Dette mener åtte investorer må til for å få flere gründere i 2025

Tall fra Shifters emisjonsdatabase viser hvor mange milliarder norske startups hentet i 2024. Tallene viser at kun åtte prosent ble investert i startups på Vestlandet i 2024, mens nær 60 prosent ble investert i Oslo-selskaper. 

Vi har spurt åtte investorer på Vestlandet om hva de mener bør gjøres for å få flere gründere på Vestlandet, og da potensielt også tiltrekke seg mer av kapitalen. Vestlandet er her Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. 

Vi oppfordret investorene til peke på hvilke konkrete tiltak som vil være viktig for å styrke gründerskap i vest. Flere trekker frem at forslagene ikke bare gjelder Vestlandet, men er aktuelle for hele landet. 

Under kan du lese svarene fra de åtte gründerne. Her er er en oppsummering av svarene deres laget med kunstig intelligens: 

Dag Skansen, Skansen Holding 

– God interaksjon mellom gründere, tidligfasemiljøet og utdanningsinstitusjonene. Det må gis motivasjon og kunnskap til unge mennesker for å etablere og utvikle verdiskapning.

– Et fagkompetent miljø som kan gi kunnskap og connecte selskapene og markedet. For eksempel finnes det ikke noen fast kommunikasjonsordning for offentlige innkjøp slik at gründerne får raskt og effektivt testet ut sine ideer mot en marked.

– Økonomiske rammevilkår som gir en langt bedre forutsigbarhet og kontakt med virkemidler fra offentlige aktører og privat kapital. I dag er det ikke en optimal forståelse eller organisering innen økosystemet. Dette består av svært mange spillere som kunne hatt langt bedre interaksjoner.

Elisabeth Øvstebø, Link Capital: 

– Det er sammensatt og gjelder Norge og Europa, ikke Vestlandet særskilt.

• Flinke gründere med evne til å skalere: Vi trenger langt, langt flere gründere som kan starte – og skalere – selskap fra tidligfase. Kan du tegne opp en plan for 10MNOK, 30MNOK, 100MNOK og 1MRD i omsetning? For få klarer det. Det er litt for mange små selskap med begrenset vekstpotensial.
• Tilgang på kapital: Med kapitalmarkeder i fall, så vil mange potensielle gründere ta seg en alminnelig jobb eller flytte utenlands. Etter våre tall må Norge øke tidlig-fase kapital tilgang fra ca. 8MRD (vårt anslag for 2024) til ca. 50MRD (vårt anbefalte måltall, som vil gi oss kapitaltilgang på høyde med de beste landene internasjonalt). Det er veldig få i Norge som har begynt å ta dette inn over seg enda.
• Politiske rammebetingelser – og energiskiftet:  Norge har rotet til med de politiske rammebetingelsene de siste årene. Vi anslår at vi vil se en 50 prosent reduksjon i tidlig-fase selskap – mye som en direkte og indirekte konsekvens av politiske valg. Dette må utbedres. Det gjelder både for gründere og investorer av alle typer.
  
  Samtidig, ser vi at pendelen for AS Norge har svingt kraftig tilbake til en oljesmurt økonomi, med de konsekvenser det får for selskap innen energisomstilling. Også her må det legges en mer modig nasjonal satsning. Sammenligner vi Norge og Saudi Arabia sine nasjonale omstillingsplaner ser vi to vidt ulike fremtider. Det burde bekymre oss som nasjon – og som grobunn for nye gründere.

Hilde Støle Pettersen, Momentum: 

– Bedre kapitaltilgang, både ved å incentivere privat kapital, og ved å få de institusjonelle mer på banen for å investere i tidlig (og senere) fase, for eksempel pensjonsselskap.

– Flere suksesser som viser at det er mulig å lykkes stort på Vestlandet – suksess avler suksess.

– Mer og bedre kommersialisering fra forskning og utdanning, med strukturer som er bedre satt opp for å lykkes (f.eks. mer eierskap til gründerne og teamene).

Fredrik Harloff, GC Rieber: 

– Enda flere i det etablerte næringslivet må ta aktiv del i økosystemet, gjennom å investere i grundere, men også tilrettelegge for spinn-offs der egne ansatte kan bli grundere. Insentivene til spinn-offs burde vært styrket ytterligere gjennom at virkemiddelapparatet også var tilgjengelig for disse. Idag er det slik at hvis over 50% av selskapet er eid av en etablert virksomhet kvalifiserer ikke selskapet til noe støtte fra Innovasjon Norge.

