ELFLy
Eksperter fra hele verden strømmer til norsk startup som har landet milliard-avtaler
Flyeksperter fra 15 ulike nasjoner har flyttet til Sandefjord for å få det elektriske sjøflyet i luften.

Gründerne Eric Lithun, Tomas Brødreskift og Eirik Sandal i Elfly bygger Norges første elektriske sjøfly.
Flere aktører jobber for tiden med å utvikle fly drevet av elektrisitet. Blant selskapene som har fått oppmerksomhet er svenske Heart Aerospace som har fått selveste Bill Gate på kroken.
Lithun er tidligere techgründer og solgte IT-selskapet Identum til Visma. Penger fra salget og selskapet, 25-30 millioner kroner, har han brukt til elfly-utvikling siden 2018.
Shifter kommer til Torp i en Dash 8 med Widerøe - som går på flybensin. Selskapet ble startet i Bergen, men flyene utvikles her i Sandefjord.
Gründernes mål er at det elektriske sjøflyet deres skal være klar for kommersiell flyvning innen 2030. Så om fem år kan flybensinen være byttet ut på kortere avstander.
Selskapet har inngått intensjonsavtaler om salg av 47 fly, der prislappen per fly er 10 millioner dollar.
– Det utgjør nå rundt fem milliarder kroner totalt, sier Lithun, daglig leder.

Over 100 millioner i tilskudd
Elfly har fått tilskudd fra Enova på 87 millioner kroner og 16 millioner kroner fra Forskningsrådet. Midlene fra Forskningsrådet er brukt, mens 20 av millionene fra Enova er brukt per nå.
– Det er morsomt at vi får penger av AS Norge, men ingen eksterne norske investorer har så langt sett potensialet, sier Lithun.
Nylig fikk selskapet inn en NASA-trent flyekspert som investor.
Det er ikke bare investorene som er internasjonale. Selskapet har de siste par årene headhuntet en rekke flyeksperter fra hele verden.
Nå er det ansatte fra Frankrike, Irland, Tyrkia, Nederland, Italia, Spania, Brasil, Tyskland, Slovakia, Ukraina, India, USA, Litauen, Storbritannia, Sveits og Norge som jobber i Sandefjord.

– Funnet mine folk
Shifter snakker med tre av dem, om hvorfor de sa fra seg stillinger i store flyselskaper for å jobbe for lille Elfly.
– Etter at jeg hadde vært på intervjuet så ringte jeg mamma og sa jeg hadde funnet mine folk, sier Patricia Ferrer-Dalmau Font.
Hun forklarer at hun fikk inntrykk av at Elfly-teamet består av kolleger som brenner for flydesign.
– Jeg ringte et flyttebyrå og fikk pakket hele leiligheten i England og fraktet det til Sandefjord.
Få uker senere var hun på plass.
Systemingeniøren kommer fra Barcelona, har studert i Manchester, jobbet i Europas største flyprodusent Airbus og underviser ved Cambridge University.
– Mange startups er bare mange ord og PR. Her skal vi faktisk løse et problem - fremtidens løsning for fly, sier Font.
Font har ansvaret for landingssystemet på flyet.

Hentet fra Sverige til Norge
Brasilianske Kenzo Sasaki tok doktorgrad i Sverige og jobbet i det svenske elfly-selskapet Heart Aerospace, da han ble headhuntet østover.
– Jeg var på ferie i Norge og gikk Trolltunga året før jeg flyttet hit. Da sa jeg til konen min at det hadde vært fint å bo i Norge. Ett år senere ble det en realitet, sier Sasaki.
Han forteller at han valgte Elfly fordi han liker stadiet prosjektet er i og at han tror på forretningsmodellen til selskapet.
– Når man lager elfly er det viktig at man har en god businessmodell. Jeg tror kortere distanser med sjøfly kan bli en suksess, også kommersielt, sier Sasaki.
Han liker også at selskapet er lite.
– Vi ansatte har eierskap til prosjektet og mulighet til å påvirke beslutninger, sier Sasaki.
Sasaki leder arbeidet med luftfysikken, hvordan flyet beveger seg i luften og er i stand til å fly.

