Ekspertenes råd til gründere: Dette må du tenke på hvis du vil bruke opsjoner i din startup

Etter den foreslåtte utvidelsen av opsjonsordningen har deler av gründer-lobbyen applaudert regjeringen for endelig å ta dem på alvor, mens andre fortsetter å karakterisere den særnorske løsningen som ubrukelig.

I sistnevnte gruppe er Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas, som i et intervju med Shifter sier han ikke hadde brukt ordningen «om den så gjaldt for alle bedrifter i hele Norge.»

Hovedkritikken går på at beregningen av skatt og arbeidsgiveravgift skjer når opsjonen innløses i aksjer - gjerne etter at det har vært en betydelig positiv utvikling og dermed gir et høyere nivå på skatter og avgifter enn om man betalte skatt ved tildelingstidspunktet, slik praksis er med eksempelvis aksjer. Den store fordelen med ordningen, er at skatter og avgifter i de fleste tilfeller ikke må betales før aksjene realiseres, og fordelen vil alltid være større enn skattebyrden. Finansdepartementet har overfor Shifter uttalt at årsaken til beregningstidspunktet er at det er vanskelig å vurdere hva en opsjon er verdt ved tildeling.

Vi i Shifter har alliert oss med advokater og andre eksperter i Deloittes kompetansemiljø på incentivordninger, ved assosiert partner Peter R. Groth. De har gått gjennom de viktigste vurderingene ansatte og arbeidsgivere må gjøre før de tar ordningen i bruk:

For ansatte

Fordeler:

• De ansatte får utsatt beskatning. Normalt skattlegges opsjoner ved innløsning som lønn, med opptil 46,4% skatt. For opptil en verdi ved innløsning på én million norske kroner (skatt 464.000) kan man utsette beskatningen. De ansatte slipper da å betale en skatt på en naturalytelse og å bruke egne midler på skatt.
• Dersom aksjeverdien går ned etter innløsning, vil grunnlag for lønnsbeskatning reduseres tilsvarende. Man kan unngå å komme i en situasjon der man har blitt skattlagt som lønn med inntil 46,4 prosent og kun får fradragseffekt på 31,68 prosent som et tap ved realisasjon av aksjer. Dette utgjør 14,72 prosent for personer med lønn over kr 999.550 kroner i årslønn. På lavere inntektsnivåer er forskjellen mindre.
• Oppsiden kan bli høy om man mottar opsjoner, skatt er uansett lavere enn fordelen man mottar.

Ulemper:

• Ordningen kan bli fremstilt som mer gunstig enn den er og som argument for lavere avlønning.
• Beskatning ved flytting til utlandet.

For arbeidsgivere

Fordeler:

• Arbeidsgiver får utsatt betaling av arbeidsgiveravgift.
• Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kan gå ned, men ikke opp etter innløsning og frem til skattetidspunktet.

Ulemper:

• Utstedelse av opsjoner er rimelig ved utstedelse, men kan bli kostbart ved positiv verdiutvikling. Arbeidsgiveravgift må til slutt betales.
• Ved verdiutvikling frem til innløsning over én million norske kroner, vil det ikke være utsatt arbeidsgiveravgift på overskytende beløp og en kostnad for arbeidsgiver. Bør gjøre normale vurderinger rundt tildeling av opsjonsordning til ansatte der arbeidsgiveravgift blir et moment i vurderingen.
• Mange vilkår hvor det i de fleste tilfeller må en rådgiver inn på et tidlig tidspunkt hvor selskapet gjerne har lite med ressurser.
• Ordningen krever administrasjon og oppfølging med rapporteringer og avvik i forhold til normale rutiner ved lønnsrapportering. Risiko for feil og ressurskrevende opprydning.
• Opsjoner fører til utvanning av eksisterende aksjonærer, noe som kan vise seg problematisk. Løsninger med flere aksjeklasser kan løse utvanningsproblemet, men kan være utfordrende å få på plass.

