Telenor Groups forskningsavdeling, Telenor Research, anslår i en ny rapport at særlig trygghet og produktivitet vil få mer oppmerksomhet i det nye tiåret.
Annonse
– Mange av trendene vi har pekt på for det neste året viser at nyskaping skyter raskere fart enn noensinne, godt hjulpet av økt tilgang til og etterspørsel etter teknologi, i tillegg til revolusjonerende teknologiplattformer og samfunnspolitiske krefter, sier Bjørn Taale Sandberg, Telenors forskningssjef.
Han mener trendene samtidig peker i retning at vi opplever "en felles teknologisk åpenbaring", en slags digital erkjennelse.
– Folk har våknet opp til hvordan teknologi som kunstig intelligens, maskinlæring, "Tingenes Internett" og nettverksinnovasjoner, best og sikrest kan gjøre den digitale hverdagen enklere og mer effektiv, sier Taale Sandberg.
Annonse
Annonse
– Teknologiens verden har ikke én enkelt historie. Vår jobb er å forstå det store bildet og den til tider motsigende verden vi lever i – både i og utenfor den digitale virkeligheten. Denne forståelsen peiler oss inn mot de viktigste trendene som forandrer livene våre, legger Sandberg til.
1. Fra tomme ord til grønt alvor:
Gjenbrukbare handleposer, forbud mot plastsugerør og flyskam har vært hete temaer blant influensere i sosiale medier. I 2020 vil derimot ingen lenger være fornøyd med tomme ord, grønnvasking eller dråpe-i-havet-løsninger.
Det kommende året vil vi se at den grønne innovasjonen blir mer enn bare en snakkis.
Annonse
Ved hjelp av "Tingenes internett", stordata og kunstig intelligens vil vi kunne måle forbruk, redusere etterspørsel etter produkter som skader miljøet og redusere karbonavtrykket vårt betraktelig. Samtidig vil det la oss kutte kostnader og finne nye inntektsområder. Denne trenden kommer av at forbrukere, investorer, innkjøpere og ansatte krever at vi tar oss sammen.
2. Kroppens internett
Annonse
Et voksende «internett» med enheter som knytter sammen helsedata, medisinsk informasjon og kommunikasjon – og som er koblet til kroppen vår. Sensorer på konteinere, produksjonssystemer og infrastruktur i landbruket har ikke vært noe vi som hverdagsforbrukere av teknologi har brydd oss nevneverdig om.
I 2020 derimot, vil denne teknologien komme mye nærmere livene, og kroppene våre.
I 2020 derimot, vil denne teknologien komme mye nærmere livene, og kroppene våre.
Annonse
Synes du at de fleste mer eller mindre har vokst sammen med mobiltelefonen sin? Fremover kan det bli en bokstavelig realitet. I det kommende året vil «Kroppens Internett», eller «IoB», bli det neste store.
I dag, og i enda større grad til neste år, kan vi koble opp kroppen vår ved hjelp av en rekke enheter som måler blodtrykk, oksygeninnhold i blodet, aktivitet, puls, hjerterytme - til og med snorking.
I 2020 vil vi få de første appene som ikke bare overvåker helsen vår, men som også griper inn. Et eksempel på dette er insulinpumper. En gruppe pasienter og helseaktivister kalt «We are Not Waiting» - har sprengt grenser på dette området i lang tid.
De har bidratt til at vi i 2020 vil se de første systemene som gjør det kommersielt mulig å automatisere både avlesning av blodsukker og injeksjon av insulin hos diabetespasienter.
Biohackbedrifter, som Elon Musks oppstartsselskap Neuralink, er fortsatt langt fra å være kommersielt lønnsomme, men det finnes medisinske tilstander og lidelser som er både omsorgsintensive og kostnadskrevende som vil ha stort potensial for «IoB».
3. Revolusjonerende teknologi-ekteskap
5G, Tingenes Internett og kunstig intelligens vil skape bransjesamarbeid preget av kompetansedeling og samarbeid om å skape revolusjonerende plattformer
2019 var år 0 for kommersielle 5G-tjenester, og i 2020 vil denne teknologien lanseres bredt i de fleste industriland. Mobilselskapene vil vektlegge 5G-nettets hastighet og kapasitet, men de virkelige nyhetene – og dermed også endringene i samfunnet – skjer bak scenen, der bransjeaktører går sammen for å utnytte hverandres kunnskap.
Det vil gjøre at utviklingen av tjenester går mye raskere.
Dette omfatter network slicing, som vil gjøre at avgjørende systemer i bedrifter vil kunne kjøre problemfritt over mobilt Internett. Det åpner også for noe som kalles, nettverksfunksjonsvirtualisering (NFV), som gjør at nettverkstjenester kan utvikles av programvare.
Det vil gjøre at utviklingen av tjenester går mye raskere.
Med mindre latenstid (ingen signalforsinkelser, alt i sanntid) og et mye høyere antall IoT-enheter i verden, vil nødsystemer, e-helsesystemer, logistikksystemer, sikkerhetssystemer og fjernetterforskning kunne kjøre på kvalitetsnettverk, slik at man kan bruke video, droner og sensorer til å overføre data på en sikker måte.
