Dette er de viktigste punktene i regjeringens nye AI-strategi
Det nye rammeverket for utvikling av AI i Norge, legger seg tett opp mot EUs prinsipper.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag ble en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens (AI) lagt frem av digitaliseringsminister Nikolai Astrup.
Det 68 sider lange dokumentet er delt opp i fem deler, og håpet til myndighetene er at det skal utgjøre et rammeverk som både offentlige og private virksomheter kan samle seg om og vil legge til grunn i sitt arbeid med AI.
– En sånn strategi gir ikke alle svar, men setter en retning, og forhåpentligvis bidrar det til å øke farten slik at vi kommer oss lenger på dette området, sier Astrup i en knapp kommentar til Shifter etter fremleggelsen.
Strategien tar i hovedsak for seg etiske prinsipper og problemstillinger, men tilbyr også noen konkrete tiltak (se listen nederst i saken).
Definisjonen av AI som er utarbeidet og brukes av EUs ekspertgruppe, er lagt til grunn for arbeidet med strategien. Det øvrige rammeverket til regjeringen ligger også svært tett opp mot EUs retningslinjer, og Astrup la under presentasjonen vekt på en felleseuropeisk tilnærming, som han mener vil være en stor fordel, blant annet i møte med konkurransen fra USA og Kina. Dette understreket han også i et stort intervju med Shifter i desember.
Fra før er det kjent at regjeringen skal utarbeide en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon. I strategien kommer det frem at de også skal sette ned en ekspertgruppe som skal se på forutsetninger og vilkår for deling av data i og fra næringslivet.
Nylig ble det også kjent, gjennom VG, at regjeringen i samarbeid med NTNU får oversatt det 30 timer lange AI-kurset Elements of AI til norsk, og vil tilby dette gratis til alle. Flere store norske bedrifter har forpliktet seg til å gi ansatte anledning til å ta kurset i arbeidstida, deriblant Storebrand og Eqinor.
Ut over dette er noen av de mest sentrale tiltakene i strategien som følger:
- Vurdere områder der det er i samfunnets interesse å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelig.
- Gå igjennom og vurdere regelverk som er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av kunstig intelligens.
- Etablere en regulatorisk sandkasse på personvernområdet for å gi virksomheter mulighet til å prøve ut ny teknologi innenfor gitte rammer.
- Opprette et samarbeidsforum for forbruker-, konkurranse- og personvernmyndigheter, Digital Clearing House Norge.
