En mengde norske startups får denne statlige millionstøtten, men neste år skjerpes kravene

Tidligere i høst kom ESA, EFTAs overvåkningsorgan, med en uttalelse som tvinger norske myndigheter til å justere sin forståelse av regelverket knyttet til den populære Skattefunn-ordningen. Endringene kommer til å ramme flertallet av norske gründerselskaper.

– Finansdepartementet har sovet i timen. Dette blir et rødt flagg for alle gründerselskaper, sier advokat Daniel Høgtun i Advokatfirmaet Selmer til Shifter.

Skattefunn-ordningen har hittil gitt bedrifter 19 prosent skattefradrag på kostnadene knyttet til godkjente forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU), begrenset oppad til 25 millioner kroner.

Ordningen er et regelsett som må godkjennes etter statsstøtteregelverket, og et vilkår er at selskaper som er i «finansielle vanskeligheter» ikke skal få støtte.

Selskaper som har tapt halvparten av tegnet aksjekapital er i finansielle vanskeligheter etter disse reglene. Ifølge uttalelsen fra ESA skal «tegnet aksjekapital» også inkludere overkurs, noe Finansdepartementet hittil ikke har inkludert i sin fortolkning av regelverket.

Uttalelsen innebærer i realiteten at selskaper som skal få innvilget Skattefunn-støtte til sine prosjekter, alltid må ha 50 prosent av tegnet egenkapital i behold.

– Dette kan tvinge gründerselskaper til å hente inn vesentlig mer egenkapital enn nødvendig, og det vil kunne tvinge frem at egenkapital hentes inn oftere og tidligere, sier Høgtun, og advarer om at konsekvensen kan bli «svært uheldig»:

– Et eksempel er at mange gründerselskapet mister mulighet for å få Skattefunn, da det ikke finnes investorer til å dekke det nye kapitalbehovet. Et annet er at gründerne må velge mellom Skattefunn eller en ellers unødvendig utvanning som følge av det økte finansieringsbehovet.

Fortolkningen til ESA skal legges til grunn fra 2021 og fremover, men får ikke tilbakevirkende kraft.

NB! På grunn av pandemien, er det gitt utvidede muligheter til statsstøtte fra EU. Dette innebærer at foretak som i perioden 1. januar 2020 til og med 30. juni 2021 har kommet i økonomiske vanskeligheter, og som ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019 basert på ESAs fortolkning, likevel kan motta støtte knyttet til Skattefunn-søknader som er godkjent etter 31. desember 2019.

Tre muligheter

Postlistene inn og ut fra Finansdepartementet viser tydelig at advokatene i Selmer langt fra er alene i sin frykt for konsekvensene av den nye regeltolkningen.

Samtidig skisserer advokat Høgtun og hans kollega Mikael Minge i et skriv tre alternativer gründere kan vurdere.

• Aktivering: For noen gründerselskaper kan det være aktuelt å aktivere kostnader fremfor å fradragsføre dem. De aller fleste fradragsfører kostnader direkte av enkelthetshensyn. En aktivering av kostnadene vil innebære at selskapets egenkapital er i behold. Kostnadene vil fortsatt medføre at selskapets kontantbeholdning reduseres, men samtidig balanseføres et driftsmiddel som følge av utviklingen, slik at selskapet ikke taper egenkapital.

«Det er flere kriterier for å aktivere kostnader, men vår vurdering er at aktivering kan være aktuelt for flere selskaper. For å aktivere immaterielle verdier må det dokumenteres at eiendelen kan identifiseres, er kontrollert av foretaket, samt at foretaket kan sannsynliggjøre fremtidige økonomiske fordeler», skriver Høgtun og Minge.

Det er gjerne det siste punktet, sannsynliggjøring av fremtidige økonomiske fordeler, som kan være utfordrende for et gründerselskap, mener de.

– Men hvis det er Skattefunn-støtte eller ikke, så kan det være verdt å undersøke om man kan aktivere, sier Høgtun.

• Konsernbidrag: Et annet mulig grep, er å etablere et datterselskap, hvor utviklingen skjer, og som søker Skattefunn. Istedenfor å finansiere selskapet gjennom tegning av aksjer, så finansieres datterselskapet løpende med konsernbidrag. Det er nemlig kun aksjekapital og overkurs som anses som tegnet kapital, mens konsernbidrag anses som annen innskutt kapital etter regnskapsloven.

«Dette kan selvfølgelig anses som en slags omgåelse, så denne metodikken bør nok avklares nærmere med rådgivere før den anvendes,» skriver advokatene.

• Alternativ finansiering: Et tredje mulig grep er å finansiere selskapet på annen måte enn ved tegning av aksjer. Dette kan for eksempel skje gjennom utstedelse av tegningsretter, opsjoner, gjennom hybridkapital eller kontraktløsninger hvor selskapet får kapital (ala SAFE, SLIP el.) som regnskapsmessig aksepteres som egenkapital, men ikke behandles som aksjekapital eller overkurs. Ved slike løsninger vil det først utstedes aksjer på et senere tidspunkt.

«Ulempen med en slik modell er selvfølgelig at de som kjøper ikke vil få aksjonærrettigheter, men for mange investorer er ikke det avgjørende og det kan være viktigere å sikre Skattefunn-støtten,» mener advokatene.

Krever mer planlegging

– Hva bør gründere foreta seg nå?

– Gründere må i mye større utstrekning følge med på egenkapitalen i selskapet hvis de har Skattefunn-prosjekter, og alle bør se om de allerede nå anses å være i vanskeligheter. Hvis selskapet er i vanskeligheter, så må det hentes inn mer egenkapital, eller så må man se på om man kan aktivere kostnader istedenfor å fradragsføre dem, sier Høgtun.

Videre mener han at gründere i mye større grad en tidligere må planlegge hvis de skal søke om Skattefunn.

– Man må unngå at selskapet anses å være i vanskeligheter mens man har Skattefunnprosjekter. Ved slik planlegging så bør man se på om man kan ha andre strategier enn innhenting av mer egenkapital.

– Etter mitt syn bør departementet komme på banen, for å se om man kan løse dette. Det blir et kjempeproblem for gründerne, avslutter Høgtun.

Finansdepartementet har foreløpig ikke besvart våre spørsmål om saken.