Kunstig intelligens

Europeiske AI-selskaper krever to års pause for EU-regulering

Mistral og Black Forest Labs er blant dem som frykter konkurranseulempe med AI Act.

Franske Mistral.

Foto: Omar Marques/SOPA Images/Shutterstock

Mia Sandnes Nilsen Journalist

Publisert 04.07.2025 - 07:47 Sist oppdatert 04.07.2025 - 07:54

Over 45 ledere fra europeiske teknologiselskaper har sendt inn et åpent brev til EU-kommisjonen der de ber om en to års «pause» i innføringen av EUs nye AI-lov, den såkalte AI Act, melder Sifted.

Blant dem som har skrevet under brevet er gründerne av Mistral og Black Forest Labs, i tillegg til større selskaper som Mercedez Benz, Siemens Energy og Lufthansa.

Brevet kommer noen dager etter at flere andre europeiske vekstselskaper, som svenske Lovable og Voi, publiserte lignende opprop.

AI Act er EUs lovgivning for regulering av kunstig intelligens som skal forhindre diverse risikoer ved å ta i bruk AI. Regelverket ble vedtatt i EU-parlamentet 13. mars 2024 og vil tre i kraft trinnvis fra 2025, med full gjennomføring i 2026.

Dette er saken

EUs AI-forordning (AI Act), som allerede har trådt i kraft i EU, er verdens første helhetlige regulering av AI. Formålet med forordningen er å legge til rette for trygg og etisk AI, som ivaretar helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter som demokratihensyn, rettsikkerhet og miljøet.

Forordningen stiller ulike krav til AI-systemer på bakgrunn av risikonivå:

Forbud: AI-systemer som manipulerer mennesker eller bryter grunnleggende rettigheter, blir ulovlige.
Høyrisiko-AI: Strenge krav til systemer som påvirker viktige samfunnsområder (helse, rettsvesen osv.). Et eksempel kan være AI brukt til rekruttering, utvelgelse, analyse av søknader og evaluering av kandidater. Kravene kan inkludere datasett-kvalitet, teknisk dokumentasjon, menneskelig tilsyn og sporbarhet.
Lavrisiko-AI: Mindre regulering, men krav til åpenhet (f.eks. chatbotter må opplyse om at de er AI).

Minimal risiko: De fleste AI-systemer kan utvikles fritt uten regulering.

Les mer her.

Regjeringen planlegger å innføre forordningen i Norge, med begrunnelse om at norske bedrifter må ha like konkurransevilkår som i EU og at flere må ta i bruk AI.

regjeringen.no

I brevet som nå har blitt sendt inn til EU-organet advarer selskapene om «uklare, overlappende og stadig mer komplekse EU-reguleringer».

Les også: «Alt» gikk skeis da AI skulle drive en liten butikk

På vei i Norge

Oppropet kan ses på som en del av en pågående debatt om hvordan EU-regulering utgjør et hinder for europeisk konkurranseevne når det kommer til utvikling og utvikling av AI.

Også i Norge pågår det nå arbeid fra regjeringen for å innføre EU-reglementet.

Shifter har blant annet snakket med Databutton-gründer Trygve Karper, som har kalt regjeringens planer om å innføre reguleringen for «Helt vanvittig».

Den newzealandske gründeren kom til Norge for kjærligheten: – Man kan ikke slå Oslo på en god dag

– Jeg synes det er helt vanvittig å selge mer regulering inn som en styrking av konkurransekraft. Tvert imot er regulering et forsøk på å tøyle de kommersielle kreftene til samfunnets beste, uttalte Karper.