. 

Som en liten åpen økonomi kan Norge bli hardt rammet av økende handelskonflikter. Økonomer anslår at den norske kronen vil fortsette å svekke seg, og at Norges Bank ikke vil kutte rentene med det første. 

Høyere renter, og dermed flere alternativer for investorene, har så langt vist seg som en dødelig cocktail for nivået på venture-investeringene. Mens det i tidligere perioder i verdensøkonomien har blitt investert i tidlig fase selv om rentene ligger rundt fem prosent, skjer det i mindre grad nå etter en lang periode med svært lavt rentenivå.

Svakere krone

Svakere krone gjør det vanskeligere å betale for import. Mange startups har betydelige kostnader i utenlandsk valuta, kanskje har de også ansatte i utlandet, og vil måtte ta høyde for dette. Samtidig har de kanskje også inntekter i samme valuta, og påvirkes dermed mindre. 

Gründer Christian Ringstad Schultz i musikktech-startupen Masterchannel skriver inn og forteller at de har 40 prosent av omsetningen sin i dollar

– Siden vi selger i dollar har dette bidratt til økt omsetning, da den norske kronen har blitt svekket mot USD, sier han. 

På den annen side vil utenlandske investorer få mer for dollarene sine når de investerer i norske startups.  

Amerika først 

De fleste økonomer har advart mot høyere tollmurer, som de hevder vil senke den økonomiske veksten både i USA og globalt. Trumps svar har vært at utenlandske selskaper må etablere seg i USA, og på den måten omgå tariffene. 

Dette angår nok ikke først og fremst norske startups, men dersom det blir en trend at selskaper i større grad flytter til USA, dukker fort problematikken med exit-skatt opp igjen. Dilemmaet kan blir uhyre interessant å følge. Vil flere velge å bygge utenfor Norge? 

Næringspolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup, maner til forsiktige analyser:

– Vi vet ennå ikke konkret hvordan den økonomiske politikken til USA vil se ut, men vi må forvente høyere tollsatser, økt proteksjonisme og mer økonomisk nasjonalisme. Det er allerede en handelskrig mellom USA og Kina, og den kan tilta med nye proteksjonistiske tiltak fra USA. Vi er en liten, åpen økonomi som i stor grad er basert på eksport. Norge er derfor sårbare for endringer i handelspolitikken, og som utenforland i Europa er det en fare for at vi faller mellom to stoler når stormaktene gjør endringer i handelsbetingelsene.

Han tror norsk næringsliv nok må belage seg på å leve med økt usikkerhet og enda mindre forutsigbarhet de neste årene. 

– I en slik situasjon, med økt uro ute, er det helt avgjørende at norske politikere bidrar til ro, forutsigbarhet og gode rammevilkår for industri og næringsliv her hjemme. Norge har alle muligheter til å tiltrekke seg kapital og kompetanse, og være et attraktivt land å starte og drive bedrift i. Det er vi ikke nå.

Gründere og VC-investorer i Det hvite hus

Det har vært utpekt som politisk tabbe av Demokratene å gå etter Facebook etter forrige valg. Internt i USA har den politiske retorikken mot de store tech-selskapene under president Biden gradvis dreid i retning av behovet for mer regulering og behov for å bryte opp det som ved enkelte tilfeller er blitt omtalt som kartellvirksomhet av selskaper som Google og Amazon.

Mens tech-folk i California stort sett har vært høyt utdannede liberale, som Demokratenes støttespiller Bill Gates for eksempel, har det vokst frem en libetariansk retning blant gründere og investorer som Peter Thiel som også har søkt makt. Den kommende visepresidenten JD Vance var en såkalt Thiel-protogé og har vært VC-investor. 

Thiel var gründer i Paypal sammen med Tesla-gründer Elon Musk som har jobbet iherdig for Trump-kampanjen de siste månedene. Det har vært uttalt at Musk skal lede et råd for kostnadskutt under Trumps neste presidentperiode. 

Det er få gründere i den norske andedammen som har støttet Trump åpent, men de som har gjort det, har gjerne pekt på at en mann som Elon Musk vil kunne få til endringer som de tror USA trenger. 

Krypto og skatt

VC-investorene Ben Horowitz og Marc Andreesen donerte også til Trump-kampanjen. For Horowitz. som har en mangeårig bakgrunn som støttespiller for Demokratene, ble det såpass problematisk at han like godt donerte til Harris-kampanjen også de siste månedene før valget. 

Det er uklart hva Horowitz og Andreesen ønsker seg fra Trumps politikk, men investeringene deres innen krypto vil trolig oppleve mindre offentlig innblanding nå. Demokratiske politikere snakket også åpent om høyere skatt på avkastning, og til og med på ikke-realiserte verdier som den norske exit-skatten, i forkant av  valget, noe som møtte mye motstand i VC-miljøet.

Republikanerne ligger an til å få flertall i Senatet, men større skatteendringer vil kreve flertall i Representantenes hus, og for tiden er det ikke avklart at Republikanerne får dette.

Noen mulige konklusjoner

Med tung startup- og VC-kompetanse i Det hvite hus, skulle det ligge til rette for at i hvert fall Silicon Valley-maskineriet lever videre og at selskapsbygging i USA kommer styrket ut av at Trump vant valget. Selvsagt gjenstår noen store spørsmål rundt de endelige effektene av de mulige handelsmurene, og, som alltid med Trump, må man forvente turbulens og det uventede.

Et uavklart spørsmål er hvordan EU vil svare. Blir det en oppvåkning og ny giv for poltikk som hever produktiviteten, eller fortsetter arbeidet med å være først ute med nye reguleringer?