– Gode sluttpakker i store etablerte virksomheter. Dessverre tror jeg det er slik at «nød lærer naken kvinne å spinne». Når det etablerte næringslivet, går «for bra» er der få insentiver til å starte noe nytt. En sluttpakke med lønn i 1-2 år gir en trygghet som gjør at folk tør å satse.

– Et solid såkorn fond med regionalt mandat, fordi et regionalt mandat sikrer at kapitalen går til selskaper på Vestlandet.

Erlend Waaler, Startuplab: 

– Validering - et aktivt næringsliv er avgjørende for å bidra til et fungerende økosystem for gründere. 

– Kapital - tilgang på nok kapitalkilder i alle faser. Mye bra har skjedd de siste årene men vi trenger å øke antall kapitalkilder. 

– Flere rollemodeller - folk som viser at det er mulig å bygge store tech selskaper fra vestkysten.

Henrik Lie-Nielsen, Amp11:

– Det desidert viktigste grepet hadde vært å etablere et bygg hvor studenter fra NHH, HVL og UIB kan ta felles fag som de alle kan bruke som en del av egen institusjonsgrad. Det å koble de ulike fagdisiplinene tidlig er den sikreste veien til å hjelpe flinke og ambisiøse mennesker til å danne kryssfunksjonelle team som kan utvikle nye virksomheter for å løse viktige problemer. Veldig mye av nøkkelen ligger her. 

– Lokal presse leverer til under pari når det gjelder å skrive om gründerselskaper og gründermiljøet i Bergen - en endring her hadde garantert gitt positiv effekt på antall nystarter.

– Flere arenaer hvor man strukturert ser på ulike bransjeutfordringer og -muligheter for å trigge ideer og skapertrang hos blivende gründere hadde nok også ført til flere etableringer. Hvordan man praktisk får dette til har jeg ikke et perfekt svar på.

Andreas Tufteland Engelsen, Eviny Ventures: 

– Det bør først og fremst tas grep på Løvebakken for å fremme nyskaping i Norge generelt – både regulatorisk og retorisk. Gründere som lykkes bør hylles på tilsvarende måte som landet hyller idrettsstjerner som gjør internasjonal suksess! På Vestlandet kan vi løfte oss på følgende:

• Bevare og styrke inkubatorer: Miljø som eksempelvis Startuplab har hatt enormt mye positivt å si for økosystemet på Vestlandet. Vi har eierskap i flere selskap som har fått uvurderlig bistand fra Erlend Waaler og hans team i en kritisk fase. Det er viktig at disse miljøene gis gode rammebetingelser og støttes opp om.
• Fremsnakke Vestlandets innovasjonskraft: Vestlandet har fostret globalt næringsliv siden vikingenes tid – men de siste årene har vi gjort en for dårlig jobb på å fremsnakke hva vi får til og hva som faktisk fungerer. Det er dannet en oppfatning om at det å starte selskap her vest nærmest kan være en konkurranseulempe. Dette stemmer ikke! For få i landet kjenner til at Cutters ble startet og drevet fra Bergen, at TV2 har spunnet ut og solgt teknologiselskaper for over 15 milliarder kroner, at Sbanken er fra Bergen, at Eviny har bygget opp en av Nordens største hurtigladeaktører og at Tibber har hovedkontor i Førde. I tillegg har Vestlandet særdeles fremoverlente familiekontor som Farvatn, solide venturefond som Momentum, Futurum og Sarsia Seed og større virksomheter som allokerer relativt mye mot vekstselskaper som GC Rieber og Grieg.
• Kapitaltilgang: For mye av den vestlandske kapitalen er investert i eiendom. Det bør arbeides målrettet mot å få mer vestlandskapital inn i venturefond.

Eirik Sønneland, Validé: 

– Øke tilgangen til privat og offentlig tidligfase-kapital. 

– Etablere langsiktig samarbeid mellom gründerselskaper og privat næringsliv. 

– Stimulere til en positiv gründerkultur gjennom synlighet for gründere som har eller kan lykkes, og ved å tilby lavterskeltilbud som dekker de viktigste behovene til gründerne - som risikokapital, kompetanse, nettverk og psykologisk støtte.