Elias lærer robotteknologi ute i bedrift hos Ingvil i stedet for på skolen

– Da jeg søkte på teknikk - og industrifag (TIF), visste jeg ikke hva jeg ville bli. Nå har jeg lyst til å lære mer om å forstå roboter og jobbe med ny teknologi, sier 17 år gamle Elias Vedå Mjelde, elev ved Osterøy vidaregåande skule. 

Det siste året har han lært programfagene (fordypningsfagene) ute i fem forskjellige industribedrifter, i stedet for på skolen. Det skjer gjennom et helt nytt pilotprosjekt i regi av Kompetansesenteret for Robotteknologi på Osterøy. 

– Kjekt og lærerikt 

– Jeg synes det var veldig kjekt og lærerikt å være ute i bedriftene, forteller han. 

Han får gode skussmål fra en av sine arbeidsledere. 

– Elias har vært veldig engasjert og interessert, sier Ingvil Merete Låstad hos Lobas - Lonevåg Beslagfabrikk. Lobas er en av bedriftene som er med i prosjektet. Låstad er både arbeidsleder og robotmentor for elevene. 

Hun forteller at bedriftene er nødt til å tenke nytt. 

– Robotteknologi er fremtiden. Det er veldig gøy og viktig å jobbe med. Jeg jobber blant annet med å optimalisere robotene og prøve å få dem til å jobbe raskere, forklarer hun. 

– Hvordan lærer du bort det du kan til elevene?  

– Jeg er ikke en pedagog, men jeg prøver å engasjere dem. De er med og finner feil i robotene og forbedrer dem. Jeg ønsker at de skal synes det er interessant når vi oppdager en feil hos en robot. Målet mitt er at de skal gå ut herifra og synes roboter er gøy, sier Låstad.

Fra rektor til robotsjef 

Vidar Tufteland, tidligere rektor ved Osterøy vidaregåande skule, er prosjektleder for robotprosjektet, eller robotsjef som han bare kalles. 

Etter 15 år på videregående, de siste ti som skoleleder og rektor, så han forbedringspotensial i hvordan skole og næringsliv samarbeidet. Han har også en teknisk bakgrunn, som automatiker og elektriker i Nordsjøen. 

I mai 2022 sluttet Tufteland som rektor og ble robotsjef. 

– Jeg satt mye på rektorkontoret og snakket om hva jeg ønsket å få til. Nå ville jeg heller handle og bidra til å skape flere samhandlingspunkter mellom næringsliv og skole, sier Tufteland. 

– Robotprosjektet er helt unikt og nettopp det samlende fyrtårnet vi trenger for å få til enda mer samarbeid mellom bedriftene, sier leder Tobby Sander Tomassen i Osterøy Utvikling. P

Kjernen i pilotprosjektet er at andreklassingene ved teknologi- og industrifag (TIF) har undervisning i programfagene ute i bedrift, i stedet for på skolen. I løpet av et skoleår har de hatt undervisning-i-bedrift i alle de fem industribedriftene som er med i prosjektet. 

Tydelige resultater 

– Slik blir elevene oppdatert på det aller siste og kjenner hver enkelt bedrift veldig godt. Ute i bedrift blir de tatt imot som en nyansatt og får opplæring i det den enkelte bedrift er best på, forklarer Tufteland. 

– Hva viser resultatene så langt? 

– Hundre prosent av elevene fullførte skoleåret 2022/2023 og alle hadde lærlingeplass innen påske. Det er veldig bra. Vi har ingen frafall. Nå i høst har vi doblet antall elever på linjen, og måtte sette opp en ekstra klasse. Prosjektet har vært en suksess så langt, sier Tufteland. 

Næringsminister Jan Christian Vestre åpnet kompetansesenteret i mars 2022. Han får formidlet resultatene så langt og har følgende reaksjon:  

– Dette er fantastiske resultater! Ambisjonen var at kompetansesenteret skulle være en pådriver for å bygge kompetanse for det grønne skiftet, og for å øke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet. Dette har de åpenbart lykkes med, svarer Vestre. 

– Hva kan andre lære av dette? 

– At det er fullt mulig å engasjere og motivere ungdommen til en karriere innenfor den fremvoksende grønne industrien. Den store fordelen ved at Osterøy har opparbeidet seg denne erfaringen, er at andre kan lære av hvordan man konkret organiserer et slikt samarbeid mellom opplæringsinstitusjoner, fagmiljø, kommuner og næringsliv for å skape en slik ønsket dynamikk, svarer Vestre. 

– Utdannelse skal tilpasses behovet i næringslivet 

 På spørsmål om dette kan bli en nasjonal modell for å øke kompetanse både i skole og næringsliv, viser han videre til kunnskapsminister Tonje Brenna. 

– Denne modellen er absolutt et godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom en fylkeskommune, skole og arbeidsliv. Regjeringen er opptatt av at utdannelsen skal tilpasses behovet for lærlinger i arbeidslivet, og tett kontakt mellom skolene og bedriftene er viktig for dette. Mange av fylkene jobber godt med dette. Her er det erfaringer å hente, svarer Brenna. 

Dette er målene til robotprosjektet: 

• Styrke samarbeid mellom næringsliv og skole 

• Forebygge frafall i videregående skole 

• Sikre lærlingeplasser til elevene 

• Øke kompetansen til både elever og lærere og næringslivet 

• Øke rekruttering av elever og lærere, og til næringslivet 

Foruten Lobas - Lonevåg beslagfabrikk er disse bedriftene med i prosjektet: Gunnebo Anja Industrier, Tysse mekaniske verksted, Mjøs metallvarefabrikk og K.Lerøy metallindustri.

Nettopp feltet robotteknologi ble valgt ut fordi dette var et felles satsingsområde for de fem bedriftene. 

Flere krav til bedriftene

Den nye samarbeidsmodellen stiller mer krav til bedriftene. De må sette av tid og personell til opplæring. 

– Bedriftene har vært innstilt på dette fra starten, og når de ser de gode resultatene legger de enda mer tid og ressurser inn. De setter sine beste folk til opplæringen. Elevene på sin side får en unik kompetanse på hva som skjer i de ulike bedriftene i kommunen, sier Tufteland. 

Pilotprosjektet er treårig og er finansiert av Vestland fylkeskommune med 2,4 millioner, og industribedriftene har gått inn med 2,5 millioner. I tillegg har Utdanningsdirektoratet gått inn med to millioner kroner til robotteknologi til skolen. De fem bedriftene har investert 450 millioner i robotteknologi, i totalt rundt 120 roboter. 

Får mer kompetente søkere 

– I tillegg til gode tallene for elevene, ser vi at vi får veldig kompetente søkere til lærerstillinger. Lærerne kan nå både oppdatere seg faglig i samarbeid med bedriftene i tillegg til å undervise. Vi vil nå tilby kursing for personer utenfor arbeidslivet og kurs for ansatte i bedriftene, sier Tufteland. 

Målet er at prosjektet skal bli selvfinansiert etter pilotperioden.