Illustrasjon fra det Nasjonale kreftinstituttet i USA.

Dette bør du ha tenkt gjennom før du setter pengene i biotek-startups: Hadean-analytikerens råd til ferske investorer

Bioteknologi-investeringer kan gi en eventyrlig avkastning. Men investeringsanalytiker Markus Dietrich i Hadean Ventures deler sine tips til de som vil prøve seg.

Publisert

Om et medisinsk bioteknologisk selskap lykkes, kan oppsiden være enorm. Ta Algeta som ble stiftet under navnet Anticancer Theraupeutic Inventions AS (ATI) i 1997. Selskapet spant ut fra kreftforskning hos Radiumhospitalet. Ti år senere ble selskapet notert på Oslo Børs, og hentet inn 250 millioner kroner. I 2009 inngikk selskapet en samarbeidsavtale med Bayer, og i 2014 kjøpte Bayer Algeta for 17,6 milliarder kroner.

Suksessen til Algeta har gitt mersmak. Flere norske biotek-selskaper som Agnete Fredriksens Vaccibody har blitt tatt opp Oslo børs. Selskapet gikk nylig fra gråmarkedet til Merkur Market og har nå en verdi på 13,8 milliarder kroner. Å investere i et medisinsk biotek-selskap kan med andre ord være god butikk, spesielt om en går inn tidlig.

Penger fra engler

Investeringsanalytiker hos livsvitenskap-venturefondet Hadean Ventures, Markus Dietrich, forteller om flere muligheter. En av dem er å gå tidlig inn i unoterte biotek-aksjer. Han presiserer at risikoen er svært høy. Alternativt kan en gå inn som i et medisinsk biotek-selskap som engleinvestor. Og har en 50 – 100 000 kroner til rådighet, bør en ifølge analytikeren allerede gå inn i ide-fasen til selskapet.

- Når selskapet har kommet lengre i utviklingen, er det et behov for en langt større kapitalinnsprøytning, gjerne flere 100 millioner kroner.

Dietrich legger til at en kan gå sammen med andre engleinvestorer og danne et syndikat, hvor en til sammen kan gå inn med for eksempel 500 000 kroner. Samtidig påpeker han at det mangler et nettverk for engleinvestorer som spesifikt er rettet mot biotek-startups innen helse.

Investeringsanalytiker Markus Dietrich i Hadean Ventures.

Hvis man ønsker å gå inn i en biotek-startup bør en selv opparbeide seg et nettverk inn mot miljøene hvor slike selskaper kan spinne ut fra, sier analytikeren, som selv har en doktorgrad i onkologi fra Universitetet i Oslo.

Typisk finner en slike miljøer i tilknytning til eller i nærheten av forskningsmiljøer, og analytikeren nevner inkubatoren ShareLab og Oslo Cancer Cluster og teknologiverføringsselskapet Invent2 som eksempler.

En kan også møte opp på frokostmøter eller andre arrangementer hvor biotek-selskaper har presentasjoner.

- En har der muligheten til å ta direkte kontakt med selskapene, forteller han.

Langsiktighet er nødvendig

Om en ønsker å investere i biotek-selskaper som ennå er i utviklingsfasen, er det viktig å tenke langsiktig. Selskapene som skal utvikle legemidler må igjennom flere kliniske studier. Andre bioteknologiprodukter rettet mot helse vil også ha behov for en godkjenning og klinisk utprøvning.

- Disse prosessene kan ta lang tid og er svært kostbare, understreker analytikeren.

De fleste av biotek-selskapene som utvikler legemidler, vil bli solgt før de får et produkt med markedsføringstillatelse på markedet. Hele utviklingsløpet tar normalt 10 – 12 år, og i løpet av den tiden skal legemidlet igjennom tre til fire kliniske studier.

Dietrich forteller at de fleste selskapene blir solgt om de får gode data fra fase II-studiet. Det er dette studiet som avgjør om produktet har potensialet å komme inn på markedet og ut til pasienten. Fra et selskap blir børsnotert til det er kommet gjennom fase II kan det ta to til tre år, men det er ikke en regel og er avhengig av når selskapet ble notert.

Unoterte muligheter

Ønsker du en noe lavere risiko enn å gå inn i startfasen, kan unoterte aksjer være et alternativ.