For at dette skal gå fra å være teoretiske muligheter til å bli skalerbare innovasjoner i 2020, må bransjene og myndighetene bruke den samlede kompetansen sin til å skape tjenester sammen. Teknologien er her, men det er ingen enkeltselskaper som har evne til å utnytte den fullt ut alene.
4. Bygg ditt eget nettverk
P2P-teknologi, også kalt peer-to-peer eller likemannsnettverk, og apper som bruker maskenettverk, gjør det mulig å etablere egne, selvbygde kommunikasjonsnettverk.
Teknologiselskaper og myndigheter samler inn og analyserer mer data om kommunikasjonsmønstre og Internett-bruk. Dette bruker de til å lage nye produkter, tjenester og tilbud – og i noen deler av verden, til overvåkning.
Slike tjenester kan også være verdifulle i situasjoner der vanlige nettverk ikke er tilgjengelig, for eksempel i villmarken
Resultatet er at flere og flere ønsker å beskytte kommunikasjonen sin med fullt krypterte apper.
Når teknologien for å etablere nettverk uten en sentralisert infrastruktur blir bedre, vil i tillegg apper som bruker maskenettverk, som er et trådløst wifi-system, eller P2P-teknologi, der brukere kobles sammen direkte, bli mer populære.
Med andre ord vil innbyggere og organisasjoner kunne etablere sine egne kommunikasjonsnettverk, slik vi nylig har sett under Hongkong-protestene.
Kommunikasjon uten et sentralt koordinerende nettverk kan være aktuelt av mange grunner, og i 2020 regner vi med at flere velger det i konfliktsituasjoner, for å mobilisere til protester og for å holde seg under radaren.
Slike tjenester kan også være verdifulle i situasjoner der vanlige nettverk ikke er tilgjengelig, for eksempel i villmarken, når nettet er nede eller ved hendelser eller situasjoner der man må kommunisere med venner og familie i nærheten.
5. «Skitne data» er de nye falske nyhetene
Begrepet «skitne data» vil bli brukt til å stille spørsmål ved troverdigheten til kunstig intelligens.
Men hva hvis datasettene og prosessene er upresise, har skjevheter eller er tuklet med?
Når vi står overfor et valg, ønsker vi alltid å velge det beste. I dag har vi store mengder data og avanserte analyser som kan peke ut det beste alternativet eller til og med gjøre valget for oss.
Men hva hvis datasettene og prosessene er upresise, har skjevheter eller er tuklet med? Da kan beslutningene bli feil – eller til og med ulovlige. Vi kaller dette «skitne data», et begrep som i 2020 kan bli like vanlig som falske nyheter.
Etter hvert som datadrevne beslutninger basert på kunstig intelligens eller maskinlæring blir mer vanlig, vil det også komme i offentlighetens søkelys. Folk vil spørre om løsningene er rettferdige og objektive, eller om dataene som ble brukt til å trene dem, var «skitne».
I databransjen er man bevisst på denne utfordringen, og man arbeider hardt for å sikre datakvalitet. Oppstartsbedrifter som spesialiserer seg på datarevisjon ser dagens lys, og det blir gjort viktig forskning for å finne løsninger. Spørsmålet er om ekspertene vil klare å holde tritt med farten de nye dataene skapes i.
6. Hva koster tillit?
Flere og flere får øynene opp for at søkemotorer og sosiale medier egentlig ikke er gratis. Konkurransen om tillit vil bli intensivert i 2020, og kamparenaen vil være mobiltelefonen din.
Internettselskaper og sosiale medie-plattformer har vært rammet av en rekke skandaler knyttet til brukeres internettvaner og stadig flere har ser på disse virksomhetene med et mer kritisk blikk.
Kamparenaen vil være mobiltelefonen din.
Trenden er at de fleste av oss nå deler flere personopplysninger på nettet enn vi gjør med legen. Det er enklere, det er innebygget i den daglige digitale atferden vår, og til nå har det vært mye mindre regulert enn i helsevesenet.
De fleste innbyggerne, også i så forskjellige markeder som Norge, Malaysia og Pakistan, tror fortsatt at «gratis» tjenester faktisk er det, men vi ser at flere og flere forstår at disse selskapene tjener penger på dataene våre ved å bruke dem til å selge skreddersydde annonser.
I 2020 tror vi at kundene i økende grad vil basere tilliten sin på hvorvidt selskapene har andre inntektskilder enn personopplysningene våre.
Ellers ...
7. eSIM tar av
8. Elbildominans
9. Søvnteknologi
10. Kampen mellom strømmegigantene
11. Gullrush for gaming
12. Hjemmelagd kunstig intelligens
13. Deepfake til massene
14. Realitetsorientering for store teknologiselskaper
15. Etisk bruk av kunstig intelligens tar seg opp
16. Digitale tvillinger gir digital gevinst
17. Bekjempelse av telefonsvindel med maskinlæring