Næringsminister Iselin Nybø.

En guide gjennom krisepakke-jungelen

De viktigste krisetiltakene for startups, gründere og selvstendig næringsdrivende - samlet på én plass.

Publisert Sist oppdatert

Det foreligger en rekke ulike forslag om tiltak for å avhjelpe bedrifter og arbeidere som er rammet av virusutbruddet, men foreløpig er få iverksatt.

Her forsøker Shifter å samle de viktigste, vedtatte tiltakene for startups, selvstendig næringsdrivende og innovatører.

Saken holdes løpende oppdatert, og de seneste bekreftede tiltakene er markert i rosa.

Diverse utbetalinger fra Nav skal skje så raskt de nødvendige tekniske løsningene er på plass, men Nav har så langt ikke svart på hva det vil si.

Har vi gått glipp av noe? Tips oss!

Selvstendig næringsdrivende og frilansere:

  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere får sykepenger fra dag 3 av fraværet, med samme dekningsgrad som resten av arbeidslivet.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få utbetalt omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien får også en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt, begrenset oppad til 6G (599.148 kroner). Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff.
  • Tvangsmulkt for forsinket skattemelding for næringsdrivende stoppes midlertidig, opplyser Skatteetaten.
  • Fristen for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august.

Lån, garantier og tilskudd:

