i tykt og tynt
– Én skilsmisse kan velte hele sjappa
Gifte gründere uten særeie på startup-aksjene sine er en tikkende bombe, hevder advokat. Ikke bare for ekteparet, men potensielt hele bedriften.
Du leser første sak i en artikkelserie som berører ulike sider ved selskapsbygging og ekteskap.
– Det er litt som å gå til tannlegen. Det må gjøres.
Advokat Birgitte Schjøtt Christensen bistår ofte i skilsmisse-saker, en potensielt dyr affære for gründere uten papirene i orden hva gjelder særeie på aksjer i eget selskap.
Hun ser med bekymring på hvor få bedriftseiere som tegner en slik ektepakt, enten det er teknologi-gründere, frisører, konsulenter, advokater eller bensinstasjon-innehavere.
– Hvis jeg har særeie på egen bedrift, vil virksomheten være uberørt ved en skilsmisse. Vi snakker jo ikke om børsnoterte selskaper her, og ofte blir det store konflikter om aksjepostens verdi, sier Schjøtt Christensen.
– Dette er en tung og tidkrevende verdsettelsesprosess som bare er lønnsom for revisorer og oss advokater.
Derfor kan hele selskapet stå i fare
I 2022 var det ifølge SSB 8204 skilsmisser i Norge, og rett under 40 prosent av alle ekteskap ender i skilsmisse, viser tidligere tall. Flere vil også argumentere for at gründere, som typisk jobber «døgnet rundt» og under et høyt press, i hvert fall ikke er skånet for trøbbel på hjemmebane.
Likevel erfarer Schjøtt Christensen at de færreste ruster seg for en separasjon.
Hun viser samtidig til ekteskapsloven der det heter at alle verdier er felleseie, med mindre annet er avtalt.
Det inkluderer også aksjene i gründerens selskap, og i praksis innebærer det typisk at han eller hun må finansiere en utløsningssum til ektefellen.
Schjøtt Christensen forklarer:
– De færreste har andre midler å øse av, og da må vedkommende selge seg ned eller ut. Kanskje den nyskilte gründeren må finne seg en «vanlig» jobb for å få hjulene til å gå rundt. Kompanjongene har kanskje ikke råd til å kjøpe aksjene, eller de må ta inn nye eiere som de kanskje ikke ønsker å ha med på laget. Virksomheten kan dermed «gynge», sier hun og fortsetter:
– Gründere går ofte «all in» i oppstartsårene og investerer egen formue, all sin kompetanse og betydelig arbeidsinnsats. Og er de flere sammen, er de helt avhengig av hverandre.
Meningsløs aksjonæravtale
Schjøtt Christensen jobbet nylig med en norsk gasellebedrift, et selskap som hadde fått over 100 millioner kroner i omsetning på fem år. Gründerne hadde ifølge advokaten skrevet i aksjonæravtalen at aksjene skulle være særeie, men ingen av dem hadde tenkt på at de også måtte opprette en ektepakt i tillegg.
Uten den var punktet om særeie i aksjonæravtalen meningsløs.
– Jeg opplever jo at advokatfirmaer som driver med forretningsjus og som er med på å etablere selskapsavtaler, heller ikke er kjent med fellene som finnes i ekteskapsloven, sier Schjøtt Christensen.
– Det handler jo også om at partene i en aksjonæravtale ikke har kontroll på hva de andre har gjort. For hvis én skiller seg, så kan det velte hele sjappa.
I dette tilfellet var det ingen skilsmisse i bildet ennå, forteller hun, men én av tre eiere hadde fått jobben gjort - før det potensielt gikk galt.
– For gjør man ikke den jobben, risikerer man at virksomheten ramler sammen, at nyskaping dør, at gründeren mister levebrødet, at folk mister pasjonen sin, at dem som fortsatt skal være foreldre sammen, blir bitre på hverandre, så ungene vokser opp i en vedvarende foreldrekonflikt.
– Ektepakter er utrolig lite romantiske, men du merker jo ingenting til dem før det har skåret seg, understreker hun.