Det norske flagget vaier ved siden av EU sitt flagg på toppen av Grand Hotel i Oslo. Bildet er tatt i en annen sammenheng, da EU mottok fredsprisen i 2012.
Det norske flagget vaier ved siden av EU sitt flagg på toppen av Grand Hotel i Oslo. Bildet er tatt i en annen sammenheng, da EU mottok fredsprisen i 2012.

Forklart: Gamle EU-regler kan gi norsk venture ny fleksibilitet

En «gammel» EU-regel nærmer seg norsk lov. Det gir risikokapitalister nye muligheter.

Publisert

HVA SKJER? Den snart åtte år gamle EU-forordningen EuVECA gir rom for at flere «semiprofesjonelle» investorer kan plassere penger i venturefond. Nå prosesseres regelverket på Stortinget, og ventes vedtatt i juni.

HVORFOR SKAL JEG BRY MEG? En eventuell lovendring vil åpne for at norske forvaltere får tilgang til nye kapitalkilder og kan finansiere startups på en ny måte ved å yte lån.

I kjølvannet av finanskrisen i 2008, hadde bankene dårlig utlånsevne som følge av strengere kapitalkrav. Da startet en prosess for å kanalisere mer penger til små- og mellomstore bedrifter med færre enn 500 ansatte, utenfor børsen eller notert på et vekstmarked. På europeisk nivå ble dette EuVeca-regelverket vedtatt og iverksatt i 2013, og har blitt justert underveis.

Nå er regelverket også foreslått adoptert i sin helhet i Norge, og finanskomiteen på Stortinget har sluttet seg til det. Alt tyder på vedtak, kanskje allerede før sommerferien.

«Konsesjon light»

Selve strukturen i EuVeca-fond er langt enklere enn hva dagens regler krever. Blant annet slipper man konsesjon fra Finanstilsynet som forvalter av alternative investeringsfond; det holder å være en «registrert» forvalter.

Når det er sagt, kan ikke hvem som helst starte et slikt venturefond. Det er for eksempel krav til startkapital på 50.000 euro, tilsvarende en halv million kroner, og ledelsen må være «egnet». Det betyr at kompetanse og erfaring med denne typen virksomhet må være på plass. Advokat Markus Heistad omtalte under et nylig seminar med Norsk Venturekapitalforening (NVCA) denne typen tillatelse som «konsesjon light».

Ikke-proffer

Når det gjelder å hente penger, kan det bli vesentlig enklere for EuVeca-fond enn andre typer investeringsfond. Slike fond kan for eksempel markedsføres i samtlige EØS-land, og man kan henvende seg til ikke-profesjonelle investorer for kapital. Dette er ikke tilfelle for øvrige alternative investeringsfond, med mindre man har fått eksplisitt tillatelse til det.

Når det er sagt, er det også her noen tydelige krav som gjelder. For eksempel er minstetegningen i et slikt fond på 100.000 euro, tilsvarende én million kroner. Investorene som satser penger på slike fond må også bekrefte i et eget dokument at de er kjent med risikoen investeringen innebærer.

Da kan det også være greit å vite at regelverket ikke sier noe som helst om risikospredning i porteføljen.

Unntak for fintech

Det er også noen tydelige begrensninger i investeringsmandatet til EuVeca-fond. Et av særlig betydning for det norske økosystemet, er at porteføljeselskapene ikke kan operere i finansiell sektor, eksempelvis banker og verdipapirforetak.

En del fintech-selskaper havner fort i denne kategorien, da de ofte søker konsesjon som verdipapirforetak.

Kan investere i lån

I tillegg til å investere i aksjer, kan EuVeca-fond tilby lån. 30 prosent av kapitalen i et slike fond kan ytes som lån.

Dette skiller seg tydelig fra de generelle reglene i Norge, hvor det er et rettslig monopol på det som kalles finansieringsvirksomhet, herunder utlån og garantier. Kun banker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser har ellers lov til å drive med dette.

Riktignok kan fondet kun gi lån til selskaper de har andre investeringer i, men det er ingen nedre grense for eksempelvis aksjeposten fondet må sitte med. Et av få unntak i det generelle regelverket, er lån til selskaper i eget konsern, som vil si hvor fond sitter med over 50 prosent eierskap. Som EuVeca-fond kan man derimot gi lån til selskaper der man kun eier fem prosent, eksempelvis.

Det norske markedet

EuVeca-regelverket har jevnt over få begrensninger av betydning for eventuelle nye venturefond som vil satse i Norge, og således vil svært mange norske startups være aktuelle for denne typen fond.

Den største forskjellen ligger likevel i at disse fondene kan yte lån til sine porteføljeselskaper, uavhengig av hvor liten aksjepost de har.

Dessuten økes tilgangen til kapitalmarkedet kraftig, fordi venturefond av denne typen kan markedsføres til alle EØS-land. Terskelen for å markedsføre fondet for ikke-profesjonelle investorer, dog med store formuer, blir dessuten langt lavere enn tidligere.

Så gjenstår det å se om norske fondsforvaltere lar seg friste. Det er omtrent 340 såkalte EuVeca-fond i EU i dag. Nå finnes det en «first mover»-fordel, og, som alltid med den som er først ute, usikkerheten knyttet til det. Advokat Markus Heistad i BAHR påpekte i et nylig NVCA-seminar at det for eksempel er knyttet usikkerhet til Finanstilsynets holdning og saksbehandlingstid, siden ordningen enn så lenge er uprøvd i Norge.

Kilder: NVCA, BAHR, Innstilling fra finanskomiteen

Powered by Labrador CMS