– Et slag i ansiktet på det nyskapende Norge

I statsbudsjettet for 2024 hever regjeringen innslagspunktet for den såkalte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye lønninger fra 750.000 kroner til 850.000 kroner. 

Flere har pekt på at dette gjør det vanskeligere for eksempelvis vekstbedrifter å rekruttere spisskompetansen som kreves.

– Ap/Sp-regjeringen gjør nå, for alle praktiske formål, den påstått midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter til en varig ny avgift i mange-milliardklassen, sier finanspolitisk talsperson og nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn.

Han mener det er «dramatisk nytt» for norsk næringslivet og verdiskapingingen. og at grepet til regjeringen vil svekke Norges muligheter til å lykkes med grønn omstilling. Det samme sier partiets næringspolitiske talsperson og gründerpolitiker Alfred Bjørlo.

– Når Regjeringen ikke fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften nå, betyr det i praksis at avgiften «biter seg fast» i all framtid uten et skifte av regjering. 2024 er året hvor det reelt sett er lettest å fjerne avgiften, fordi regjeringen får en «inntekts-gavepakke» i form av første år med inntekter fra grunnrenteskatt på havbruk. Når de ikke en gang klarer det da, vil det i praksis aldri bli prioritert av Ap og Sp. 

Justeringen av innslagspunktet betyr veldig lite, mener han, på grunn av den sterke lønnsveksten i fjor.

Avgiften på fem prosent gjelder for summen over 850.000 kroner. Det vil si at hvis en ansatt tjener 900.000 kroner i året, vil den ekstra avgiften totalt utgjøre 2.500 kroner årlig.

Avgiften ble innført for å skaffe mer penger til statskassa, og regjeringen lovet da at ordningen skulle være midlertidig.

– Vi forstår at noen bedrifter trenger spisskompetanse med høyere lønninger. sier  Solveig Østby Vitanza, talsperson for innovasjon og entreprenørskap i Ap.

Hun står ved at avgiften er midlertidig. 

– Dette viser vi også ved at vi nå starter utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften ved å heve innslagspunktet til 850.000 kroner.

– Det økte innslagspunktet innebærer at færre arbeidstakere vil bli omfattet av den ekstra arbeidsgiveravgiften. Dette vil redusere de totale samfunnsøkonomiske kostandene, samt redusere de samlede administrative kostnadene, påpeker hun.