Etter noen år med positiv utvikling har nordmenns villighet til å starte nye bedrifter stupt

I den årlige rapporten Omstillingsbarometeret som utarbeides av Nyanalyse for NHO-tilknyttede Abelia, går det frem at stadig færre vil bli gründer.

Mens Norge lå på en 12. plass på entreprenørskaps-dimensjonen i 2020, har vi falt til 20. plass i 2022.

Ifølge rapporten har Norge aldri skåret høyt på entreprenørskap, men fallet nå skiller seg ut som kraftigere enn det man har observert tidligere.

Nedgangen skylles fall på alle variablene som skal fange opp entreprenørskap (se faktaboks). Spesielt tidligfase-entreprenørskap skiller seg ut negativt. På ansattentreprenørskap går vi fra 18. til 19. plass, mens på eierrate nye bedrifter er vi på 16. plass, ned fra 10. plass i 2020.

Bekymret for utviklingen

BI-professor Amir Sasson er bekymret for to av utviklingstrekkene.

– I faktiske nyetableringer går det i helt feil retning. At vi etablerer færre nye bedrifter nå enn under pandemien, gjør at jeg frykter for omstillingstakten i samfunnet, sier han til Shifter mens han sitter i en bil på vei til Arendalskonferansen.

– Vi har prosentvis en av de laveste nyetableringene i Europa.

Det andre som får professoren innen strategi og entreprenørskap til å se litt mørkt på fremtiden til norsk omstillingstakt, er nordmenns manglende vilje til å bli gründere. Motivasjonen til å starte opp for seg selv om ikke med en gang så om ett til to år frem i tid, slik variabelen måles, er lavere enn det som har vært normalen de siste ti årene.

– Vi lå lavt i Norge på dette målet også for ti til femten år siden, men motivasjonen så ut til å øke i det siste. Men nå viser tallene altså at den nå etter covid er lavere enn før. Dette må vi se nærmere på og diskutere årsakene til, sier han.

Siden tallene er samlet inn i 2021, spiller trolig kapitalkrisen for oppstartsbedrifter en rolle i utviklingen. Bootstrapping av en bedrift, slik det ser ut for mange i dag, frister kanskje mindre enn å bli spylt penger etter seg av investorene som i 2021.

Likevel peker rapporten på et paradoks. For mens nordmenn har mistet interessen for å bli gründer, er mulighetene store her til lands, faktisk de beste av alle landene i undersøkelsen, slik det også var i 2020. Dette måles ved å se på konkurransesituasjonen og andelen store dominerende bedrifter i markedene.

Lavere kvalitet på prosjektene

Sasson tør ikke spå i årsakene til de kortsiktige svingningene, men peker på at kvaliteten på potensielle gründerprosjekter kan oppfattes som lavere enn før. De som går rundt med gründerdrømmer, tror altså i mindre grad på at avkastningen vil bli tilfredsstillende.

– Mange prosjekter i Norge i dag har ekstremt høy avkastning, så da blir gjerne nye prosjekter rangert lavere, sier han.

Oljens negative effekt på nyskaping

Oljebransjen spiller trolig en sentral rolle. Da oljeprisen falt i 2013/2014 og dro oljeindustrien ned med seg, så man etter hvert en økning i nye gode gründerprosjekter. Nå selges igjen olje og gass til høye priser.

– Se på nyetableringer innen fornybar energi, der ligger Norge bak land som Danmark, Tyskland og Nederland. Det var kanskje en periode hvor man var optimistisk og så økt etablering, men de andre løp raskere enn oss, sier han. – Avkastningen vi ser for oss innen sol- og vind er også nedjustert fra nivåene man regnet på for fem til åtte år siden.

Sasson ser ingen raske løsninger på problemet

– Norge har ikke lenger et nasjonalt megaprosjekt slik oljeindustrien var. Det finnes dermed ingen retning, så entreprenører er mindre sikre på hva de bør satse på.

– Har Sverige et megaprosjekt?

– De har i mer enn femti år drevet med avansert produksjon og telekom. Nå har de en bedre utviklet IT-bransje.

– Hva burde være et megaprosjekt for Norge fremover, tenker du?

– For Norges del kunne det for eksempel være noe innen avansert engineering. I stedet snakkes det mye om IT-satsinger uten at det utdannes i nærheten av nok folk til å ta de IT-jobbene som er der ute. Man drømmer om nye ting, men greier ikke levere det.

Endring må skje allerede i lærerutdanningen

Sasson har ikke mye til overs for den norske skolen. Han er tydelig på at utdanningssystemet i hvert fall må styrkes innen IT og programmering dersom Norge skal holde tritt med andre land.

– Jeg har bodd i fem land. For meg er det norske skolevesenet ganske dårlig. Ting jeg lærte på vanlig skole for 40 år siden, som kunnskap om mikroprosessorer og programmering, er fortsatt ikke til å se i norsk grunnskole.

Han tror ekte endring må skje i lærerutdanningen.

– Hvis vi ikke lykkes med å motivere lærere til å levere høyere kvalitet på disse områdene, så ligger det inne en feil i systemet.

Også noen lyspunkter

Finansiering av tidligfase og vekstselskaper var lenge et svak punkt for norsk næringsliv. Barometeret viser at finansieringen er svekket det siste året, men i rapporten går det frem at nedgangen egentlig skyldes at andre land har styrket seg mens situasjonen i Norge ikke egentlig er svekket slik at det er snakk om et relativt fall.

Sasson mener å se sterk forbedring.

– Jeg er ikke veldig bekymret for kapitalmarkedet nå som for ti år siden. Det er gjennomgående mer penger tilgjengelig til gründere og høyere investeringsvilje blant investorene nå enn før. Har man et godt prosjekt i dag, så blir det alltids en råd med finansieringen.

Han ser også en fremgang i den offentlige delen av økosystemet for entreprenører, som for eksempel Innovasjon Norge. Rapporten sier at det offentlige fungerer i grunnen bra og i hvert fall bedre enn før.

– Det er en nasjonalsport å klage på det offentlige, men ser vi på tallene, så har offentlige ordninger forbedret seg mye de siste fem årene. Det er alltid noen som vil ha mer støtte til sitt prosjekt og fortsatt mangler det litt på kommersialisering, men i stor grad fungerer det etter intensjonen.