Regjeringen skal legge frem krisepakker i tre faser (hastetiltak, målrettet for særskilt hardt rammede, og for langsiktig aktivitet), for å motvirke de negative konsekvensene av virusutbruddet.
Alle partiene på Stortinget ble mandag 16. mars enige om den første krisepakken. Regjeringen la frem sine første forslag fredag, og det ble forhandlet med opposisjonen til langt på natt til mandag før alle var enige.
Hovedmålet med denne første pakken er å sikre inntekten til de som har fått revet bort livsgrunnlaget over natta, deriblant permitterte og selvstendig næringsdrivende.
Partiene har også blitt enige om å hjelpe bedriftene, blant annet ved å dekke mesteparten av kostnadene knyttet til permitteringer og sykepenger.
Det er også tverrpolitisk enighet om å utsette innbetalingen av arbeidsgiveravgift og forskuddskatt.
Torsdag 19. mars presenterte partiene på Stortinget ny enighet, om blant annet en reduksjon av arbeidsgiveravgift i to måneder og finansiering av Nav, kommuner og helsevesenet som står overfor ekstrakostnader som følge av pandemien.
Lørdag 21. mars sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om en låne- og garantiordning til næringslivet med en totalramme på 100 milliarder kroner, hvorav 50 milliarder er øremerket små og mellomstore bedrifter.
Tirsdag 31. mars la politikerne på Stortinget frem et nytt, bredt forlik, som blant annet sikret Investinor friske midler og økte bevilgningene til innovasjonstilskuddsordningen med 100 millioner kroner, samt til 50 millioner til næringsklyngene.
Tirsdag 7. mars presenterte partiene på Stortinget en bred enighet om en kontantstøtte-ordning til corona-rammede bedrifter, som til sammen vil koste opptil 50 milliarder kroner.
Onsdag 15. april la Innovasjon Norge frem sin plan for fordeling av tildelingen på drøyt 4 milliarder kroner til oppstarts- og vekstbedrifter.