Disse kampsakene ville 8 gründere gått i tog for i år

Årets 1. mai-tog er avlyst - og arrangementene kjøres digitalt med taler og felles sang.

Hvordan påvirker årets situasjon kampsakene til norske gründere? Shifter spurte.

Lasse Brurok, Bookis:

Dette høres kanskje kleint ut, men jeg ville gått i tog for det private næringslivet. Én av tre jobber i det offentlige, men det er ingen hemmelighet hvor pengene kommer fra, så jeg føler virkelig med alle som jobber i det private. Alt fra de som jobber i SAS eller Norwegian, til restauranten på hjørnet. Dem heier jeg skikkelig på.

Mange jeg prater med i det offentlige sier de har en fin tid, de har fått mer tid til familien og at boliglånet har blitt lavere, så nå har de bedre råd, og noen vurderer å endelig kjøpe en sekundærbolig. Det er så store kontraster og det er så brutalt. De som skal bygge det neste Telenor eller Equinor har hodet under vann, kjemper for livet til selskapet og for sine ansatte, mens andre har en veldig fin tid hjemme. Så i år ville jeg gått for de som har det tøft i det private næringslivet.

Martina Asplund, gründer og daglig leder i Arkivet.co:

Fleksible arbeidsplasser. Jeg brenner veldig for kvinners rett til en karrière/interessant jobb eller rettere sagt personer som også har myke verdier. Dette er veldig på agendaen om dagen og mange gjør mye bra her.

Generelt så har jeg reagert på at tradisjonelt arbeidsliv bygger på gamle premisser om at det var en forsørger og en som tok hånd om hjemmet og lite digitale hjelpemidler. Nå som vi har deltagende i arbeidslivet av begge parter fra en familie, så blir det vanskelig å strekke til når man får barn. Tidstyver som reising og rigide arbeidstider og hentetider i barnehagen er utfordrende. Man føler man må velge mellom jobb og familie. Dette resulterer i at den som har mest dårlig samvittighet jekker ned på sine egne krav for å tilfredsstille familiens behov. Jeg ønsker at det skal være mer praktisert i arbeidslivet at man gir mer fleksibilitet og jobbe smartere, det er ingen som er så effektiv i arbeidslivet som småbarnsmødre.

Fanny Ødegård, gründer og daglig leder i Moodie:

2020 har blitt så mye mer annerledes enn det norske næringsliv hadde sett for seg. Det er et selvstendig mål for meg at flere starter egen bedrift og at flere får mulighet til å bestemme over egen arbeidsdag. Mange selvstendig næringsdrivende og et mangfold av bedrifter er viktig for meg, maktspredningen i økonomien og samfunnet.

For at flere skal kunne skape sin egen arbeidsplass, må kunnskap om entreprenørskap og forretningsdrift være lett tilgjengelig videre også tidligere inn i skolen. Jeg vil ikke gå i tog for arbeideres rettigheter, men fortsette å kjempe for at gründere og selvstendig næringsdrivende skal ha like sosiale rettigheter som andre lønnstakere, slik at flere tør å satse på sin gode idé og skape et innovativt næringsliv for det nye Norge.

Johan Brand, partner i WeAreHuman og medgründer av Kahoot:

Jeg vil gå i tog for at vi tar omsorgsyrkene på alvor, både menneskene som jobber der og teknologien som kan gjøre sektorene mer moderne - slik at vi kan frigjøre enda mer tid for det mellommenneskelige med pasientene. På den andre siden av parolen hadde jeg skrevet "næringsbasert verdiskaping = velferd".

Karl Munthe-Kaas, gründer og daglig leder i Kolonial.no:

Slutt på prisdiskriminering og få inn et mer aktivt konkurransetilsyn. Særlig i vår dagligvarebransje er prisdiskriminering et massivt problem. Det var et stort gjennombrudd i fjor når Konkurransetilsynet gikk til Razzia hos Orkla, Mondelez og Norgesgruppen, men det gjenstår masse arbeid. Konkurransetilsynet må snu 15 år med ukultur i bransjen, og de må endre egen praksis i hvordan de har prioritert og forstått skaden av prisdiskriminering fra dominerende aktører. I mars kom en studie fra NHH, som sa at vi betaler 36 milliarder mer for maten enn det som kan forklares med tollmurer, lønnsnivå og geografi. Det er dobbelt så mye som alle bompengene vi betaler i året, så her burde det ikke bare være et protesttog, men et helt politisk parti.

Opsjoner er ikke bare et gründerproblem, men et næringslivproblem. Alle land rundt oss behandler opsjoner som andre verdipapirer, nemlig at du betaler inntektsskatt på verdien av opsjonen når du får den, og at gevinst (eller tap) seinere gir kapitalskatt eller skattefradrag. Norge har i sin visdom bestemt at opsjoner ikke skal skattes som andre verdipapirer (som aksjer som opsjoner er et derivat fra), men i stedet skal skattes med inntektsskatt på gevinst. Dette gjelder kun dersom du er ansatt i selskapet.

Dersom en investor kjøper den samme opsjonen, så vil de likevel bare skattes kapitalskatt på gevinst som normalt.På dette punktet virker det også å være mye forvirring i gründermiljøet om hva som er både problem og løsning, og også hva en opsjon egentlig er. Løsningen er såre enkel. Det er bare å fjerne særpunktet om opsjonskatt i arbeidsforhold. Ved å fjerne dette blir opsjoner igjen skattet som aksjer.

Andreas Thorsheim, CEO og gründer i Otovo:

Parole: Grønne grasrotjobber nå! Verden trenger alle de små bidragene til å gjøre fremtiden grønnere: De som selger elbilladere, de som monterer solceller, de som jobber på isolasjonsfabrikken og de som driver varmepumpelager. La oss passe på disse jobbene også, ikke bare oljesektor og de bransjene som har bygget seg store lobbyorganisasjoner for å forsvare gammelmodig virksomhet.

Vilde Bergan, gründer og daglig leder i Cosgear:

Jeg synes fokus på fremtidig verdiskapning er viktig. Vi må ta vare på de selskapene som er i utviklingsfasen, ikke bare fokusere på de som allerede er lønnsomme. I Norge er vi veldig gode på teknologi, spesielt her oppe i Trondheim, men vi trenger litt hjelp. Små bedrifter havner ofte mellom barken og veden i hjelpetiltakene som presenteres nå, og man må passe på at de gode selskapene ikke forsvinner i mangel av penger.

Alf Gunnar Andersen, CEO og gründer i Horde:

Akkurat nå vi ville jeg ikke gått i tog av smittehensyn. Ser man vekk fra det ville jeg gått i tog for helsearbeiderne. Min samboer er sykepleier og har sånn sett en mye viktigere jobb enn meg. Skal jeg være litt mer «egoistisk», ville jeg gått i tog for at treige banker skal levere skikkelig PSD2 (Open banking) API’er.