DNB-toppens tre tips for at kunstig intelligens virkelig skal bety noe for selskapene

– Vi kan bruke en sildeboks som et bilde på norsk næringsliv. Det er metall, sild og olje. Det beskriver den norske økonomien ganske godt. Men på et eller annet tidspunkt må vi bort fra det og tenke fremtidige vekstmuligheter, sier Yngvar Ugland. 

Han snakket om bruk av kunstig intelligens under DNB Next i Bergen nylig. 

Fra effektivisering til radikal innovasjon

Ugland ønsker å utfordre hvordan norske bedrifter, både etablerte og startups, tenker rundt bruk av kunstig intelligens. 

– Jeg opplever at vi i stor grad snakker om AI som en måte å effektivisere på, altså driftsoptimalisering for å spare kostnader og øke profitten. Det som er mer interessant er å se på hva AI muliggjør som ikke har vært mulig før. Det kan være vanskelig å forestille seg hva det kan være, men norske bedrifter må sette av ressurser til å bruke AI kreativt og radikalt. Hvis man klarer å skape noe nytt, kan det bli kjempestort. For eksempel om man klarer å skape et helt nytt marked og få monopol der, sier Ugland. 

Halvparten mangler AI-forståelse 

Fem av ti toppledere har ikke forståelse for bruk av AI, viser en kartlegging av digital modenhet gjennomført blant 400 bedrifter i Ålesund, Bergen og Stavanger. Kartleggingen ble gjennomført av Norwegian Cognitive Center i samarbeid med næringsrådene i de tre byene, og publisert i 2022. Rapporten ble trukket frem under Innovasjonsuken OPP i Bergen nylig. Samme kartlegging viser at mellomledere er mer fremme i skoene når det gjelder APIer. Her hadde hele 7 av 10 forståelse for bruk av AI. 

– Hvordan skal norske bedrifter bli bedre til å jobbe med kunstig intelligens, og drive med det du kaller for radikal innovasjon? 

– Kanskje er den norske tankemåten litt tregere enn den danske, at vi har vært bortskjemt med den sildeboksen. Men vi er jo alle enige om at vi ikke skal leve av oljen i fremtiden. Hvis vi skal finne nye bransjer og nye produktkategorier i form av digitale tjenester for eksempel drevet av AI, så må vi starte tidlig, sier Ugland. 

Han sammenligner det med overgangen mellom bruk av hest og oppfinningen av lokomotivet. 

– Det var en helt ny teknologi som kom. Man avlet ikke bare opp raskere og raskere hester, sier Ugland. 

Endringer og forankring 

– Kan du gi tre tips til hvordan bedrifter kan komme i gang og jobbe innovativt med bruk av AI? 

– For det første må man erkjenne at endringer er uunngåelige. Det er det ikke alle som er enige i. For det andre må man tenke at endringer er bra. Det er det enda færre som er enige i. For det tredje må man tenke at de største endringene foreløpig ikke har skjedd. Det er det vanskelig for menneskehjernen å forstå.

Han legger til et fjerde punkt: 

– Bedrifter må ha topplederforankring for innovasjon. Så må man prøve å bygge en kultur for å tørre å eksperimentere. 

 Han understreker at det er viktig å ikke putte alle pengene i radikal innovasjon, men at team som jobber med radikal innovasjon må jobbe litt under samme forhold som en startup, med begrensede midler og ressurser. 

– Du må sette av litt tid, personer og ressurser og tørre å drive med ting som kanskje lykkes. I teamet mitt sier vi at med hundre ideer, så lager vi ti teknologiske prototyper - og ut av disse igjen kommer det én innovasjon. 

Han oppfordrer bedriftene til å sette av 5 til 10 prosent av budsjettet til å drive med denne typen innovasjon. 

– Det hjelper ikke med en milliard

– Norske bedrifter er ikke veldig gode på dette i dag. Det hjelper ikke med en milliard til forskning og utvikling av kunstig intelligens om det ikke blir en naturlig del av næringslivet. 

Han mener også norske bedrifter kan ha en fordel når det gjelder å skape arbeidsplasser innen teknologi og kunstig intelligens. 

– Lønnsnivået i Norge ligger lavere enn for eksempel i Silicon Valley, der er medianen for en programvareutvikler på 225.000 dollar. Det vil være billigere for bedrifter å ansette i Norge, så det er jo noe å tenke på, sier Ugland. 

Fra DNB til NHH

Teamet til Ugland, New Tech Lab i DNB, er nå blitt en av flere caser som studenter ved Norges Handelshøyskole fordyper seg i når de skal lære om innovasjon og entreprenørskap innenfor et etablert selskap. Deltakerne er masterstudenter ved NHH. 

– Ugland og teamet er langt ute i randsonen for hva en bank egentlig jobber med, sier Inger Stensaker, professor i strategisk endring ved NHH.

Stensaker og kolleger ved NHH har skrevet boken «Innvasjonskapasitet» om hvordan etablerte bedrifter kan jobbe for å lykkes med endring og innovasjon. 

New Tech Lab er et av eksemplene som blir trukket frem i boken og brukt i undervisningen. 

Legitimitet i randsonen 

Stensaker forteller at etablerte bedrifter har lettere for å gjøre mindre endringer fordi det utgjør mye mindre risiko, men at de ikke er så gode på å tenke radikalt annerledes.

Hun har følgende tips til etablerte bedrifter som ønsker å tenke radikalt annerledes gjennom en randsoneløsning: 

– Du må plassere det nye i randsonen, litt unna det andre man driver med, slik at det fysisk plasseres på siden. Randsonen må få litt ressurser slik at den har en fordel av å være en del av en etablert virksomhet, men ikke for mye ressurser - da vil den få mye motstand internt. Randsonen må heller hente eksterne ressurser. Det vil gi økt legitimitet. Det nye må ikke konkurrere med kjernevirksomheten i bedriften, men være et supplement.