Generelt

Ulemper:

• I mange oppstartsbedrifter vil videre utvikling og ansettelse være betinget av kapitaltilførsel fra eksterne investorer. Først etter at slik kapital er på plass vil bedriften (ofte) kunne foreta ansettelser og tiltrekke seg kritiske arbeidstakere. Således, dersom selskapet trenger kapital ut over 25 millioner kroner vil dette samtidig sette en «stopper» for å tildele opsjoner til nye arbeidstakere under den skisserte ordningen. 25 millioner er selvsagt en betydelig sum, men i oppstartsbedrifter innenfor teknologi og forskning/utvikling vil slike summer fort kunne bli brukt opp før man har et salgbart produkt. Man risikerer å måtte administrere og holde oversikt over flere ordninger.
• Omfattende bruk av opsjoner vil kunne føre til at aksjonærstrukturen pulveriseres, noe som blant annet kan skape problemer ved et senere salg, når en mengde aksjonærer for eksempel trenger tid på å stifte egne holdingselskaper for å flytte personlig eide aksjer inn i dette før salget.

Ekspertenes beste råd

I tillegg til å påpeke fordeler og ulemper ved ordningen, råder ekspertene til følgende:

• Sørg for å ha gode aksjonæravtaler for å sikre virksomhetens beste.
• Selskapet må sørge for at det faktisk finnes aksjer tilgjengelig når opsjonene skal utøves. Det løser man som oftest med en rullerende styrefullmakt til å emittere til opsjonsformål, og her er det blant annet viktig å huske på å få på plass en slik fullmakt, å få den registrert i Foretaksregisteret, samt å fornye den når den har løpt ut.
• Selskapet bør være innstilt på å bruke tid og ressurser på å utforme opsjonsavtalen, slik at den ikke gir uheldige utslag for de ansatte eller for selskapet. Det finnes en mengde ulike opsjonsløsninger som kan benyttes, og selskapet må identifisere og benytte den som passer best i det konkrete tilfellet, ikke bare med tanke på skatt, men også slik at man sikrer at løsningen blir håndterbar for selskapet og ikke krever unødvendig mye administrasjon. Som med aksjer og tegningsretter kan det også være lurt å begrense adgangen til å overdra opsjoner, samt ha en lock-up på aksjene etter at opsjonene er utøvd.

Uaktuell etter corona?

Ifølge reglementet kan et selskap som er i «økonomiske vanskeligheter». I EU er dette gjerne definert ved at mer enn halvparten av den tegnede aksjekapitalen er tapt, og dette legges også til grunn i tolkningen av det norske regelverket. Ordningen vil således uansett være uaktuell for mange, advarer ekspertene.

– Hvor aktuell vil ordningen være fremover når det er krav om at selskapet ikke har økonomiske problemer? Hvor mange selskaper vil være der på den andre siden av sommeren? skriver Groth i en e-post til Shifter.

Andre ordninger

I en analyse av opsjonsordningen i fjor, skrev de samme ekspertene at alternative ordninger kan «gi bedre løsninger for både selskap og aksjonærer inntil en eventuell forenkling eller ytterligere utvidelse foreligger.» Den vurderingen ligger fast etter forslagene om å åpne ordningen for større selskaper.

– For nyoppstartede virksomheter, hvor kapitaltilgang ofte vil være en utfordring, finnes det gode alternativer til den skattefavoriserte opsjonsordningen, sier Groth, og lister opp:

– Ordinære ikke-skattefavoriserte aksjeopsjoner er ett, men også aksjekjøps- og aksjespareavtaler kan være gode løsninger for å tiltrekke, insentivere og motivere viktige medarbeidere.

Selv har Deloitte avdeling i Australia utviklet en «Share Plan in a Box», en malbasert plan som bedrifter kan benytte seg av.

– Dette er noe vi vil arbeide for å få på plass hjemme også, avslører Groth.