Fintech-startupen kunne droppe investorjakten da de begynte å overvåke ID-tyveri på «The Dark Web»

Rundt 150.000 nordmenn har opplevd å bli frastjålet identiteten og utsatt for svindel de siste to årene, ifølge tall fra Norsis.

Problemet, som stadig flere uroer seg for, har også vist seg å bli god business for fintech-selskapet Defero, hvis hovedforretning er å hjelpe nordmenn med å kredittsjekke seg selv og formidle tilbud om billigere lån.

– Det begynte egentlig med at det var medlemmer hos oss som tok kontakt og ba om hjelp med å få satt opp en kredittsperre, forteller Eigil Arff Tarjem, daglig leder i Defero.

En kredittsperre anses som den meste effektive måten å begrense omfanget av ID-tyveri på.

Overvåkingsløsningen fant Defero hos den britiske avdelingen til kredittbyrået Experian. De har et stort nettverk av maskiner og mennesker som kontinuerlig overvåker darkweb-trafikken.

Dermed bød muligheten seg for å tilby kundene å få overvåket om kredittkortnummer og personnummer skulle dukke opp på feil sted. Tjenesten fungerer omtrent på den samme måten som gratistjenester som finner ut om din epost er blitt brukt av andre.

Telenor tilbyr en lignende tjeneste gjennom sitt produkt Safe.

Hockeykølleeffekt

Tilbudet ble inkludert som en del av Deferos abonnementstjeneste i slutten av fjoråret. Etter det har utviklingskurven for abonnement lignet en hockeykølle.

– Vi begynte på veldig lave tall, men økningen er faktisk på 890 prosent, sier Tarjem.

Selv om tilbudet ble lansert i de stille omtrent samtidig som inntektene begynte å ta seg opp, sier Tarjem at det ikke er den eneste årsaken til økte inntekter.

Med en abonnementspris på 39 kroner i måneden og faste abonnementer som noen få prosenter av den totale kundemassen på 105.000 medlemmer, er det mer som et godt tilskudd til hovedinntektskilden annonsering, enn at det er en avgjørende faktor.

– I fjor høst var jeg ganske sikker på at vi ville trenge mer penger i januar og vi begynte å se oss rundt etter mulighetene for å hente fem-ti millioner kroner, sier Defero-gründeren.

Bedre enn budsjettert

Men i november begynte altså pengene å tikke inn, og de siste månedene har bunnlinjen vært positiv. Tarjem tror den trenden vil holde i seg.

– Plutselig hadde vi mer penger enn hva vi hadde budsjettert med. Da utsatte vi hele emisjonsplanen. Det var styret happy med, sier han og legger til:

– Det å hente penger tar jeg ikke lett på. Det er synd å vanne ut både meg og andre aksjonærer før det er absolutt nødvendig.

Han forteller at han har vært i samtaler med fire institusjonelle investorer, men at det ikke er blitt mer enn samtaler fordi oppsiden med å få noen med, ikke oppveide nedsiden.

– Jeg er litt sær og veldig opptatt av effektivitet. Å få inn en større eier med styreplass og alt kan legge bånd på hvor fritt vi kan utvikle Defero videre, sier han.

Har full kontroll selv

Tarjem som er sologründer av Defero har totalt hentet 6,3 millioner kroner via «extended friends and family» siden starten i 2019, og med 57 prosent av aksjene,har han fortsatt full kontroll over utviklingen selv

Med en bunnlinje som er positiv og en forretningsmodell han mener er bevist fungerer, og ikke minst et produkt han regner med å ha helt klart til sommeren, har han ingen hast med å hente mer penger. Ikke før det virkelig skal oppskaleres.

Forundret over pengejakt

Derimot er han noe forundret over hvor stort fokus startupbransjen har på å gjennomføre emisjoner.

– Sett fra utsiden kan det noen ganger fremstå som at det viktigste suksesskriteriet for en startup er å kunne hente mer penger. Det er da du får mest heder og ære, sier Tarjem.

– Det kan noen ganger fremstå som at det å være gründer og være med på alt som er morsomt, går før «core business», sier Tarjem.