- Dette gråmarkedet er ikke så stort som Oslo Børs, så ofte må en regne med litt ventetid. Er selskapet i en veldig tidlig fase kan en ta direkte kontakt med selskapet, og sjekke hvilke muligheter som finnes.

Velger en som vanlig investor å handle i unoterte aksjer, er risikoen større enn om en handler på børsen. I tillegg er det ikke så mange som ønsker å selge eller kjøpe, som på den ordinære børsen.

Tidshorisonten bør være lang også her. Samtidig kan en fortsatt miste hele investeringen, forteller analytikeren.

- Har ikke selskapet begynt med klinisk utprøving, kan en risikere å måtte vente flere år, sier Dietrich.

Fortsatt usikkert

Mange av selskapene har gjerne ikke hatt mulighet å bevise at konseptet fungerer i pasienter, men kan ha gjennomført pre-kliniske studier i dyremodeller.

- Legemiddelet kan fungere i dyremodeller, men når en kommer til fase-I studier, kan en for eksempel oppleve at middelet er giftig eller at det gir allergiske reaksjoner.

Med andre ord kan en risikere at konseptet fungerer på tegnebrettet, men ikke hos mennesker. Samtidig forteller Dietrich at om en ser på historiske tall, så er det å ha problemer med fase-I studier ikke så vanlig.

- Det er i fase-II studiene hvor en prøver ut om legemiddelet fungerer. Og det er her flere av legemiddelkandidatene ikke kommer videre. Har en kommet tidlig inn i et selskap som kommer gjennom fase-II studiene, kan hende at en har funnet en god investeringscase, forteller han.

Børs-muligheter

Om en tenker at det er en god idé å kjøpe seg inn i unoterte selskaper rett før de går på ordinær børs, bør bankkontoen være innholdsrik.

- Ønsker du å komme inn i biotek-selskaper rett før børsnotering trenger du et større investeringsbeløp på flere millioner kroner, noe som ofte kommer fra venture-selskaper eller institusjonelle investorer.

Dietrich understreker at det ikke alltid er enkelt forutsi hvilke biotek-selskaper som vil få en oppside, selv etter at de er børsnotert. Årsaken er at selskapene ennå er i utviklingsfasen og produkter kan være flere år unna å bli lansert på markedet. Og når aksjekursen i tillegg kan ha store svingninger kan det være en utfordring å vite hvilken strategi som bør følges.

Selv har analytikeren investert i noen børsnoterte bioteknologiselskaper og forteller at det finnes to typer medisinske bioteknologiselskaper; de som allerede har et produkt på markedet og de som ennå er i utviklingsfasen.

- Det er et godt tips å lese om teknologien og gjøre seg opp en mening om den ser bra ut. Og tenker du å få en god avkastning på kort sikt, bør selskapet ha et produkt på markedet. Dette er selskaper som er mer salgsbedrifter, forteller Dietrich avslutningsvis.

De forskjellige fasene i legemiddelutvikling

  • Medisinske bioteknologiske selskaper utvikler som oftest legemidler.
  • Utviklingen av legemidler skjer trinnvis gjennom flere faser.
  • Første trinnet er forsknings- eller oppdagelsesfasen hvor en mulig legemiddelkandidat blir identifisert.
  • Legemiddelkandidaten blir så testet i labraoriet og i dyreforsøk, i en såkalt pre-klinisk fase. Denne fasen skal sikre at legemidlet fungerer slik det er tiltenkt på tegnebrettet.
  • De neste tre til fire fasene er kliniske studier hvor legemiddelkandidaten blir testet ut på mennesker.
  • Fase I-studier skal gi svar på om legemiddelet for eksempel er giftig for mennesker, gir allergiske reaksjoner og om hvor stor dose som skal til for å få ønsket effekt.
  • I fase II-studier prøves legemiddelet på mennesker med aktuell sykdom, og kan regnes som «proof of consept». Det er i denne fasen at flere legemiddelkandidater ikke kommer videre.
  • Fase III studier sammenligner legemiddelkandidaten mot andre legemidler eller placebo. Denne fasen kan si noe om effekt og sikkerhet ved bruk av legemiddelkandidaten i den aktuelle pasientgruppen. Lykkes denne fasen kan søke om godkjenning av legemiddelet hos myndighetene.
  • Etter en eventuell godkjenning kan legemiddelet lanseres på markedet.