Buoytech er et nyoppstartet selskap i Bergen, som holder på å utvikle et produkt som skal forebygge det store miljøproblemet spøkelsesfiske.

Spøkelsesfiske er et begrep for garn, snører og teiner som mistes eller av en eller annen grunn blir liggende i havet eller på havbunnen. Selv om det er forlatt, og ofte ødelagt, fanger dette utstyret fortsatt både fisk, andre sjødyr, og fugl.

Spøkelsesfisket prioriteres høyt i EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi, som inngår i EUs grønne vekststrategi, den såkalte «European Green Deal».

Oppstartsselskapet i Bergen ble startet i begynnelsen av 2020 av de to gründerne, som også er far og datter, Erik Hundven og Ida Hundven. Førstnevnte er eier, sistnevnte daglig leder.

Med veiledning fra Havforskningsinstituttet og deres faggruppe innenfor fangst, har de utviklet en prototype som skal testes ut i forskningsprosjektet «tiltak mot spøkelesfiske i Raet nasjonalpark» i regi av Havforskningsinstituttet (HI) nå til høsten.

FNs bærekraftsmål

En studie publisert i 2021 beregnet at det er rundt 10.000 tapte fiskeredskaper i Raet nasjonalpark, og at 25 prosent av disse aktivt spøkelsesfisker.

Produktet til Buoytech er en trykkbøye, som består av en liten blåse, et utløsertau og et sylinderhus med en trykkstyrt bryter. Når trykkbøyen synker under en viss dybde, vil trykket i havet øke.

Det kan være flere grunner til at trykkbøyen synker, enten at tauet mellom bøyen ved havoverflaten og trykkbøyen kuttes, eller at bøyen trekkes dypere i havet grunnet havstrømmer, tidevann eller feilberegning av dybde.

– Når den da synker vil trykket føre til at et utløsertau som er festet til bøyen frigjøres og flyter til overflaten. Når den kommer til overflaten, vil brukeren få en umiddelbar mulighet til å finne tilbake til fiskeredskapet sitt, men også være med å bidra til å nå to av FNs bærekraftsmål, nummer 12 og 14, nettopp ved å forebygge at spøkelsesfiske skal skje, sier Ida Hundven.

– Alle ansvarlig for at havet blir ivaretatt

Ida Hundven studerer til å bli sivilingeniør i havbruk og sjømat ved UiB. Hun er veldig interessert i havet og hvordan vi kan benytte havet som en ressurs.

– I Norge er både fiskeri og havbruk svært viktig, men det er også et økt fokus på at vi må behandle havet og det som lever i havet på en mer forsvarlig måte. Med den historien Norge har med fiske, så er det ingen tvil om at det er mye passive fiskeredskaper som står igjen på havbunnen og aktivt fisker, sier hun.

Målet med Buoytech er å tilby en løsning som skal fungere som et forebyggende tiltak og sette søkelys på et stort miljøproblem, som tidligere kanskje har blitt litt oversett, forteller hun.

Ida Hundven peker på at det er mye fokus på hvordan plast og annet materiale påvirker livet i havet, men tror mange forbinder plast i havet med mikroplast, plastikkposer som flyter rundt i havet og i strandsoner, sugerør på avveie og tau fra store fiskebåter.

– Tapte passive fiskeredskaper er ikke noe man ser fra overflaten, men man må ned på havbunnen for å se det faktiske problemet. Vi mener det er et stort problem som vi alle burde bry oss om, uavhengig av om man driver aktivt med fiske, fridtidsfisker eller aldri har satt ut et fiskeredskap noen gang. Vi er alle ansvarlig for å gjøre det vi kan for at havet og liv under vann blir ivaretatt, sier hun.

Fordel å være i familie

Hundven-duoen har fått 100.000 kroner i markedsavklaring fra Innovasjon Norge, som de nå bruker på å få veiledning av Vestlandets Innovasjonskontor (VIS).

De har ingen konkrete planer om å hente mer penger nå, men sier det absolutt er aktuelt på sikt - når de er ut av den tidlige fasen.

– Planen må selvsagt bli å hente mer penger inn for videre utvikling og finansiering til ulike prosesser knyttet til utvikling av produktet, markedsføring, men for oss i en så tidlig fase er det vanskelig å forestille seg hvor mye vi trenger og hvor mye som er mulig å hente.

– Hvordan er det å være både medgründere og far og datter?

– Til nå har dette fungert veldig fint. Vi kjenner hverandre såpass godt at det å gi tilbakemelding, både positive og negative er ingen sak. Jeg tror absolutt dette er en fordel, for det sørger for at det ikke blir noe usagt og underliggende irritasjonsmoment som bygger seg opp over lengre tid, sier Ida Hundven.

– Jeg må jo også si at jeg føler jeg har masse å lære av pappa med den varierte bakgunnen han har innenfor det å drive eget firma og eiendomsutvikling, men jeg tror også han kan lære mye av meg ettersom at jeg har litt erfaring innenfor innovasjon og utvikling fra mitt studie.