  • Stortinget sluttet seg lørdag 21. mars til regjeringens forslag om en låne- og garantiordning på til sammen 100 milliarder kroner. Halve beløpet er satt av til en løsning der staten gjennom et fond garanterer for 90 prosent av beløpet i nye lån til små og mellomstore bedrifter inntil 50 millioner kroner. Ordningen skal fordeles mellom bankene basert på markedsandelen deres i SMB-markedet utenom næringseiendom. Pakken rettes ifølge regjeringen hovedsakelig mot bedriftene som allerede «har finansiering i banken». Ordningen krever ikke at lånene sikres, men stiller heller ikke krav til bankene om å innvilge lån uten sikkerhet. Lånene som gis under ordningen har maksimalt 3 års løpetid. Ordningen gjelder kun nye lån som blir innvilget etter at lovforslaget har trådt i kraft og frem til 1. juni 2020. Tap skal fordeles forholdsmessig (pro rata) der staten og banken tar henholdsvis 90 og 10 prosent. Lån som allerede er innvilget, kan ikke overføres til ordningen.
  • Stortinget har også bedt regjeringen legge til rette for at det i særlige tilfeller gis lån som overstiger 50 millioner kroner. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en bredere vurdering av lånegarantiordningen.
  • Forskningsrådet starter med løpende mottak av innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og vil bevilge nye prosjekter tre eller fire ganger i løpet av 2020. De har satt av i overkant av 1,2 milliarder kroner til nye IPN-prosjekter i år, og vil løpende vurdere denne rammen.
  • SkatteFUNN-søknader vil hurtigbehandles - i løpet av tre uker - frem til sommeren.
  • SkatteFUNN-prosjekter som er igangsatt og blir forsinket som følge av situasjonen, kan be om ett års forlengelse.
  • Innovasjon Norge tilbyr sine lånetakere avdragsfrihet i ett år, dersom de har økonomiske utfordringer som følge av koronapandemien. Selskaper kan ta kontakt med Innovasjon Norge her.
  • Innovasjon Norge har satt ned utlånsrentene for risikolån med 1 prosentpoeng og med 0,7 prosentpoeng for lavrisikolån. Endringen blir gjort gjeldende med virkning fra 23. mars for nye lån. For allerede løpende lån vil endringen skje med virkning fra 15. april 2020.
  • For markedsavklaringstilskudd og kommersialiseringstilskudd øker Innovasjon Norge andelen tilskudd de kan gi fra 50 prosent til 75 prosent av de totale kostnadene. For kommersialiseringstilskudd åpner de også for en høyere andel interne kostnader, inkludert lønn. Dette gjelder nye prosjekter.
  • Utvidet tilskudd til kommersialisering fra Innovasjon Norge. Normalt får en søker først markedsavklaringstilskudd og deretter tilskudd til kommersialisering. Nå er kommersialiseringsordningen utvidet med et nytt tilskudd som skal brukes til å delfinansiere aktiviteter som videreutvikler selskapet. Til forskjell fra «vanlig» kommersialiseringstilskudd, stilles det i denne fasen krav om at søkeren har en medvirkende ekstern investor og er på vei inn i en vekstfase. Ordningen kan dekke inntil 75 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til 750.000 kroner.
  • Oppstartlånet til Innovasjon Norge øker fra maksimalt 1,5 millioner kroner, til 2,4 millioner. Det vil ikke stilles økte krav til kausjon eller egenkapital.
  • Innovasjon Norge øker maksgrensen for innovasjonslån fra 25 millioner kroner til 50 millioner kroner.
  • Ekstraordinært innovasjonstilskudd fra Innovasjon Norge. Ny tjeneste myntet på små og mellomstore bedrifter som har potensiale til å vokse. Ordningen kan finansiere inntil 80 prosent av godkjent støttegrunnlag, enten ved bruk av tilskudd eller ved å kombinere tilskudd og lån.
  • Innovasjon Norge tilbyr rentefritak i seks måneder ekstra, totalt to år og seks måneder, på eksisterende og nye oppstartlån. De samme lånene er avdragsfrie i fire år.
  • Startups som har mottatt markedsavklaringstilskudd og kommersialiseringstilskudd får også mulighet til å motta oppstartlån fra Innovasjon Norge. Tidligere har det bare vært mulig å motta støtte fra én av ordningene.
  • Innovasjon Norge åpner for å etablere innovasjons- og risikolån med lavere krav til sikkerhet enn de normalt krever.
  • Partiene på Stortinget presenterte 7. april en bred enighet om å sikre kontantstøtte til bedrifter som er rammet av coronaviruset. Ordningen anslås å koste rundt 20 milliarder kroner i måneden, og totalt 50 milliarder. Støtten gjelder skattepliktige registrerte foretak i Norge, unntatt finansnæringen, produksjon og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning, olje- og gassutvinning, foretak som er under egne støtteordninger (eksempelvis private barnehager og flyselskaper), samt foretak uten ansatte (unntaket er enkeltpersonforetak hvor virksomheten er innehaverens hovedinntektskilde), og foretak uten aktivitet eller som er under konkursbehandling. Kompensasjonen skal dekke uunngåelige faste kostnader for bedriftene med minst 30 prosent tap (20 prosent i mars), som en konsekvens av tiltakene for å hindre spredningen av coronaviruset. Ordningen vil i utgangspunktet gjelde for mars, april og mai. Utbetalingene vil skje etterskuddsvis basert på faktisk omsetning. Foretak som av staten har blitt pålagt å stenge ned, vil få dekket inntil 90 prosent av sine uunngåelige faste kostnader per måned. Minstegrensen for å få utbetalt kompensasjon er 5.000 kroner. Den øvre grensen for støtte per foretak er 30 millioner kroner i måneden. For konserner vil det settes en høyere maksgrense forutsatt at dette godkjennes av ESA. Ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten. En tekniske løsningen for søknader om kompensasjon skal etter planen være klar 17. april.
  • I kontantstøtte-ordningen får bedrifter som ikke er pålagt å stenge, men likevel har fått en reduksjon i omsetningen på 30 prosent eller mer grunnet corona-tiltak, kompensasjon etter en egen beregningsnøkkel: Reduksjon i omsetning x (unngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på 80 prosent.
  • Regjeringen har foreslått å tilføre det statlige investeringsselskapet Investinor én milliard kroner ekstra, for å sikre vekstbedrifter tilgang på kapital i det som ventes å bli et ellers knusktørt marked. Stortinget sluttet seg til forslaget 31. mars, og ba regjeringen vurdere om Investinors rammer bør økes ytterligere.
  • Bevilgningen til innovasjonstilskuddsordningen er økt med 100 millioner kroner.
  • Næringsklyngene styrkes med 50 millioner kroner.

