Roger Slinning hadde alltid sett på seg selv som en "corporate guy". Han hadde vært i det samme selskapet i snart 30 år. Ja, egentlig kunne alt ha fortsatt slik, og den meritterte forsikringsveteranen kunne ridd inn i solnedgangen og omsider innkassert dobbelt gullklokke for lang og tro tjeneste. Hadde det ikke vært for en følelse som kom snikende da han passerte 50 år, tanken om å gjøre noe annet ble sterkere dag for dag.

– Jeg begynte å lure på hva jeg skulle gjøre når jeg ble stor, sier Slinning.

Middagsplaner

Vennen Rune Olsen Arneberg var seriegründer, og hadde tidligere forsøkt å få forsikringstoppen til å bli med på et par av sine oppstartsselskaper uten at han hadde fått napp. Under en middag hjemme hos Slinning var tonen med ett en annen, og plutselig var det ingen vei tilbake.

– Jeg hadde vært det samme stedet i 27 år, og kunne jo gått av med pensjon der. Jeg hadde forsøkt å innovere denne bransjen fra innsiden uten å få det til. Nå kunne jeg få muligheten til å bygge noe nytt ut mot kundene, forteller 54-åringen som ble gründer av forsikringsteknologiselskapet Digisure i det man i startupsammenheng vil si er godt voksen alder.

Forsikring for retail-kjemper

Han og Rune Olsen Arneberg ville utvikle det de kalte "insurance-as-a-service", der de skulle hjelpe store bedrifter utenfor forsikringsbransjen med å sette opp egne forsikringsløsnigner. En modell inspirert av Ica-konsernet i Sverige og Tesco i Sverige, der dagligvaregigantene hadde egne "forsikringsselskaper".

Slinning og Olsen Arneberg hadde begge sett at de tradisjonelle forsikringsaktørene slet med å fornye seg i takt med samfunnsutviklingen. De opplevde at det var mye flinke folk, men at systemene var tunge og krevende, med mye gammel legacy.

Gründerne var nå overbevist om at aktører utenfor bransjen kan gjøre en vel så god jobb som «forsikringsselskaper», bare de har teknologien og systemene som må til. Det var der startupen Digisure skulle komme inn med sin nye løsning, blant annet ved å bruke teknologi og automatisering til å få ned kostnadene rundt ressurskrevende skadeoppgjør. Slik skulle forsikring bli både bedre og billigere for sluttkundene.

Å leve med usikkerhet

- Du gikk jo fra noe trygt til noe utrygt?

- Ja, du kjenner virkelig at du lever. Før tikket det inn en hyggelig lønning hver måned. Når du starter opp noe nytt, tikker det ikke inn noe. Jeg har hatt flere lederjobber tidligere, men nå føler jeg et ekstra stort ansvar for alt og alle, både ansatte, investorer, kunder og partnere, sier Slinning om den nye tilværelsen som gründer.

Foruten at han startet en kiosk som 20-åring og etter en tid solgte denne, har ikke Slinning begitt seg ut på noen store gründereventyr hittil i livet.

– Hva slags reaksjoner fikk du fra de rundt deg?

– Flere mente jeg var tøff og modig. Det var applaus og mange heiet. Det var kanskje bare foreldrene mine som var litt bekymret, som spurte hvorfor jeg trengte å gjøre dette, jeg som hadde en så bra jobb. Selv har jeg aldri vært i tvil. Det er litt slik jeg er som type. Når jeg først har bestemt meg, da gjør jeg det. Det har ingen hensikt å se bakover.

Immun mot frykt

For Rune Olsen Arneberg er det annerledes, i og med at Digisure er hans femte oppstart. Han har rett og slett vanskeligheter med å forestille seg hvordan det ville vært å jobbe i et mer etablert selskap. De mange gründerreisene har etter hvert gjort ham ganske immun mot frykten for å feile. Han er blitt vant til det mange andre vil se på som å leve i en unntakstilstand.

– Det er utrolig mange oppturer og nedturer, og livet er tøft innimellom. Men etter hvert blir det bare mer og mer fag, og frykten blir mindre og mindre. Den eneste veien er opp – opp – opp, sier Olsen Arneberg.

Ikke alle selskapene han har startet har blitt like store suksesser, og han har hatt sin dose med dramatikk i bedriftsbyggingen. Selskapene lever imidlertid videre, og flere av dem er solgt.

Å orke en gang til

Det har mer vært et spørsmål om han virkelig orket å starte opp en gang til.

– Det er jo en ekstremt tøff opplevelse, det å starte. Noen spurte meg om jeg ikke hadde fått nok av dette livet. Men når vi først er i gang, så heier de.

– Merker du noen forskjell på deg selv, nå når du er inne i ditt femte selskap?

– Jeg merker dessverre av og til at jeg er blitt litt eldre. Det er litt mer slitsomt enn for 20 år siden å jobbe 16-timers-dager. Nå må jeg være flinkere til å prioritere, og ting må være mer planlagt.

Samtidig har barna blitt eldre og mer selvgående, noe som gjør den delen av gründerlivet lettere. Før var det tidlig opp og jobb frem til klokken 17, deretter noen timer med barna, før det var tid for å jobbe igjen frem til midnatt.

- Tenåringer er jo litt mer sånn at de er fornøyde så lenge de får penger, så det blir en annen hverdag nå, sier Olsen Arneberg.

Alder er også mangfold

Det kryr ikke av personer på 50+ blant gründerne i det urbane startupmiljøet. Samtidig har gråhårede menn i 50-åra blitt et slags symbol på en del av det som er vondt og vanskelig i næringslivet, på de som misbruker sin makt på bekostning av yngre, og særlig da kvinner. Slinning som gjennom yrkeslivet har vært opptatt av likestilling, og jobbet for å få flere kvinner inn i lederroller, synes det er litt sårt.