Selv har han bevisst valgt bort å sitte i kontorfellesskap og gründermiljøer, og heller valgt «dritbillige» bøttekott på ti kvadratmeter. Da Shifter treffer ham og CFO og medgründer Jon Berg Onstad for fotografering, er det i lånte lokaler. De ser etter fast kontorplass, men med korona og hjemmekontor har det ikke vært noen hast med å dra på seg nye faste kostnader.

Konservativ pengebruk

At det midlertidige kontoret ligger på Tjuvholmen, har mest å gjøre med at det er perfekt plassert for en som bor på Nesodden, ifølge gründeren.

– Vi er veldig konservative med å bruke penger, sier Tarjem.

– Målet har hele tiden vært å finne en forretningsmodell som kan generere inntekter nesten fra dag én. Jeg vil si vi har lyktes relativt godt med det.

Omsetningen har gått fra 800.000 i 2019 til 2,8 millioner i 2020. Resultatet endte derimot med et minus på 1,9 millioner. 2021 har altså begynt sterkt og ifølge Tarjem nærmer seg Defero fjorårets omsetning allerede nå.

En medlemsvekst på cirka 10.000 personer i måneden bidrar til det. Målet er at over 200.000 personer skal bruke Defero til å kredittsjekke seg selv og få tilbud om hvordan de kan få billigere lån for årets utgang og være oppe i 500.000 medlemmer før 2023.

– Mesteparten av vår organiske vekst kommer fra folk som vil sjekke at den kredittdata som finnes om dem er riktig, forteller Tarjem.

Kredittdata på etterslep

Den data kundene kan se hos Defero, er den samme som bankene benytter når noen søker om lån i dag. Når lånesøknader automatiseres stadig mer, blir det enda viktigere at kredittinformasjonen er korrekt.

Det er den langt fra alltid. Særlig ikke på denne tiden av året, et par uker før skattemeldingen skal leveres. Ifølge Tarjem kan det ta opptil et halvt år før den informasjonen er oppdatert hos de tre store aktørene Creditsafe, Experian og Bisnode.

– Vi sender mye informasjon til kredittbyråene, fra våre medlemmer som gjør dem oppmerksomme på feil, sier Tarjem, som gjerne hadde sett at noen kunne utvikle en smartere og raskere måte å oppdatere kredittinformasjonen på.

Tross at kredittinformasjonen er inngangsporten til å ta Defero i bruk, er det ikke direkte derfra inntektene kommer. I tillegg til de relativt små abonnentsinntektene er det annonseinntekter for billigere boliglån, billån og refinansieringslån som pengene kommer fra.

En helt fersk avtale med Mybank om å hjelpe medlemmene med omstartlån når de har endt opp i økonomisk uføre, vil gi et nytt ben å stå på. Ifølge Tarjem har cirka ti prosent av Deferos medlemmer en aktiv betalingsanmerkning, som gjør at de står utenfor det vanlige lånemarkedet.

Lever på tilrettelagd markedsføring

Da kan det også komme godt med at Defero prøver å bygge en så detaljert markedsprofil som mulig basert på den informasjon som hentes og det som medlemmene deler av informasjon av egen økonomi.

I tillegg henter selskapet inn rentedata og matcher det med kredittscore, slik at medlemmene kan bli fortalt hvilken rente de kan forvente seg å få basert på kredittrisiko.

Ut fra dette prøver så selskapet å gjøre markedsføringen så rettet som mulig.

– Hver gang noen klikker seg videre hos oss, får vi penger fra annonsørene. Det blir omtrent som Facebook-annonsering. Vi sender bare trafikk, ikke søknader

Men dette høres jo ut som om dere i praksis konkurrerer med Horde, Dreams, Kredd og en lang rekke andre selskaper som ønsker å hjelpe folk med å få billigere lån?

– Vi kan nok ikke si noe annet enn at de er konkurrenter, sier Tarjem.

– Alt handler om å gi brukeren mest mulig innsikt. Bankene priser risiko. Vi gir deg argumentene til hvorfor banken skal gi lån til et visst rentenivå. Og vi har fått mange meldinger fra våre medlemmer at har fungert.