Permitterte:

  • Mange tusen ansatte i både små og store bedrifter landet rundt må belage seg på å bli permittert. Derfor har et samlet Storting gått inn for å sikre disse full lønn inntil 6G, 599.148 kroner, i minimum 20 dager fra permittering. Staten dekker utgiftene fra og med dag 3 til 20.
  • Samtidig innføres en ordning som sikrer permitterte en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G, 299.574 kroner, og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G, etter dag 20 i permitteringstiden.
  • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres også til 0,75G, 74.893,50 kroner.

Arbeidsgivers plikter:

  • Arbeidsgiveravgiften senkes med 4 prosentpoeng i to måneder, tilsvarende 10 milliarder kroner. I Nord-Troms og Finnmark er det 0-sats fra før, og selskapene der vil kompenseres med 250 millioner kroner i perioden.
  • Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.
  • Arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres til 3 dager.
  • Arbeidsgiverperioden knyttet til betaling av lønn etter at permitteringen er iverksatt er redusert fra 15 til 2 dager. Endringene gjelder også for permitteringer som er iverksatt.
  • Innbetaling av merverdiavgift som forfaller 15. april 2020 utsettes til ubestemt dato.
  • Innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper som forfaller 15. april 2020 utsettes til ubestemt dato.
  • Lav momssats reduseres til 6 prosent.
  • Disse endringen har virkning fra og med 1. januar 2020.
  • Skatteetaten har foreløpig stanset bruk av tvangsmulkt for de som leverer a-melding og/eller mva-melding for sent. Men kravet om at dette skal leveres opprettholdes, og Skatteetaten oppfordrer arbeidsgivere til å strekke seg langt for å holde fristene.

Regjeringens tiltak i koronakrisen:

Regjeringen skal legge frem krisepakker i tre faser (hastetiltak, målrettet for særskilt hardt rammede, og for langsiktig aktivitet), for å motvirke de negative konsekvensene av virusutbruddet.

Alle partiene på Stortinget ble mandag 16. mars enige om den første krisepakken. Regjeringen la frem sine første forslag fredag, og det ble forhandlet med opposisjonen til langt på natt til mandag før alle var enige.

Hovedmålet med denne første pakken er å sikre inntekten til de som har fått revet bort livsgrunnlaget over natta, deriblant permitterte og selvstendig næringsdrivende.

Partiene har også blitt enige om å hjelpe bedriftene, blant annet ved å dekke mesteparten av kostnadene knyttet til permitteringer og sykepenger.

Det er også tverrpolitisk enighet om å utsette innbetalingen av arbeidsgiveravgift og forskuddskatt.

Torsdag 19. mars presenterte partiene på Stortinget ny enighet, om blant annet en reduksjon av arbeidsgiveravgift i to måneder og finansiering av Nav, kommuner og helsevesenet som står overfor ekstrakostnader som følge av pandemien.

Lørdag 21. mars sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om en låne- og garantiordning til næringslivet med en totalramme på 100 milliarder kroner, hvorav 50 milliarder er øremerket små og mellomstore bedrifter.

Tirsdag 31. mars la politikerne på Stortinget frem et nytt, bredt forlik, som blant annet sikret Investinor friske midler og økte bevilgningene til innovasjonstilskuddsordningen med 100 millioner kroner, samt til 50 millioner til næringsklyngene.

Tirsdag 7. mars presenterte partiene på Stortinget en bred enighet om en kontantstøtte-ordning til corona-rammede bedrifter, som til sammen vil koste opptil 50 milliarder kroner.

Onsdag 15. april la Innovasjon Norge frem sin plan for fordeling av tildelingen på drøyt 4 milliarder kroner til oppstarts- og vekstbedrifter.