– Mitt siste prosjekt
Harry van Weerdenburg er hva man må kunne kalle en verdensborger. Siden 1998 har nederlenderen jobbet med fly i USA, Frankrike, Kina, Tyskland og Japan.
– Jobben her valgte meg. Jeg har vært i flybransjen i 45 år. Dette er mitt første startup-prosjekt. Jeg ser på dette som mitt siste prosjekt. Jeg vil legge igjen mitt fotavtrykk i dette prosjektet, sier Weerdenburg.
Han flyttet til Sandefjord like før nyttår.
– I am the new boy in the hood, and the oldest one, sier han og ler.
Per nå er han eneste i elektronikk-avdelingen.
– Det er ingen å delegere til.
– Skape løsningene selv
Når gründerne henter nye folk, er de opptatt av kompetansen deres, men også at de kan egne seg til å jobbe i en startup med mye ansvar.
– Mange er vant med å jobbe veldig spesifikt, for eksempel ha ansvar for venstre bakhjul på en type fly. Vi gir dem oppgaver i intervjuene, for å screene folk. Her må de skape løsningene selv, sier Brødreskift, gründer og teknisk leder.
– Jeg føler et stort ansvar når folk kommer flyttende hit. De har stor tillit til oss. Vi får tungt utdannede med gode lønninger til å flytte hit, sier Lithun, gründer og daglig leder.

Hybridfly satt på bakken
Lithun viser vei ned i hangaren. Der står det tre fly i ulike størrelser. Det er et hybrid sjøfly som medgründer Thomas Brødreskift laget sammen med sin bror.
– På grunn av skuffende sjø-egenskaper ble flyet satt permanent på bakken. Det klarte ikke å ta av fra sjøen. Men læringen tar vi med oss videre, sier Brødreskift.
Inne i et telt står en fullstørrelse kopi av flyet de skal bygge. Dette er en modell bygget i tre og plast som de bruker de til testing. Alle knottene og spakene fremme i cockpiten er printet ut i 3D og festet med borrelås. Slik kan man flytte rundt på dem og se hva som egner seg best.

Norges største radiostyrte fly
Det er det tredje flyet som Lithun er mest spent på i dag. Han har ikke sett det før. Modell-flybygger Kristen Thorrud er akkurat ferdig med å lage Norges største radiostyrte fly. Det er en skalamodell av sjøflyet som skal bygges, og er 20 prosent av full størrelse. Dette skal de bruke til å teste hvordan alt fungerer.
– Kjempebra, Kristen! Her har dere gjort en bra jobb. Det skal bli enormt spennende å se når denne skal fly, sier Lithun.
– Det er veldig gøy å se at det vi har jobbet med i to år, kommer til liv, sier Tomas Brødreskift.
I løpet av kort tid skal det lille flyet opp i luften og testes. Da er gründerne og flyekspertene deres et steg nærmere målet om å komme i luften om fem år.

– Hva trenger dere videre nå for å nå målet om kommersiell flyvning i 2030?
– Investeringer, at vi kan få internasjonale investorer til å se at dette kan vi lykkes med dette i Norge og å få dem til investere. Vi trenger 300 millioner kroner for å nå neste milepæl, som er en fullskala modell. At flinke folk ser kvaliteten i det vi gjør og flytter hit for å bidra, det er gøy å oppleve, sier Lithun.
Mens et selskap som Airbus har 40.000 ansatte i Europa, får alle de ansatte i Elfly plass rundt ett spisebord. I alle fall de som var på jobb denne dagen. De sender pålegg og jus over bordet, og snakker om hva de skal i helgen.
– Å bygge det første el-sjøflyet er ikke bare en jobb. Det er et veldig engasjement for å komme i mål. Jeg blir veldig stolt av det vi gjør, sier eldstemann.