– Det er jo bra at man heier frem unge mennesker og særlig kvinner i næringslivet. Men må man virkelig stå på scenen og si at «nå er det nok gråhåra menn på 50 pluss»? Jeg mener jo at det ene ikke utelukker det andre, og at det er mangfoldet som er viktigst. Det må da gå an å heie på både unge kvinner og menn på over 50 år, uten at det blir feil, sier Slinning.

– Er du redd for at dette oppfattes som sutring fra en gruppe som har sittet med mye av makten i næringslivet?

– Ja, det er derfor jeg egentlig er livredd for å si det. Men jeg tror på åpenhet, og at vi må heie på alle.

Erfaring viktig for suksess

– Har dere opplevd at investorer eller andre er skeptisk fordi dere er eldre?

– Man vet jo ikke alltid helt hva folk tenker. Det kan godt være at det skjer, men ingen sier det direkte. Noen investorer har spurt meg om jeg orker å legge ut på en slik gründerreise en gang til. Selv håper jeg at jeg blir smartere for hvert selskap jeg starter, sier Arneberg.

Først og fremst opplever de at folk er positive til at de har tung bransjeerfaring. Digisure har valgt en strategi der de jobber med å lande 10 til 15 potensielle partnere blant noen av Norges største selskaper.

- For å få til dette må man få med seg styret og toppledelsen. Kommer du som en nyutdannet 23-åring uten nettverk og erfaring, blir det krevende å få i stand disse møtene. Som veteraner i bransjen kommer vi inn i det med en annen troverdighet, og kan rydde bort mye støy på veien, sier Slinning, som understreker at de samtidig har vært opptatt av å få inn ansatte med ulik bakgrunn, alder og kjønn i teamet, folk som kan utfylle hverandre.

Millioner til å gasse opp

Gründerne har også fått napp hos både investorene og Innovasjon Norge, som har likt det de har sett hos selskapet med tung bransjeerfaring. Selskapet fikk nylig 3,4 millioner kroner i tilskudd og lån fra Innovasjon Norge. I tillegg har de hatt en emisjon på 1,64 millioner kroner. Blant investorene i selskapet er Odd Johnny Winge og hans Illuminati og Stig Grimsgaard Andersen gjennom Accumulus. Til sammen har kapitalen gjort at de har kunnet kjøre opp tempoet gjennom denne vårens krisemåneder.

– Vi bestemte oss tidlig for å lene oss fremover og ikke bakover, heller møte krisen offensivt, sier Slinning, som er administrerende direktør.

De opplevde også at IT-utviklere som vanligvis er travle, plutselig hadde ledig kapasitet. Og det var derfor bare «å gire opp», noe som har gjort at de har tatt store steg i utviklingen de siste ukene.

Mindre naiv nå enn før

Det er ikke all erfaring som er gode erfaringer nødvendigvis. Og etter et par tiår med å bygge selskaper, har det blitt noen uvenner på veien også, for Olsen Arneberg.

– Noe som går utover tilliten?

– Jeg har møtt utrolig mange forskjellige mennesker, og kan jo ikke gjøre noe med historien min. Om folk liker meg eller ikke, får være opp til dem, men de fleste tar fortsatt telefonen om jeg ringer. Det mest sjokkerende for meg er hvordan noen mangler moral i forhold til penger og går langt for å få noen kroner ekstra.

Arneberg forteller at alle selskapene har overlevd, men at han har gått på noen smeller. Han var blant annet med å bygge opp Vardia forsikring, der aksjekursen stupte fra 20 kroner til 1 kroner i løpet av kort tid.

- Mange tapte mye penger, inkludert meg selv. Det er klart det var tøffe tak, og noen synes sikkert vi gjorde mye feil. Men jeg husker jeg fikk en epost fra en aksjonær da jeg sluttet, han takket for innsatsen og sa at jeg var en av de som forsøkte å ta vare på alle aksjonærene oppi alt dette.

– Har det du har vært gjennom også gjort deg mindre naiv?

– Ja, jeg er mye mindre naiv i møtet med andre, ja mistenksom, dessverre. Jeg lurer på hvilken agenda de har. Det er store penger og derfor en del ulver ute i dette markedet.

Automatiserer skadeoppgjørene

Målet er å bruke teknologien til å gjøre produktet bedre for sluttkunden, gjennom å effektivisere og digitalisere det som digitaliseres kan. Skadeoppgjørene skal i stor grad være automatiske, uten menneskelig kontakt. Så kan man heller bruke ressurser på de mer kompliserte sakene, som husbranner, trafikkulykker og andre alvorlige hendelser.

Forretningsmodellen baserer seg på at Digisure deler inntektene fra kundene med partneren.

– Store forsikringsselskaper tar gjerne hele verdikjeden, og har alt «in house». Vi deler det opp, ved å jobbe sammen disse store aktørene.

Konkurrentene der ute

– Modellen krever jo at dere selger inn to ting. Først at en aktør utenfor bransjen skal bli en forsikringsaktør. Så at de bruker Digisure som leverandør. Vanskelig?

– Det er jo et konseptuelt salg. Men flere av aktørene har vurdert å tilby forsikringer tidligere, men de har manglet teknologien, forsikringskompetansen og kapitalen til å gjøre det. Vi kan svare på dette.

– Hvilke konkurrenter har dere der ute?

– I Norge ser vi ingen reelle konkurrenter, og det er heller ingen i Skandinavia som driver med helt det samme. Men ute i Europa finner man noen flere. Blant annet tyske Element og Britiske Qover. Men det er få som har en identisk modell som oss, sier Slinning.

I første omgang starter de i Norge, med lansering i august. Deretter venter Sverige og Danmark.