Christoffer Hernæs synes

«En aktør som Visa kan ikke risikere å bli sittende på sidelinjen»

Visas kjøp av svenske Tink kom overraskende på fintech-ekspert Christoffer Hernæs, men han mener det er et helt logisk trekk av betalingsgiganten.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag ble det kjent at Visa punger ut 18 milliarder kroner for det svenske fintech-selskapet Tink.

– I betalingsmarkedet er det en tydelig bevegelse fra tradisjonell kortbetaling og mot konto-til-konto-betaling. En aktør som Visa kan ikke risikere å bli sittende på sidelinjen, sier Hernæs til Shifter.

Han viser til satsinger som det nordiske P27-initiativet, det europeiske European Payment Initiative, og ikke minst til at erkefienden Mastercard i fjor høst endelig fikk godkjent kjøpet av Nets sine konto-til-konto-tjenester.

– Det gir jo all mulig mening at de vil «hedge» sine innsatser på dette området, sier Hernæs.

Det stemmer godt overens med hva Visas nye sjef for Norden og Baltikum, Philip Konopik, sier om avtalen til den svenske avisen Dagens Industri: At Tink passer perfekt inn i Visas strategi om å bli «et nettverk av nettverk». Med Tink kan betalingsgiganten legge «open banking» til i sin nettverksstrategi, og på den måten gi økt verdi til forbrukere og bedrifter, forteller han avisen.

Andre forsøk

Det er imidlertid ikke første gang Visa prøver denne typen oppkjøp. I januar 2020 meldte selskapet om et oppkjøp som skulle plassere dem i «fintech-verdens episenter». Da ville Visa kjøpe amerikanske Plaid for 5,3 milliarder dollar.

Plaid er, kort fortalt, den største «open banking»-aktøren i USA og driver med mye av det samme som Tink gjør. Det vil si å bygge en infrastruktur som gjør det mulig for tredjepartsselskaper å knytte sammen apper og tjenester med data fra kundenes bankkonto ved hjelp av API-er - altså det PSD2-direktivet krever.

Den avtalen gikk i vasken i januar i år, etter at det amerikanske justisdepartementet i november stoppet transaksjonen, fordi det mente at et oppkjøp ville skade konkurransen og gi Visa for mye markedsmakt.

Nå har Visa i stedet rettet blikkene mot Europa. Her holder det med litt under halve prisen av Plaid, 2,2 milliarder dollar - cirka 18 milliarder kroner, for en av de største aktørene på det europeiske markedet.

Det er nemlig den posisjonen Tink har fått, med kunder som Nordea, SEB, Klarna, franske BNP Paribas och amerikanske Paypal. Men også via flere oppkjøp, blant annet av den spanske konkurrenten Eurobits i 2020.

– La Tink være Tink

Tink skal ha 3400 banker i sitt nettverk, og en kundeliste på over 300 selskaper i 18 land.

Hernæs, som kjenner Tink-gründer Daniel Kjellén, innrømmer at han ikke er helt nøytral når han snakker om selskapet, men mener det er et med en god teknisk plattform og et virkelig solid team.

– Det skal bli spennende å se hva Visa gjør med Tink, om det blir et rent europeisk spill, eller om de tenker større. Men jeg tror Visa gjør lurt i la Tink fortsette som Tink, sier Hernæs.

– Tror du Visa risikerer å møte samme konkurranseproblemer i Europa som i USA?

– Det er jo opp til svenske og europeiske konkurransemyndigheter å avgjøre, men både Tink og Visa er så dypt inne i regulatoriske spørsmål at de bør ha god kontroll på hvilke grep som må tas, sier han.