Dette så Spotify-investor Karl-Christian Agerup i Daniel Ek: Litt arrogant, veldig kompetent og forberedt på å stå ut løpet

Karl-Christan Agerup har tjent godt, men også lært mye av det svenske musikkeventyret.

Publisert Sist oppdatert

Han var McKinsey-konsulenten som ble lei av å jobbe for store selskaper, og heller startet et av Norges første internettselskaper. Hans gründerselskap Hugin vokste raskt innen digitalisering av årsrapporter og selskapinformasjon, den gangen på 90-tallet da det meste var på papir.

Ikke minst ble miljøet rundt Hugin kimen til Northzone, det norskgründede ventureselskapet som gjorde en kjempe-exit da Spotify gikk på børs i New York.

Møtet med Ek

I en ny episode av Shifters podcast forteller mannen som nå leder Forskningsparken i Oslo, om investeringen som gjorde han og de andre partnerne styrtrike. Og vi får høre detaljer fra møtene med Daniel Ek og Martin Lorentzon.

– De viste oss en demo som var helt «wow». Vi tenkte «fy søren, dette er bra», forteller Karl-Christian Agerup om møtene i 2007 og 2008.

Det var imidlertid flere usikkerhetsmomenter. Det ene var selvfølgelig om folk ville slutte å kjøpe plater, om all musikk ville bli lastet ned. Den gangen var det ikke åpenbart at båndbredden for mobildata ville bli god nok til å tåle slik nedlasting og strømming av musikk.

– Men gründerne var helt overbevist, samtidig som de hadde fått avtaler med noen internasjonale plateselskaper. De argumenterte godt for at folk ville betale for musikk igjen, og at den gangens pirat-tjenester ikke ville klare seg.

– Hvordan vil du beskrive Daniel Ek i disse møtene?

– Kanskje litt arrogant, men åpenbart dyktig og teknologisk kompetent.

En enorm avkastning

Spotify var en gylden og litt overraskende mulighet for Northzone. Det europeiske venturemarkedet lå med brukket rygg, så til tross for at Ek og Lorentzon var vellykkede seriegründere fikk de nei på nei – inntil de fikk napp hos Northzone.

Tilfeldighetene ville også ha det til at det de satt igjen med en større pott enn de først hadde tenkt. I utgangspunktet var det tre investeringsmiljøer som skulle gjøre investeringen, blant annet svenske Innovasjonskapital, men som trakk seg i siste stund.

–Vanligvis er det krise når slikt skjer. Men vi sa «vi dobler». Spotify-investeringen til Northzone ble da mye større enn tenkt, og det er klart at det ga en helt enorm avkastning da vi kom til en exit i forfjor.

De riktige egenskapene

Daniel Ek og Martin Lorentzon var dyktige og overbevisende, og de hadde evnen til å tiltrekke seg andre flinke folk, men de hadde også noe annet som Karl-Christian Agerup mener er viktig: Utholdenhet. År etter år lot de seg ikke stoppe.

– Gründere må være forberedt på å stå et løp, hvis du virkelig skal få ut det du tror du kan skape.

Men ikke bare gründerne, men også investorene må være klare til å følge selskapene i mange år, slik investorene har gjort med Spotify. Noe han savner hos norske storinvestorer i dag.

– Vi mangler de langsiktige investorene som er villig til å eie selskaper lenge. Jeg skulle ønske vi hadde flere av de som kan tenke 20 til 30 år fremover, og kan bidra til å gjøre flere selskaper virkelig store.

Frykter kapitaltørke

Han viser til at Norge har klart å bygge et solid venturemiljø innenfor oljeindustrien, og at det bør være mulig også innenfor annen tech. Agerup er spesielt bekymret for kapitaltørke når børsmarkedene går ned, og for eksempel familieformuende investorer trekker seg tilbake fra risikable tech-investeringer.

– Vi er mer sårbare i Norge fordi vi har lite av den institusjonelle kapitalen som fortsetter å investere selv om alt annet går dårlig. Slik som Northzone gjorde med Spotify.

Hør mer om hva Karl-Christian Agerup mener må til for å for å få ytterligere fart på utviklingen av norske teknologibedrifter i Shifters podcast. I anledning Forskningsparkens 30 årsjubileum forteller han hva han som tech-pioner har lært opp gjennom årene - fra gründingen av Hugin til arbeidet med StartupLab og Founders Fund. Hvilke bransjer han tror vil bli interessante fremover, og hvordan området rundt Forskningsparken kan bli et slags norsk Silicon Valley i årene som kommer.